Det brygger til full strid om helsehus i Oslo rådhus. Neste uke skal det være høring om den forferdelige behandlinga eldre har fått på Ullern Helsehus. Det er varslet mistillit mot helsebyråd Robert Steen. Og onsdag kveld fikk vi en liten forsmak i bystyrets spørretime.
Hassan Nawaz fra Høyre starta spørretimen i årets første bystyremøte. Han levna ingen tvil om at det var Robert Steen som skulle få smake opposisjonens kjeft og spørsmål denne kvelden. Han har nemlig sett NRK Brennpunkts reportasje fra Oslos hjemmehjelpsmottakere. Og den kommer på toppen av en lang, lang kø av veldig dårlige helsesaker for det rødgrønne byrådet. Nawaz gikk rett til saken og fortalte om en av pasientene vi har sett på NRK.
– På 16 dager fikk hun 21 forskjellige pleiere. Hvordan har egentlig byrådet fulgt opp byrådets og Arbeiderpartiets løfte om at alle skulle få en fast hjemmehjelp?
Helsebyråd Robert Steen beholdt roen, og snakka rolig.
– Eldreomsorgen i hele Norge har fått et lys kastet mot seg, det tror jeg er positivt, sa han.
Samtidig mer enn antyda han at situasjonen nok ikke er noe i nærheten av så ille som man kunne få inntrykk av på TV.
– Det at det er rapportert flere hendelser betyr ikke at antallet hendelser øker, sa Steen.
– Dette var i jula i 2021, midt under pandemien, sa han.
– Oslo har de korteste køene, prøvde han seg.
[ Høyre og Venstre ber Raymond Johansen droppe Rødt ]
Helsebyråden fikk mange spørsmål, som han håndterte med rolige fakta, men en del i salen så ut til å synes det bar preg av … unnamanøvre.
– Jeg ble byråd i 2019. Det tok noen uker før vi fikk korona til byen. Mye av mitt fokus i denne perioden har nok handlet om det, sa han.
Høyres Silje Lutro ytra frustrasjonen tydeligst.
– Det er så gode forklaringer på alt! Brennpunkt-dokumentaren ble filmet på et litt dårlig tidspunkt. Avvikene er egentlig bare flere rapporteringer. Men det er fremdeles 10.000 avvik!
Og det fortsatte. Faktisk var det bare så vidt noen andre byråder fikk svart på spørsmål i det hele tatt, i løpet av den én times lange spørretimen.
– Ordfører, det kan vel hende at det ikke blir tid til så mange andre byråder i dag, sa Robert Steen.
I det minste var han fornøyd med den helsebringende effekten av alle turene opp og ned til og fra talerstolen. For det ble mye på byråd Steen. Og det må han nok bare venne seg til, for neste ukes høring blir neppe særlig mye mindre aktiv, for hans del.
[ Mohammed Ofkir om omveien fra Rommen til Vålerenga: – Jeg har kommet hjem ]
Men det var jo noen faktiske saker som skulle opp på bystyremøtet denne onsdagen også. Det var store saker og middels store saker. Og en del nesten ikkeno-saker. Sånne saker som av en eller annen grunn må tas opp på bystyremøtet, men som enten ikke kan vedtas, eller som bare føles litt malplasserte, av en eller annen grunn.
På årets første bystyremøte i Oslo var det en veldig overvekt av det siste.
Ikke at det er noe feil med for eksempel saka fra Folkets Parti, med følgende forslagstekst: «Bystyret ber byrådet straks gi ut HC-kort til alle som har et handikap som har søkt siste 12 måneder.»
Altså sånt må man jo gjerne diskutere. Men det skal, for å si det forsiktig, ganske mye til at bystyret vedtar en sånn fullstendig runddans av alle systemene for den slags.
Det var i det hele tatt veldig mange forslag på dette møtet som hadde like stor sjanse til å vinne fram som en snøball i helvete. Eller en bensinbil i sentrum etter 2030, for den saks skyld.
Men! Et håpløst vedtak kan alltids føre til helt andre ting.
[ Jordmødre fra nedlagt Ullevål-avdeling åpner privat fødestue ]
For eksempel Folkets Partis forslag om automatisk innvilgelse av HC-kort til alle som har spurt om det. Ingenting av det Folkets Parti foreslo ble stemt gjennom, men forslagene utløste en hel gjeng av andre forslag som faktisk blei vedtatt.
Bystyret vedtok for eksempel at når det blir nullutslippssone i Oslo sentrum, skal det gis unntak for biler med HC-kort. Og at byrådet skal legge fram en sak om å justere praksisen for HC-kort. Og noen sånne ting.
Litt artig var det da de skulle stemme over hvorvidt byrådet skulle «utrede en digital løsning som kan gi personer med HC-kort sanntidsdata om hvor det finnes ledige HC-parkeringsplasser. Det hadde ikke vært flertall da saken ble behandla i utvalget. Men da ordfører Marianne Borgen ba om håndsopprekning var det stadig flere hender som kom i været. Da til og med Rødt stemte for, var det tydelig at det kom til å bli flertall likevel. Da kastet Arbeiderpartiets og MDGs gruppeledere noen kjappe og bekymra blikk på hverandre, før de åpenbart skjønte at her blei de nedstemt. Så da er det like greit å være på den vinnende sida. Med ett kom henda til Trædal og Halse i været, så fulgte resten av de rødgrønne, og dermed var det hele nølende enstemmig vedtatt. For sånn fungerer politikk.
