Storbrannen som moderniserte Christiania

Natta til 14. april 1858 begynte det å brenne i et snekkerverksted i Dronningens gate 21. Trehusene sto tett, og høy og halm ga ilden skikkelig næring. Da flammene slo gjennom taket fikk tilfeldig forbipasserende varslet beboerne som med nød og neppe klarte å komme ut, flere på taket. Brannen spredte seg i rekordfart, det samme gjorde panikken. Finansdepartementet gjorde en voldsom innsats med å flytte statsobligasjoner og protokoller fra departementsgården i Prinsens gate. Deichmanske bibliotek som var innlosjert i den gamle borgerskolen i Kongens gate flyttet samlingen i ekspressfart.

Et moderne brannvesen ble vedtatt av bystyret i 1860 og virksomt fra 1. januar 1861 som resultat av storbrannen i 1858. Brannmenn med hest og kjerre utenfor Grünerløkka brannstasjon. (J. David, Oslo byarkiv )

Femten år gamle Yngvar Nielsen våknet klokka sju og sto opp til en dag der alt var endret. Han gikk hjemmefra i Maltheby nedover Akersgata: «Røgmasserne dækkede Hmmelen. Her var selv den sidste Tvivl afvist. Byen brændte, som kanske aldrig før. Fra Vor Frelsers Kirketaarn lød regelmæssig klemtende, dumpe Klokkeslag, som sendte du udover den By, som nu var helt vaagen, at Ilden fremdeles var i Arbeide. Jo længere jeg kom nedover Akersgaden, desto flere Folk, alle optagne af den ene Tanke, vendt mod de frygtelige Flammer, hvor langt de skulde naa. Jeg bøiede nedover Grænsen og saa Livet og Forvirringen paa Stortorvet. Overalt var Folk forberedt paa, at deres Hjem inden Aften kunde være lagt i Aske». Vest fra Grensen sto husene i full fyr. Framme på Katedralskolen fikk han beskjed om skolen var stengt. Frivillige hjelpere sprang overalt, og noen sjauere forsynte seg også grådig med sjampanje fra et av byens finere vinlagre.

Brannvakta ble oppført i 1854-1856 i tilknytning til Basarene og overlevde så vidt brannen i 1858. Tårnet ble brukt til å tørke brannslanger. Bildet viser krysset Karl Johans gate - Kirkegata med Brannvakta, Narvesens tårnkiosk og Domkirkeparken bak. Domkirken fikk sitt nye tårn i 1850. — Krysset Karl Johans gate - Kirkegata med Brannvakten, Narvesens tårnkiosk og Domkirkeparken bak. Hest og kjerre, spaserende. Postkort 509. (Küenholdt A.S.)

41 bygårder tatt av ilden

Ilden herjet hele dagen, og ga seg først etter fjorten timer. 41 bygårder var revet vekk av ilden i kvartalene mellom Kongens gate, Karl Johans gate (daværende Østre gate), Dronningens gate og Prinsens gate ble. Området vest for Basarene sto igjen som en skrekkelig ruinpark. Tusen mennesker i byens beste kvartaler ble husville. Verdier for en million specidaler ble regnet for tapt. To av redningsmannskapet døde i flammehavet.

Bildet er tatt fra Departementet og viser hvordan brannen ble stoppet like ved domkirka. Bildet er fra et album som tilhørte dronning Louise og kong Karl IV (Carl XV). (Mathias Hansen, Nasjonalbiblioteket)

Brannkatastrofen avdekket store mangler med det frivillige borgerbrannkorpset. Vannrørene i tre fra 1600-tallet var råtne, lakk og hadde ikke nok trykk til vannsprøytene som var plassert rundt i 21 bygårder. Morgenbladet kritiserte den frivillige ordningen og ikke minst branndirektøren: «Hvordan kan man vente at en privat forretningsmand skal besidde noen særkyndighed i mechanik, brandtaktik eller kommando?» Avisa krevde at gjenoppbygginga av byen skjedde ut fra en ny reguleringsplan inspirert av den samtidige reguleringen av Paris for å hindre framtidige branner. Aftenbladet derimot kritiserte Morgenbladet for å være en pasient som led av storhetsvanvidd.

] Branntårnet og basarhallene ved Kirkeristen. Karl Johan går som et skarpt skille mellom brannruiner og byggene som ble reddet. Bildet er fra et album som tilhørte dronning Louise og kong Karl IV (Carl XV). (Mathias Hansen, Nasjonalbiblioteket)

] De avbrente kvarterene i Christiania sett fra telegrafhuset mot Karl Johan (Østre gate). Brannvakta fra 1854 til høyre i bildet. Bildet er fra et album som tilhørte dronning Louise og kong Karl IV (Carl XV). (Mathias Hansen, Nasjonalbiblioteket)

[ Lagde serum av hesteblod for å bekjempe difteri ]

En by i utvikling

Brannen i 1858 ble epokegjørende for byens utvikling. Arbeidet med et nytt, moderne vannverk ble satt i gang straks. I 1860 sto vannverket ved Maridalsoset ferdig med dam som sørget for et forsvarlig trykk og inntak ved Bjølsen i åtti meters høyde over havet. De gamle trerørene ble byttet ut med jernrør.

1. januar 1861 sto også et profesjonelt, fast og lønnet brannkorps klart. Byen fikk nå tre brannstasjoner med den nye brannvakta i Karl Johans gate 11 og bistasjoner på Grønland og Sagene. Det gamle, frivillige brannkorpset fortsatte likevel som reserve til 1890-tallet.

Branntomtene i Kirkegata etter storbrannen i 1858. Oljemaleri av Christopher Pritzier Meidell. (Aakvik, Rune Oslo Museum )

Yngvar Nielsen så likevel da han var leder for Etnografisk Museum tilbake med blandete følelser: «Hvad der nu staar, er bedre, hensigtsmæssigere og elegantere end det, som ramlede i Grus i Løbet af 14 April 1858. Men der var en Hygge ved de gamle Huse, som forsvant for altid fra den Dag … Træerne i vore Gader, Vandposterne paa Hjørnerne forsvandt efter Branden. Christiania fik nyt Brandvæsen og nyt Vandværk, Hovedstaden gik over til at blive en moderne By».