Borgerlig dominans under årets skolevalg - Ap gikk mest tilbake

Tirsdag ble resultatene fra årets skolevalg klare. Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – har lagt fram tall som viser at skoleelever helst vil at høyresiden skal styre landet. Høyre og Frp har til sammen 41,4 prosent oppslutning, og kunne i teorien ha dannet flertall med Venstre.

Frp er det partiet som har økt mest siden skolevalget i 2019, med 11,4 prosentpoeng. Samtidig har Ap gått tilbake 9,5 prosentpoeng, og har blitt passert av nettopp Frp og Høyre.

Dette er første gang siden 2013 at Ap ikke er det største partiet under skolevalget.

Slik stemte skoleelevene i år:

Ap: – Må bli bedre

Kjersti Stenseng, partisekretær i Ap, sier hun ikke er overrasket over det dårlige resultatet til partiet under årets skolevalg.

– Vi har hatt dårlige målinger blant yngre over en periode nå. At det gjenspeiles i skolevalget er ikke overraskende, sier hun til Dagsavisen.

Stenseng skryter av innsatsen til AUF-medlemmene i år, til tross for det dårlige valgresultatet, og sier partiet nå skal brette opp ermene fram mot kommunestyre- og fylkestingsvalget den 11. september.

– Vi skulle veldig gjerne ha sett at vi havnet høyere. Vi har hatt bra resultater under skolevalg tidligere. Dette viser at vi må nå bedre fram med politikk som er viktig for unge og førstegangsvelgere. Nå skal vi jobbe knallhardt for at valgresultatet på mandag blir enda høyere enn dette, sier hun.

Statsminister Jonas Gahr Støre mener den lave Ap-oppslutningen blant landets skoleelever er en tankevekker.

– Jeg syns dette er en skikkelig påminnelse om politikkens alvor, og om at høyresiden har denne sterke posisjonen. Dette må vi bruke tiden på argumentere mot og kjempe mot, sier han til VG.

Støre var til stede på AUFs valgvake i Oslo tirsdag kveld da resultatene fra skolevalget kom. Der benyttet han anledningen til å gratulere valgvinneren Høyre. Samtidig ser han fremover mot det kommende kommunestyre- og fylkestingsvalget.

– Det er en høyrevind blant unge i dette skolevalget, men så er valget på mandag, sa statsministeren ifølge NRK.

Kan gi en vitaminboost

Statsviter Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) mener skolevalgene kan være en god pekepinn for partiene.

– Skolevalgene kan ofte vise hvilken vei valgvinden blåser, selv om oppslutningen om de ulike partiene i skolevalget blir forskjellig fra det egentlige valget, sier Saglie til Dagsavisen.

– Det vil gjerne være sånn at de partiene som har framgang i skolevalgene, ofte får framgang i det egentlige valget. Det samme gjelder ved tilbakegang, sier han.

Et godt skolevalgresultat kan dessuten gi en boost og en vitamininnsprøyting for moderpartiet de siste, viktige dagene før valgdagen.

– Et bra resultat i skolevalget skaper god stemning og optimisme i et parti i innspurten av en valgkamp. Det gjør noe med humøret til de som er ute og driver valgkamp for partiet, mener Saglie.

---

Endring fra skolevalget i 2019

• Frp: +11,4
• Høyre: +8,9
• SV: +1,3
• INP: +1,0 (nye i år)
• Alliansen: +0,8
• Venstre: -0,7
• Senterpartiet: -2,0
• Rødt: -2,3
• MDG: -7,1
• Ap: -9,5

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør og Utdanningsdirektoratet

---

Følger trender

I år var det 391 skoler som hadde meldt seg på for å gjennomføre skolevalg. 368 meldte inn resultatet innen fristen tirsdag.

Første gang det ble avholdt skolevalg nasjonalt, var i 1989. Da ble Frp det største partiet med 22,6 prosent oppslutning.

– Det mest karakteristiske ved skolevalgene er at de gjerne følger hovedtrendene som er i tiden, slik som nå, en misnøye med regjeringspartiene, sier valgforsker Svein Erik Tuastad, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

– Det varierer om trenden er venstrevridd eller høyrevridd, men ungdommen påvirkes av de generelle trendene i valgkampen. Tidligere, på 1980- og 1990-tallet, var det slik at ungdom gjerne stemte mer på fløypartiene enn voksne velgere. De stemte gjerne på partier som SV og Frp. De siste årene har de unge blitt mer moderate. Men fortsatt stemmer unge mer på miljøpartier som MDG og Venstre, uttalte Tuastad før årets resultater ble klare.

MDG gikk tilbake hele 7,1 prosentpoeng i år. I 2019 var de det tredje største partiet under skolevalget. Siden da har de altså blitt forbigått av Senterpartiet, Venstre, SV og Frp.

Ut med det grønne

Ola Svenneby, leder i Unge Høyre, tror unge har begynt å gå litt lei av den grønne bølgen i politikken.

– Vi får vel for det første god drahjelp av en historisk upopulær regjeringen, men jeg tror også det er en konservativ slagside blant elevene – en motreaksjon mot Greta Thunberg-generasjonen som var for fire år siden, sier han til NRK.

Ifølge NTB har Høyre aldri vært størst på skolevalgene før kommune- og fylkestingsvalg.

– Det er lenge siden vi har vunnet et skolevalg, for vi har vært det seriøse partiet, ikke det lettvinte partiet. Men nå når vi har vunnet, tror jeg det er en viktig indikasjon på at veldig mange i mange kommuner mener det er tid for et skifte fra et rødgrønt styre til et borgerlig ledet styre, sa partileder Erna Solberg til Unge Høyres valgvake, ifølge NTB.

Nesten 140 000 elever har avgitt stemme i år, og valgdeltakelsen ligger på 76,3 prosent.

– Jeg er glad for at så mange skoler bruker skolevalget som en arena for å øke elevenes demokratiforståelse. Her får de øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet, sier divisjonsdirektør Bjørn Lescher-Nuland i Utdanningsdirektoratet.

---

Dette er skolevalg

• I alt 391 videregående skoler var påmeldt årets skolevalg, ifølge Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Elevene kunne stemme på partier som stiller list i det fylket de er bosatt i.
• Norge har arrangert skolevalg siden 1989, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Valget er en arena for demokratiopplæring, der elevene selv kan delta aktivt i politiske diskusjoner.
• Skolevalgene er også et slags prøvevalg for stortingsvalg, sametingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg. Det drives valgkamp på skolene, der ungdomspartiene deltar med debatter og valgtorg.
• Fram til 13. september kan det komme mindre endringer i resultatet for 2023, ettersom Sikt kommer til å åpne for at skoler kan etterregistrere og korrigere eventuelle feil i innmeldt resultat. Dette får ifølge Sikt minimal innvirkning på det nasjonale resultatet, men det kan bli mindre endringer på skole- og kommunenivå.

---