[ Russetida: Mindreårige må drikke og danse på audition - nå tar Osloskolen grep ]
Folkets Parti hadde i det hele tatt mange forslag denne onsdagskvelden. Ett var at byrådet skal «utrede hvor det er behov for flere sittebenker og komme tilbake til bystyret med forslag og kostnad innen våren 2023.»
Helt ålreit det! Jeg skulle ønske det var veldig mye flere benker i byen sjæl. Men … det er dessverre ikke sånn politikken fungerer. Hvis man skal bygge flere benker, må man nemlig budsjettere det. Og planlegge det. Og ærlig talt liker byrådet å gjøre sånne ting helt sjæl, uten irriterende kravstore forslag fra bystyrets minipartier. De ville ikke engang nøye seg med sitting, også liggebenker ville de ha på plass. Til alles moralske bifall.
– Dette er et veldig godt forslag, sa Eivind Trædal i MDG.
Men han stemte ikke for det likevel. I stedet lagde flertallet et helt eget forslag, hvor de ba byrådet om å finne ut av dette i forbindelse med arbeidet med budsjettet for 2024. Omtrent som de hadde gjort uansett, altså. For ting som koster penger, i hvert fall litt mer enn nesten ikkeno, det skal helst gjøres i forbindelse med budsjett.
Folkets parti fikk altså ikke en eneste annen stemme enn sitt eget.
[ Rapporten fra forrige bystyremøte finner du her ]
Så langt var onsdagens bystyremøte nogen lunde sivilisert. Men da Folkets Parti kom med enda et sånt litt pussig forslag, som denne gangen handlet om å halvere prisene på kollektivtransporten i Oslo, da rant det over for flere.
Et sånt forslag, om det skulle vedtas, ville jo åpenbart koste hundrevis av millioner av kroner. Ingenting i veien for det. Men man kan ikke bare vedta å bruke hundrevis av millioner når det ikke er budsjett. Penga må jo tas fra ett eller annet sted. Så det er litt vanskelig å vedta sånt i januar.
Cecilie Lyngby i Folkets Parti viklet seg inn i en forklaring om at man bare kunne ta pengene fra infrastrukturfondet til staten, fordi Oljefondet er mye flinkere til å forvalte store penger, så hvis oljefondet bare kunne ta over forvaltninga av infrastrukturfondet, så ville Oslo bare kunne bruke de ekstra pengene på kollektivtransport, og ingen trengte å røre budsjettet og dessuten kunne vi droppe bompengene. Hvis du ikke synes det argumentet hang på greip, ja da er du og jeg omtrent på linje.
Og vanligvis er Folkets Parti og Fremskrittspartiet gode venner. I en slags Axis of Revil. Men omtrent her rant det over for Frps gruppeleder Camilla Wilhelmsen.
– Folkets Parti må gjøre seg noen refleksjoner om hvorfor de ikke får støtte til noen av forslagene sine, sa Wilhelmsen i en bare litt over middels belærende tone.
[ Borgerlig flertall på ny Oslo-måling ]
Deretter forklarte hun Lyngby at Infrastrukturfondet er nedlagt.
Men gøy, det var det!
Ellers var det en og annen halvviktig sak. Man vedtok for eksempel å bygge en ny skole i Bjørvika. Den skal bygges på Sørengkaia, altså ikke i Barcode, men på veien mot Ekeberg, midt mellom Vannspeilet i Middelalderparken, og det området hvor folk pleier å bade.
De diskuterte også Venstres forslag om å innføre en «parkagrense», etter inspirasjon fra markagrensa. Det synes for meg som et forslag som er like mye motivert av et middels godt ordspill som av realpolitikk. Men jeg kan respektere det. Har man et middels godt ordspill må man jo prøve å få mest mulig ut av det. Men et forslag som ikke gjør annet enn å begrense hva bystyret kan stemme for i framtida, det skal mye til å få gjennomslag for. Og det fikk det jo heller ikke.
Så var det en diskusjon om noe så ufattelig kjedelig som Oslo kommunes høringssvar til en Norsk Offentlig Utredning om en åpen og offentlig samtale. Altså Ytringsfrihetskommisjonens rapport. Der var det store punktet at Fremskrittspartiet rett og slett foreslo at Oslo kommune skulle være mot Rasismeparagrafen. Altså den paragrafen som sier at det er ulovlig å brøle (eller for den saks skyld si, eller skrive) rasistiske ting til andre.
Fremskrittspartiet fikk følge av halvparten av den Handelshøyskole-kollokviegruppa som ellers kalles Venstre. Men gøy ble det først da Fremskrittspartiets førstekandidat Lars Petter Solås gikk på talerstolen for å forsvare forslaget. Han mente det var en slags fornærmelse at folk antyda at dette var en debatt for eller mot rasisme. For alle her er jo mot rasisme, så dette var bare en slags prinsipiell avklaring om ytringsfrihet.
– Vi skal bekjempe rasisme med alle midler, sa Frp-Solås.
Låter litt kjent, akkurat den formuleringa, gjør den ikke? Jo da. «By any means necessary» er et kjent sitat tillagt en militant antirasist i USA, Malcolm X.
Det er en ny militant antirasist i byen, folkens!
[ Fortellinger fra underlivet ]
[ Tre store og ti små ting som oppsummerer Oslo-politikken i 2022 ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
