Lenge var protestene mot deponi for gruveavfall i Førdefjorden, begrenset til politiske aksjoner, slik som den Natur og Ungdom arrangerte utenfor Stortinget i mai. Nå har motstanderne tydd til både ESA og Juss-Buss, for å få gjennomslag for sitt syn om at fjorden må bevares som der er i dag. FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX

– Redd miljøet med jussen

Politikerne har ikke vist seg tilliten verdig. Nå må jussen tas i bruk for å vinne miljøkampene i Norge, mener fagfolk og miljøvernere.

– Norge har sakket akterut når det gjelder å bruke domstolene til å ivareta miljøverdier, konstaterer Ole Kristian Fauchald, professor i miljørett ved Universitetet i Oslo.

Han mener det er behov for reformer slik at rettsvesenet får en mer aktiv rolle i miljøsaker.

– Andre land har bedre muligheter for uavhengig etterprøving av myndighetenes avgjørelser. I Norge er vi i praksis stort sett avhengige av klage til overordnet forvaltningsorgan, og da blir avgjørelsene veldig ofte de samme som avgjørelsene i underordnede organer, påpeker Fauchald.

LES OGSÅ: – Påvirker ikke utslippene

– Miljøet må vike

– Vi bør benytte juridiske virkemidler mer aktivt for å beskytte miljøet og vedlikeholde politiske seire vi har oppnådd, anbefaler Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.

Han mener miljøretten i Norge i dag i altfor stor grad er preget og påvirket av politisk skjønn.

– Staten Norge tar ikke miljøet på alvor, sier Mathias Stang, medlem av den nyopprettede miljørettsgruppa til Juss-Buss.

– Hensynet til miljøet må ofte vike for ønsket om å utvinne ressurser, økonomisk gevinst og gjennomføringen av store prosjekter. Det er et paradoks at det er overnasjonale domstoler som må fatte vedtak som er til beste for Norge og norske innbyggere, og ikke Norge selv, fortsetter han.

LES OGSÅ: Krever strakstiltak mot luftforurensning

Handler etter dom

Det Stang sikter til er dommen mot Norge i EFTA-domstolen, for omfattende brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv i flere norske byer.

– Vi tar dommen til etterretning og har allerede iverksatt flere tiltak, uttalte klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til Dagsavisen 3. oktober.

– Det er trist at det måtte gå så langt, var kommentaren til Bo Gleditsch, assisterende generalsekretær i Astma- og allergiforbundet.

En klage fra nettopp Astma- og allergiforbundet til EFTAs overvåkingsorgan ESA høsten 2011, var bakgrunnen for at Norge ble dømt. Da hadde Astma- og allergiforbundet i lengre tid forgjeves forsøkt å få norske myndigheter til å gjøre noe med den helsefarlige luftkvaliteten.

– Tidligere og nåværende regjering har ikke tatt oss på alvor. Da måtte vi gå veien om domstolen, påpekte Gleditsch.

Gransker gruveplaner

Også andre her til lands setter nå sin lit til EFTA-domstolen. I mai ble det kjent at en rekke organisasjoner har klagd regjeringens ja til gruvedrift i Førdefjorden, inn for ESA. Klagerne mener det planlagte deponiet for gruveavfall er i strid med EUs vanndirektiv.

Også den nye miljørettsgruppa til Juss-Buss er blitt involvert i denne saken.

– Vi er blitt kontaktet av ulike aktører som ønsker at vi skal se på bruken av naturressurser i forbindelse med gruvedriften, især behovet for å ta ut ferskvann fra omgivelsene, forteller Stang.

– Hvorfor har Juss-Buss opprettet en egen miljørettsgruppe nå?

– Helt siden 1971 har Juss-Buss stått opp for enkeltmennesker som ikke har ressurser til å tale sin egen sak. Da vi nylig skulle se på nye rettsområder vi kunne engasjere oss i, så vi at miljøretten var et område hvor rettssikkerheten virkelig svikter, svarer Stang.

I fjor behandlet Juss-Buss 5.725 saker. Stang er overbevist om en stor økning i antallet henvendelser etter at også miljø er blitt et tema for jusstudentene.

– Vi vil gi folk et juridisk verktøy slik at de kan hevde sin rett overfor myndighetene i miljøsaker, klargjør Stang.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

– Bruker ikke lovene

Nikolai K. Winge, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tror Juss-Buss kan bli en viktig stemme for miljøets rettigheter.

– All den tid myndighetene ikke evner å ta tilstrekkelig miljøhensyn må noen snakke på vegne av miljøet, sier han.

Miljøkampen har så langt vært preget av politisk arbeid og svært lite juss, påpeker Stang.

– Miljøorganisasjonene har på mange måter undervurdert det juridiske aspektet i miljøkampen, og har forsøkt å endre ved politiske virkemidler. Noen ganger fungerer dette, men vi ser også at mange kommer til kort når politikerne har bestemt seg for noe.

– Hvordan er lovverket?

– Vi har en sterk lovgivning i naturmangfoldloven og forurensningsloven, og grunnloven sier veldig klare ting om bærekraftig utvikling. Men så langt har ikke politikerne vist stor vilje til å bruke disse lovene.

LES OGSÅ: Hagen avviser advarsler om farlig luft