På én skole stemte bare 17 prosent: – Et demokratisk problem

Ungdommen har talt: Årets skolevalg ble et triumftog for høyresida og en tragedie for partiene til venstre for midten. «Vi kan erklære generasjon Greta Thunberg død», sa Unge Høyre-leder Ola Svenneby, og Tiktok-Høyre har etablert seg som favoritter for landets videregåendeelever.

I Oslo er tallene litt mindre klare: Høyre får 24,4 prosent og blir klart største parti. Deretter kommer Ap med 17,1 prosent, SV med 16,4 og Venstre og Frp med henholdsvis 11,2 og 11 blank. Også i hovedstaden er det et ørlite høyresideflertall.

Men det var langt færre som stemte enn vanlig. Tradisjonelt er det rundt 80 prosent av elevene på videregående skole som stemmer ved skolevalg i Oslo.

I år var det bare 68,8 prosent. På den store østkantskolen F21 på Helsfyr stemte bare 17,1 prosent av elevene. Også på blant annet Nydalen, Hellerud og Kongshavn var det godt under halvparten av elevene som avla stemme. Dette viser tall fra Sikt.

Lavest i øst

Dagsavisens regnestykke viser at på sentrumsskolene stemte rundt 72 prosent. I Oslo vest stemte over 75 prosent, mens på østkantskolene ligger tallet på rundt 61 prosent.

Også i forhåndsvalget er det samme en klar trend: Folk har stemt mer i vest enn i øst.

– Det er som i valget generelt. Det er høy deltakelse i sentrum og vest og lavt på østkanten, sier leder i AUF i Oslo, Emre Gjul-Jensrud.

– Det er jo veldig dumt. Det å ikke stemme går i arv. Jeg mener det er et demokratisk problem at deltakelsen er så lav der, sier han.

Samtidig mener han tallene viser at valgkampen nå handler om å få folk til å faktisk gå til valglokalene.

– Hvis vi får folk til å stemme kommer vi til å vinne kommunevalget, sier han.

[ Borgerlig dominans under årets skolevalg ]

Varierende opplegg

Skolene bestemmer selv opplegget for både skoledebatten og selve valget. Noen skoler lar elevene selv velge om de følger debatten, mens på andre er det obligatorisk. Noen skoler har også satt av tid til når hver enkelt klasse skal stemme, mens andre bare velger en dag og lar elevene stemme når de vil.

Emre Gjul-Jensrud i AUF i Oslo er ikke overrasket over at det er lave tall på enkelte skoler. Han forteller at skoledebatten på F21 for eksempel, samlet knapt 200 av skolens over 700 elever. Og at avstemningen varte en hel dag i kantina. Hans inntrykk er at sentrums- og vestkantskolene oftere har bedre gjennomførte opplegg.

– Noen østkantskoler gjør det veldig bra og tar det alvorlig. Men jevnt over tas det mer på alvor i sentrum og på vestkanten, ifølge Gjul-Jensrud.

– Der man gjør det bra går man klassevis og stemmer skikkelig, sier han.

Også lederen for Oslo Unge Høyre rapporterer om varierende opplegg fra skole til skole.

– På de skolene der man ser høyere oppslutning har det vært greit. Jeg tror ikke at det er at man ikke prøver, men det er kanskje noen som vet bedre hvordan man skal gjøre det, sier Elisabeth Tangen, som det siste året har vært leder i Høyres ungdomsorganisasjon i Oslo.

– Jeg synes tallene på F21 er veldig synd. Særlig hvis det gjenspeiler seg i de som faktisk kan stemme ved kommunevalget også. Ikke bare gjør det at unge er mindre hørt, men da blir jo alle andre mer hørt, sier hun.

– Hvis jeg ikke stemmer, betyr det mindre hvordan 20 år gamle jenter som bor på Grünerløkka har det, sier hun.

– På F21 hadde de bare valget i kantina, virket det som. Men på KG gikk alle inn i gymsalen når man skulle stemme, sier hun.

[ Her er Høyres liste: Dette skal de gjøre den første uka i byråd ]

Snakk om egen politikk

Begge de to ungdomspartilederne har klare ideer om hva som må gjøres for å få opp antallet stemmer i skolevalgene.

– Jeg ville sørga for at alle elevene får se debatten. Og at man stemmer klassevis, sier Emre Gjul-Jensrud i AUF.

