Det er gode tider for pizzaelskere i hovedstaden. De siste årene har sted etter sted meldt seg på i kampen om en plass i byens pizzatoppsjikt. Et av de ferskeste av dem er Girotondo, som åpnet dørene for noen måneder siden i nyoppussede Youngskvartalet, på hjørnet av Torggata og Youngs gate.
Ryktene om Girotondo som et sted for et raskt og godt måltid, har for lengst nådd Byløvene, satt ut av velbevandrede pizzaelskere. Det er derfor ikke uten en viss forventning vi tar plass ved et av langbordene inne hos Girotondo.
Kan det virkelig være så bra som ryktene vil ha det til?
Det er pizza som gjelder på menyen hos Girotondo, men stedet kan også skilte med et knippe klassiske «antipasti». Byløvene lar seg lokke til å prøve stedets «Caprese de bufala». Den bestilles sammen med en smak av husets rødvin, en Dovitia Dolcetto d’Alba, fra Piemonte nord i Italia.
Vi har snart en stor og saftig bøffelmozarella på bordet, omkranset av små tomater fulle av sødme. Det kan ikke slå feil, noe det heller ikke gjør. Møtet mellom mozzarella og tomat er en uslåelig klassiker som hos Girotondo kommer med en raus smakebit av stedets pizzabunn, toppet med olivenolje og rosmarin, og servert med aioli.
Bunnen faller i smak. Den er akkurat så sprø og luftig som en god pizzabunn skal være, og smaker svært godt.
– Dette lover riktig bra, slår en sulten og fornøyd byløve fast.
Pizzamenyen hos Girotondo består av 15 ulike pizzaer, deriblant flere velkjente klassikere.
Byløvene har pekt seg ut to. Først ute er en «Infuocata» toppet med tomat, den italienske fåreosten pecorino, rødløk, chili og en sterk italiensk salami calabrese. Nummer to er en «Contadina», toppet med mozzarella, salciccia, sopp og paprika.
Mens forretten kom raskt til bordet er alt annet tilfelle med pizzaene. Det skal gå nærmere tre kvarter før byløvene har to rykende varme pizza foran seg på bordet. På den tida har nabogjestene rukket å bestille, spise opp, betale og forlate stedet. Det ene minuttet vår dyktige, men travle, servitør varslet at det skulle ta før pizzaen kom til bordet, er blitt til ti.
– Det kom sent, men det kom utvilsomt godt.
Byløven har tatt et godt stykke av stedets «Infuocata». Tomatsausen er ypperlig og møtet mellom fåreosten, chili og den sterke salamien gjør at pizzaen sparker bra fra seg.
Så hva med stedets «Contadina»? Den inneholder svært gode smaker, det balanserer fint, byløvene er skjønt enige om at det er en riktig god pizza, men at den samtidig blir litt tam.
Mens byløvene studerer dessertmenyen dekkes resten av langbordet til et større selskap på til sammen tolv personer.
– Dette kan bli trangt, slår byløven fast og lar blikket vandre fra stedets «Panna Cotta» til «Torta Moretta», en sjokoladekake med ricotta, fylt med sjokolade og krem.
Byløvene bestemmer seg for en «Torta Moretta». Det blir med tanken. Langbordet fylles opp, og det blir åpenbart at servitøren har vært vel optimistisk da hun dekket på til 12 personer ved siden av byløvene. Vi ber derfor om regningen og forlater stedet.
Dessertene ser riktig gode ut på papiret. Hadde det ikke tatt så lang tid å få pizzaene kunne vi kanskje også ha rukket å smake på herligheten.
Ting kan gå raskere hos Girotondo, og vi kunne fått beskjed om at det kunne bli trangt om tid og rom for dessert.
Et solid pizzahåndverk gjør uansett at stedet har tatt plass blant byens beste pizzarestauranter.