Ser ikke byen for bare trær

Av det aller første grøntregnskapet for Oslo går det nemlig fram at 47 prosent av byggesonen er grønn. Etter som det er de bebygde områdene som er undersøkt, er Marka følgelig ikke inkludert i denne andelen. Dette innebærer at det er 103 kvadratmeter med vegetasjon per innbygger per dags dato.

Les også: Rev vernet villa på Vålerenga – vil rive mer og bygge blokk

Alt med klorofyll

Grøntregnskapet som baserer seg på analyser av infrarøde ortofotoer (svært nøyaktige flyfoto) og regulerte grøntområder, er utarbeidet av Plan- og bygningsetaten på oppdrag fra byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG).

– Aller først, hva er omfattet av begrepet «vegetasjon»?

– Alt som inneholder klorofyll. Klorofyll framstår som rødt i den typen fotografier vi har benyttet, så dette er en svært presis måte å kartlegge vegetasjon på, svarer enhetsleder Kjersti Granum i Plan- og bygningsetaten.

De 47 grønne prosentene omfatter dermed alt fra de store naturområdene på Bygdøy, byens parker og de private villahagene, helt ned til gresskledte midtrabatter, enkelttrær i gatebildet og blomsterbed rundt om i byen. Kunstgressbaner er derimot ikke del av regnestykket, for den som måtte mistenke det.

– Hvorfor har du bedt om en slik kartlegging, byråd Marcussen?

– Oslos befolkning vokser og byrådet er opptatt av å passe på grøntområdene våre. De er viktige både for rekreasjon og folks helse, men også for å kunne ta vare på det biologiske mangfoldet, og med tanke på klimautfordringene. Meningen er å gjennomføre et grøntregnskap hvert fjerde år i forbindelse med revideringen av kommuneplanen. Det vil gi oss muligheten til å gripe inn hvis vi ser at byen blir mindre grønn, og følge opp med tiltak, som for eksempel ved å etablere nye grøntområder.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

– Viktig å ivareta hager

– Hvor stor andel av Oslo bør forbli dekket av vegetasjon?

– Jeg synes det bør ligge på det nivået vi har nå, svarer Marcussen.

Det kan vise seg å bli en krevende oppgave i en by med stadig flere innbyggere som trenger et sted å bo. Grøntregnskapet viser da også at det var en nedgang på 3 prosent i andelen dekket av vegetasjon, i den undersøkte perioden 2013-2017.

Granum opplyser at det til dels kan forklares med fortettingen som skjer blant annet i Oslos småhusområder, hvor grunneiere har rett til å utvikle eiendommene sine i tråd med småhusplanen.

– Det bygges jo noen nye hus i småhusområdene, men det er viktig å ivareta det vi kan i private hager og også trær av en viss størrelse, sier Marcussen om dette.

Samlet sett er omtrent 40 prosent av hovedstadens vegetasjon lokalisert i arealer avsatt til byggeformål. Plan- og bygningsetaten regner derfor med at det totale arealet med vegetasjon «vil bli noe redusert i årene som kommer som følge av ordinær byutvikling.»

Samtidig utgjør områdene som er regulert til grønne formål, 27 prosent av byggesonen i Oslo. Det innebærer at de er godt beskyttet mot utbygging, ifølge Granum. De siste fire årene har det vært en vekst i områdene regulert til grøntområder.

– Grønnest i Norden

– Vi ser en økning i planmessig sikrede grøntarealer på 4 prosent. Den store områdereguleringen for Gjersrud-Stensrud utgjør hoveddelen av økningen, men om vi tar den ut av statistikken, er det fortsatt en positiv vekst i regulert grøntareal på en kvart prosent, eller 75 dekar. Dette tilsvarer Sofienbergparken, som er 74 dekar, eller et område tilsvarende ti fotballbaner, opplyser Granum.

– Det er også slik at det i forbindelse med ny byutvikling kommer til nye parker, slik som Tiedemannsparken på Ensjø og Peer Gynt-Parken på Løren, fortsetter hun.

Det er 103 kvadratmeter med vegetasjon per innbygger i Oslo, og litt over 60 kvadratmeter er regulert til grøntarealer, påpeker Marcussen.

– Tall fra andre land viser at Oslo med det er Nordens grønneste hovedstad, påpeker hun.

Det var forskere fra Tyskland som konkluderte slik i fjor etter å ha analysert satellittdata, går det fram av fagrapporten fra Plan- og bygningsetaten om grøntregnskapet.

«Dette skyldes både de omkringliggende naturområdene, så vel som den finmaskede grønnstrukturen i selve byggesonen», heter det om dette i fagrapporten.

Grøntandelen

Her er oversikten som viser hvor mange prosent av Oslos bydeler som er dekket av vegetasjon. Store grønne områder slik som Frognerparken, Ekeberg og øyene i Indre Oslofjord er med på å trekke opp andelen i flere av bydelene.

Søndre Nordstrand: 59
Vestre Aker: 55
Østensjø: 51
Nordstrand: 51
Grorud: 50
Nordre Aker: 49
Ullern: 49
Stovner: 48
Frogner. 43
Alna: 39
Bjerke: 36
Gamle Oslo: 34
St. Hanshaugen: 33
Grünerløkka: 29
Sagene: 29
Sentrum: 16

Her er oversikten som viser hvor mange kvadratmeter vegetasjon det er per innbygger i bydelene. Store forskjeller i størrelsen på bydelene forklarer noe av ulikheten.

Sentrum: 257
Søndre Nordstrand: 230
Vestre Aker: 179
Nordstrand: 171
Ullern: 138
Nordre Aker: 129
Grorud: 123
Østensjø: 120
Stovner: 115
Alna: 106
Bjerke: 91
Frogner: 63
Gamle Oslo: 48
St. Hanshaugen: 31
Grünerløkka: 24
Sagene: 22