Setter livet på spill opp Akerselva

Lyst til å oppleve naturen midt i byen? Ta en titt over Kjærlighetsbrua på Grünerløkka.

 

Sjøørret og laks, side om side, tett i tett. Noen har sår på ryggen. Hvite, soppbefengte flekker. De har slutta å spise. Mat er det siste de tenker på nå. De har kjempet seg motstrøms opp elva fra fjorden. Forbi Legevakten. Blå. Opp laksetrappa ved Nedre Foss, der til og med de minste kommer seg opp. De har fått gytedrakta på. Den er rødlig. De er så fulle av kjønnshormoner at kjeven har vokst kraftig og gitt dem underbitt. Det kommer godt med når de skal kjempe om de beste plassene.

Les også: Mosaikkmysteriet ved Akerselva

Inn fra havet

Naturlig vil de søke så høyt opp de kommer, men opp Øvrefossen på Grünerløkka kommer de ikke, selv om noen av de største prøver seg. Her under Kjærlighetsbrua, den med alle hengelåsene oppe ved Kunsthøgskolen, er det stopp.

– Hva er det egentlig som skjer i Akerselva nå?

– Når det kommer nok ferskvann fra Marka og ut i havet, vil fisk som skal gyte gå inn i elvene, forteller Bjørn Torp, daglig leder ved Oslomarkas fiskeadministrasjon (OFA).

Han forteller at det i Oslofjorden er flere elver som laks og sjøørret returnerer til, etter å ha vært på havbeite. I Akerselva kommer sjøørreten først, så laksen.

Dette er fisk som er født i elva for flere sesonger siden. De er blitt kjønnsmodne og kommer tilbake i «hjemelva».

– Og nå skal de gyte?

– Ja, nå er det forhåpentlig både hunner og hanner der, sier Torp.

Han forklarer at hunnen bruker halen til å lage gytegroper for å legge rogna i. Så kommer hannen og sprøyter melke over. Deretter graver de over den befruktede rognen i grusen – som klekkes en gang utpå nyåret.

Yngelen blir i elva i noen år, før den smoltifiseres, og to til fem år gammel vandrer den ut i havet. Etter noen vintre svømmer den kjønnsmodne fisken hjem igjen.

Saken fortsetter under bildet.

Laksen vender i stor grad tilbake til elvene der den ble født. Denne mekanismen kalles homing, og det er ennå ikke fullt ut forstått hvordan laksen greier å finne tilbake til sin barndoms elv, skriver Havforskningsinstituttet. Foto: Hilde Unosen

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Pausefisk

Jørgen Vågsether (35) har tatt seg en tur ut i lunsjpausen for å bedrive «laksespotting», som han kaller det.

– Her får du det panoramablikket og skikkelig oversikt over hva de driver med, sier Vågsether, mens han henger over kanten på Kjærlighetsbrua.

Fiskeentusiasten er mektig imponert over arbeidet til Oslo Fiskeadministrasjon.

– Tenk at vi har en vital, velfungerende lakseelv midt i Oslo by, det er ganske kult å gå ut av døra på jobb og føle at du er i naturen, sier Vågsether.

Han synes det er fascinerende å se dansen i elva.

– Her står de, helt utslitte av å stå imot strømmen, de har slutta å spise for lenge siden, og nå bruker de den siste energien på å forplante seg.

Les også: Her vil Lan ha badeplass midt i byen

Muterte kadavre

– Det er mange som ikke klarer seg, sier Bjørn Torp i fiskeadministrasjonen.

Han forklarer at gytingen tærer veldig på fisken. De har gått lenge uten å spise, og selve gyteprosessen er en stor påkjenning.

– På tampen av gyteperioden vil publikum oppleve å se noe død fisk i elva og noe fisk som er sterkt redusert. Det er helt naturlig.

Han legger til at publikum ikke må ta opp fisk de måtte finne i elva og bruke det til mat.

– Gytefisk er dårlig matfisk.

Eller som fiskeentusiast Jørgen Vågsether sier det:

– Da ligger det muterte kadavre nederst på løkka, skylt i land på elvebredden.

Les også: – Bolig er det minst sosialdemokratiske ved Norge (Dagsavisen+)