Rev vernet villa på Vålerenga – vil rive mer og bygge blokk

Gårdeier Hans Martin Skoglund rev unik trehusvilla etter årelang krangel med kommunen. Nå vil han også rive den bevaringsverdige murgården på samme adresse.

Hans Martin Skoglund, som er eier av Opplandgata 2 på Vålerenga, har kranglet med kommunen i årevis på grunn av manglende vedlikehold på eiendommene, en trevilla fra 1857 og en murgård fra 1901. Trehuset ble til slutt revet i 2014. Da hadde ikke Skoglund vedlikeholdt eiendommen på flere tiår. I rivingstillatelsen skrev plan- og bygningsetaten (PBE) at eier i flere år har unnlatt å følge opp kommunens pålegg om vedlikehold, og bevisst har latt bygget forfalle for at resultat skal bli riving.

I et møte mellom PBE, byråd for byutvikling og byantikvaren ble det enighet om at bevaringssaken var ansett som «tapt».

Skoglund ble bedt om å anlegge park på tomta, for at den skulle komme nærområdet til gode, og ikke fortsette å være et «sår» i gata.


Det ble gitt dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene på tomta, og eier Hans Martin Skoglund skulle opprette park for å unngå et «sår» i gata. Foto: Hilde Unosen

Les også: Rev 150 år gammelt trehus i Vålerenggata: – Som å ta ut fortanna av overkjeven

Vil ha blokk

Noe park ble det ikke. Tomta er gjerdet inn, og på det brakke jordstykket står et ensomt epletre – som naboene har plantet, og søppelskuret til murgården. Ni måneder etter at den 150 år gamle trehusvillaen var jevnet med jorda, kom en søknad fra Skoglund til PBE. Han vil bygge blokk. I et av forslagene vil han også ta murgården han eier med i dragsuget.

Skoglund søkte også i 2003 om reguleringsendring for å bygge boligblokk på tomta til den verneverdige trevillaen. Da ble forslaget avvist.


På dette skisseforslaget er murgården revet og erstattet med en blokk som er åtte etasjer på det hyeste. Tegning: Narud Stokke Wiig sivilarkitekter

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Fikk gebyr

Den siste søknaden fra Skoglund har ligget i bero siden 2016, da Skoglund ikke fulgte opp saken etter et dialogmøte med PBE og Byantikvaren. De stilte seg sterkt kritiske til forslaget. Siden den gang har det ikke skjedd noe i saken, før PBE på sensommeren sendte Skoglund et gebyr for avslutning av plansak. Da svarte Skoglund med å be om at saken blir gjenåpnet.

– Vår tilbakemelding da var at vi trengte en forpliktende fremdriftsplan. Den mottok vi 26. september. Så går saken videre derifra, sier Atle Jan Larsen, senior kommunikasjonsrådgiver i Plan- og bygningsetaten.

Fortvilet nabo

– Nå er han i gang igjen, fortviler Ingvild Smørvik, en av de nærmeste naboene til tomta. Hun og familien bor i et av de røde rekkehusene som grenser til Opplandgata 2.

– Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre for å slippe å bli muret inne bak en diger, stygg blokk. Borettslaget jeg bor i vil bli svært berørt av denne mastodonten han har planer om å smelle opp.

Smørvik forstår imidlertid at de måtte regne med at det skulle komme opp noe nytt på tomta.

– Men da så vi for oss et tilsvarende hus som det som sto der tidligere. En sveitservilla i Vålerenga-stil. Men dette?

Hun synes forslaget fra Skoglund er helt vanvittig.

Les også: Verneverdig villa på Skøyen i Oslo totalskadd i brann

Åtte etasjer

Det ligger strenge reguleringsbestemmelser på tomta i Opplandgata 2. Blant annet heter det at ved brann eller annen uopprettelig skade skal ny bebyggelse oppføres på samme sted med dokumentert utseende som før.

I planforslaget som Skoglund nå ønsker gjenopptatt, er det to skisserte forslag. Det ene er en fire etasjers blokk der trehusvillaen sto. Det andre forslaget omfatter å rive murgården ved siden av tomta for å bygge en boligblokk på opptil åtte etasjer på det høyeste. I dialogmøtet fra 2016 svarte PBE med at utnyttelsen av tomta var for høy, og at murgården har stor kulturhistorisk verdi, og bør bevares. De skrev også at tilstandsrapporten til gården konkluderer med at en rehabilitering med ombygging langt på vei kan forsvares ut fra en kostnadsmessig sammenligning med et nybygg. De ville fremme et eget alternativ med bevaring av bygget hvis Skoglund gikk videre med forslaget.

Do på gangen

Hva som skal søkes om nå, er derimot eier av Opplandgata 2, Hans Martin Skoglund, lite konkret om.

– Det skal jobbes med nye tegninger, så får vi se hva vi kan gjøre og ikke gjøre, sier Skoglund.

– Murgården, da, hva skjer med den?

– Den står jo der enda, men det er bare flaks med tanke på setningsskader og grunnforholdene.

– Kan du ikke vedlikeholde den?

– Det er do i oppgangen, og gården er helt foreldet. Jeg har prøvd å sette den i stand sånn at det går an å bo der, men det vil koste en formue å sette den ordentlig i stand. Det blir dyrere enn å bygge nytt.