Han ønsker også at avstemningene skal være samme dag eller dagen etter debatten, og forteller at enkelte steder går det opptil ti dager fra skoledebatten til skolevalgene.

– Det aller første er at skolene må involvere seg litt mer, sier Elisabeth Tangen i Unge Høyre.

– Så tror jeg at partiene åpenbart må gjøre som Høyre har gjort i år. Vi må snakke om egen politikk. Da tror jeg det gir litt mer mening å stemme, sier hun.

[ Advokat om SV, Ap, Venstre og Høyres Facebook-annonser: – Ulovlig ]

Applaus til hun som kritiserte panelet

– Jeg synes jo ikke det er noe stas, sier Linn-Siri Jensen, rektor på Nydalen Videregående Skole i Oslo.

Hun forteller at stemmetallene ved hennes skole har falt fra 89 prosent for seks år siden, til bare 37 prosent ved årets valg. Skolen har over 900 elever.

– Vi har ikke organisert tvungen stemmeavgivning. Det er vi forsiktig med, sier Jensen.

På skolen var det papirvalg, som var åpent hele dagen, så elevene kunne stemme når de hadde tid. Såframt de hadde legitimasjon i orden.

– Jeg tenker at tilretteleggingen har vært god nok, sier hun.

Likevel trekker hun fram en hendelse fra skoledebatten, som kan gi en pekepinn om hvorfor så få elever ved skolen stemte.

– En elev reiste seg opp og ga kraftig kritikk til panelet. Hun sa de bare hakket på hverandre og at hun hadde lært lite. Hun fikk den aller største applausen, forteller rektoren.

– Valgdebatten er helt fri, der diskuterer partiene det de vil. Men vi er ikke helt sikre på om den traff våre elever. Det er det vi tenker på akkurat nå, sier hun.

Likevel vil skolen nå evaluere valget og se om de kan gjøre noe for å få opp tallene til neste gang.

– Vi får se på det og snakke litt med elevene, sier Linn-Siri Jensen.

På den skolen som fikk aller dårligst valgdeltakelse, Fyrstikkalleen skole på Helsfyr, rapporterer rektor Jan Ljøner om dårlig planlegging og et helt klassetrinn som var på tur da valget ble avholdt.

– Ingen på VG1 fikk stemt. Ser i ettertid at valgfunksjonærene var for strenge på legitimasjon, skriver Ljøner i en melding til Dagsavisen.

[ Krangler om bompengenavn: Frykter at folk stemmer feil ]

Lei av bajas-konkurranse

Også Elisabeth Tangen peker på innholdet i skoledebattene som en årsak, i hvert fall til at Unge Høyre har gjort det såpass bra.

– Jeg tror folk er lei av at skolevalgene er en bajas-konkurranse, sier Tangen.

– Vi har valgt å snakke om vår politikk og forklare den. Det er jo mye lettere å angripe andre, sier hun.

Tangen mener det på noen skoler har blitt debatter hvor man nesten ikke har snakket om politikk, men bare slengt kallenavn etter hverandre.

– Vi skal være de som svarer det ut og faktisk forklare politikken. Det har funka, vi har gått opp der vi tradisjonelt ikke gjør det veldig bra. Nå er Foss en grei skole for Høyre, og den er blodrød, tradisjonelt, sier hun.

Emre Gjul-Jensrud på sin side er ikke helt misfornøyd med AUF i Oslos innsats heller.

– Det var en måling i sommer hvor Arbeiderpartiets oppslutning blant unge var på bare 10 prosent. Da synes jeg jo 17 prosent er et ganske godt resultat, sier han.

Kilde: Sikt

PS: Folkets Parti, som ved forrige kommunevalg fikk fire mandater i Oslo bystyre, har knapt fått stemmer i skolevalgene. Bare 0,2 prosent stemte FP. Hovedutfordrer Partiet Mot Bompenger, derimot, fikk 1,2 prosent. Ellers er det største partiet i «Andre»-søylen det høyreekstreme enmannspartiet Alliansen. De fikk 2,7 prosent av stemmene.

[ Dagsavisen følger Oslo-fotballen. Hør «Trikkeligaen» der du finner podkaster. ]

[ Stemmevekst i vest og nedgang i øst: – Et så stort problem at vi ikke kan ignorere det ]