Han er tydelig på at murgården må rives for at det skal bli noe av planene hans.

– Tomta er for liten til å bygge på, så da bortfaller hele greia. At boligbyggingen stopper opp i denne byen, det er ikke noe rart, mener Skoglund.


Trehusvillaen fra 1857, sånn den så ut i 2012. Tidlig i 2014 ble den til slutt revet. Foto: David Stenerud
 

Ville ha rekonstruksjon

– En trist dag, sa byantikvar Janne Wilberg til Aftenposten den gang trehusvillaen ble revet for fire år siden.

Da byantikvaren til slutt gikk med på riving av villaen, la de stor vekt på reguleringsbestemmelsene på tomta: «Eiendommen er regulert til spesialområde bevaring i reguleringsplan vedtatt i 1997. En oppfyllelse av reguleringsbestemmelsens paragraf 3 tredje ledd er imidlertid sterkt påkrevet. Ved brann eller annen uopprettelig skade skal ny bebyggelse oppføres på samme sted med dokumentert utseende som før». For å sikre dette, vil Byantikvaren sterkt fraråde at det gis rivetillatelse før det foreligger en godkjent rammetillatelse for nybygg».

De ble ikke hørt.

Dispensasjon til park

Plan og bygningsetaten krevde ikke nybygg.

På spørsmål om hvorfor ikke huseier fikk pålegg om å oppføre et nytt trehus, sånn som det står i reguleringsbestemmelsene på tomta, henviser kommunikasjonsrådgiver Atle Jan Larsen i PBE til saksgangen i saken.

Der står det blant annet at «nye bygg i gammel stil har ingen reel kulturhistorisk verdi og etaten kan ikke se at en rekonstruksjonen av det gamle bygget vil ha avgjørende betydning for det omkringliggende bygningsmiljøet».

Når det gjelder byantikvarens krav om en godkjent rammetillatelse før rivetillatelsen, skriver PBE følgende:

«Dette kravet vil i praksis ikke medføre en garanti for at et nybygg erstatter det eksisterende verneverdige bygget, da en rammetillatelse har en begrenset gyldighet på 3 år. Slik bygget fremstår i dag er det svært sjenerende for sine omgivelser, har ingen verdi for nærområde eller byen for øvrig og utgjør en fare for liv og helse dersom det blir stående». PBE ga dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene på tomta for at det skulle anlegges park i 2013. I 2014 kom søknaden fra Skoglund om boligblokk.

Gård i forfall

«Dersom planarbeidet i fortsettelsen innebærer riving av murgården vil Byantikvaren fremme et alternativt planforslag, og vurdere å be Riksantikvaren fremme innsigelse», skrev byantikvaren i en uttalelse til søknaden i 2015.

– Murgården i Opplandgata 2 står på gul liste som bevaringsverdig. Det er en velbevart murgård, med et vedlikeholdsetterslep, sier byantikvar Hogne Langset, avdelingsleder i Oslo øst til Dagsavisen i dag.

– Hva skjer hvis eier går videre med ønske om å rive murgården?

– Hvis det kommer en rivesøknad på gården vil byantikvaren be om et midlertidig forbud mot tiltak, for å regulere den til bevaring. Vi kommer til å gå inn for at bygården skal tas vare på, og at eier må vedlikeholde den, sier Langset.

– Men hva hvis han bare lar den forfalle, har den ikke noe vern?

– Byantikvaren vil kunne anmode om at bygget blir vedlikeholdt, men det er plan- og bygningsetaten som har myndighet etter plan- og bygningsloven, og kan gi pålegg.

Hans Martin Skoglund fikk senest i 2005 varsel om pålegg på vedlikehold på murgården. Etter en klagerunde hos Fylkesmannen ble vedlikeholdsarbeidene igangsatt og ferdigstilt i 2006.

Les også: Beboerne fortviler: Hel gate med hus fra 1800-tallet skal rives

År med problemer

At murgården i Opplandgata 2 er bevaringsverdig, imponerer ikke Skoglund.

– Når du sier det ordet reiser håra seg på armene her. Det er det mest idiotiske jeg vet om. Helt kokkelimonke.

– Du har tidligere blitt kritisert for å la den gamle trehusvillaen stå og forfalle, før den til slutt måtte rives?

– Det er bare tull alt sammen. Den var kondemnabel. Pill råtten. Nå kunne det stått en ny fin blokk der i stedet. I stedet har det vært problemer i 20 år, avslutter Skoglund.


Den fireetasjers murgården fra 1901 representerer et eksempel på murtvangen som reiste seg da bygrensen flyttet seg og Vålerenga ble innlemmet i byen. Foto: Hilde Unosen
 

Fakta om murgården i Opplandsgate 2


Murgården, sammen med trevillaen som ble revet, viser på samme adresse to ulike tidssjikt i bydelens historie.

Bygningen ble oppført i 1901 etter tegninger av arkitekt W. Darger.

Murgården er en av de mest intakte i Oslo, med et detaljnivå som ellers er nesten totalt forsvunnet.

Gården har stor historiefortellende verdi som et uttrykk for den planlagte bebyggelsen i kvartalet i 1890-årene, men den var den eneste som kom til utførelse etter at byggemarkedet kollapset som følge av Kristiania-krakket.

Kilde: Byantikvaren