Politikk

Det er nesten så vi kan høre lyden av verdens minste fiolin fra galleriet

EN SLASK I BYSTYRET: Taktikk: God. Strategi: Avansert. Gjennomføring: Slappere enn en død fisk i Oslofjorden.

bystyret

Det hender iblant at bystyremøtene er mer som oppsamlingsheat, enn møter hvor de største sakene skal opp. Det skjer gjerne på våren eller seint på høsten, hvor de siste møtene har blitt veldig lange og seine. Forrige møte, helt i slutten av april, var nettopp et sånt veldig langt møte.

Dermed ble dagens bystyremøte utvida. Starten ble satt til klokka tolv, og så får det vare så lenge det vil, ut ifra hvor skravleglade representantene er, akkurat denne dagen.

Da får man jo håpe at byens folkevalgte er fra Oslo og heier på Vålerenga, sånn at møtet er ferdig i god tid før hovedstadens stolthet skal spille bortekamp mot Lillestrøm klokka åtte. Men i starten ser det dårlig ut.

Bystyremøtet åpner som alltid med spørretime. Da kan partiene som ikke sitter med makta spørre byrådene om hva som helst. Det er øyeblikket man kan ta opp de viktige spørsmålene. De som betyr noe for hele byen. Hvor man kan holde de ansvarlige ansvarlig.

Noen ganger har partiene organisert seg godt. De legger planer for hvem som skal stille de smarteste åpningsspørsmålene, og legger gjerne en nøyaktig plan seg imellom for hvem som skal følge opp, hvordan de skal presse byrådene knallhardt og få svar på de vanskeligste spørsmålene.

I dag var det Høyre som hadde lagt en plan. Mehmet Kaan Inan stilte hovedspørsmål, og bak han i kø stilte Hassan Nawaz, Anne Haabeth Rygg, Silje Lutro og Ola Kvisgaard seg opp med en åpenbart planlagt serie oppfølgingsspørsmål. Omtrent som et innøvd cornertrekk vi kanskje får se på Åråsen i kveld.

Og hva var det så Høyre brukte de retoriske superskillsa sine på denne gangen? Hvilket spørsmål av avgjørende karakter for byens befolkning skulle føre til scoring for opposisjonen?

(trommevirvel:)

– Er det egentlig så lurt at områdesatsingene er organisert under byrådsavdelinga for byutvikling?

Du skjønner, områdesatsingene i Oslo er prosjekter retta mot Groruddalen, indre Oslo Øst og Søndre Nordstrand. Det brukes en masse penger, på en masse forskjellige type prosjekter, inn mot bydelene. Det skal være mye lokal forankring, og prosjektene er fordelt på oppvekst og utdanning, nærmiljø, og sysselsetting. Hvem burde da lede arbeidet med satsingene?

I dag er det byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) som er ansvarlig for dette arbeidet. Og det synes Høyre tydeligvis er et problem. Hassan Nawaz antyder at ansvaret bør flyttes til byråden for arbeid, mens Anne Haabeth Rygg heller peker i retning av byrådslederen.

For oss andre framstår debatten som litt vel … liten. Det gjør det tydeligvis sjøl for byrådsleder Raymond Johansen:

– Artig at dere er interessert i den interne organiseringen av byrådet, sa sjefen. Før han nokså uinspirert argumenterte for at det var helt OK at saksområdet lå hos byutvikling.

Og sånn går no dagan i Oslo Rådhus.

Så var det Rødts Maren Rismyhr sin tur til å stille spørsmål. Hun ville snakke om nedleggelsen av Romsåshjemmet, og at gamle som allerede er flytta fra Ammerudhjemmet da det ble nedlagt nå enda en gang måtte flytte. Det høres jo ikke noe moro ut.

Helsebyråd Robert Steen forklarte at det nå er mindre etterspørsel etter sykehjemsplasser. At det rett og slett er litt færre gamle akkurat nå, og at det kommer til å bli flere. Derfor vil han legge ned sykehjem nå, samtidig som han bygger nye for framtida.

Det går ikke alle de andre partiene nødvendigvis med på. Det pekes på at det er vanskelig å få plass på sykehjem hvis man vil.

Robert Steen mener det ikke er køer.

– Har man et behov blir det behovet innfridd ganske fort, sa han.

Terskelen er heller ikke «uforholdsmessig høy», kunne han fortelle, før han fortalte hvem som er de egentlige ofrene i vanskelige saker om Oslos sykehjemsplasser:

– Men jeg oppfatter en gang iblant, for å være ærlig, at det kan være noe forskjellig oppfatning mellom de som eventuelt skal på sykehjem og deres pårørende. Det er en vanskelig situasjon å stå i, både privat, og kanskje enda vanskeligere for oss som er politikere.

Det var nesten så man kunne høre lyden av verdens minste fiolin fra galleriet.

Ellers var det noen både små og store saker som skulle behandles. For eksempel spørsmålet om et planinitiativ for Nedre Ullevål 1–4 skulle forelegges bystyret eller ikke.

Der var SVs Trine Dønhaug tilsynelatende interessert i å rekke den fotballkampen i kveld.

– Jeg skal ikke bruke mye av bystyrets tid, for det er helligdag i morgen. Så jeg kan bare underskrive på de to siste talene, jeg hadde tenkt til å si nesten akkurat det samme. Takk.

Et sjeldent kort og presist innlegg, som attpåtil ble fulgt opp av Bjørn Revil fra Folkets Parti (tidligere kjent som bompengepartiet). «Jeg skal forsøke å være enda kortere enn SV», sa Revil. Han feilet, innlegget ble faktisk en god del lengre enn SV-representanten sitt. Men intensjonen er god, i hvert fall for oss VIF-entusiaster.

Bystyret behandlet også et forslag fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet om å gjøre den nye flerbrukshallen på Haugerud større enn byrådet legger opp til. Idrettslaget der oppe har i flere måneder protestert kraftig på at hallen blir mindre enn i den såkalte VPOR, Veiledende Plan for Offentlig Rom.

Byrådspartiene går inn for en hall med litt færre kvadratmeter. Og bruker de sedvanlige argumentene om at man nå ikke må endre det, for da blir det utsettelser og ny ørkenvandring før hallen kan bli bygget. Det er sikkert sant, men også en måte å tvinge opposisjonen til å holde kjeft og ikke forstyrre byrådets arbeid.

Men holde kjeft, det gadd ikke opposisjonen. I stedet var de var mest opptatt av var å gjøre narr av Rødts Siavash Mobasheri. For noen måneder siden var nemlig Rødt-toppen ute i Akers Avis og protesterte mot byrådets nedjusterte forslag av hallen. Han fikk visst til og med «kaffen i halsen», ifølge avisa.

Siden den gang har Mobasheri vært ute i pappaperm, og resten av Rødt har i tydeligvis blitt overtalt av byrådspartiene til å bli med på deres planer. Enden på visa ble at stakkars Mobasheri gikk på talerstolen for å forklare hvorfor forslaget egentlig er bra. Høyres Eirik Lae Solberg gikk ertende opp på talerstolen etterpå, og konstaterte at «den kaffen må da begynne å bli litt harsk nå?»

Apropos Rødt. Ylva Holm Torsteinsson var på talerstolen for å foreslå at Oslo kommune skulle bli vennskapsby med en by i Palestina. Da fikk hun smake dette problemet med at så mange saker er blitt utsatt i det siste. På forrige bystyremøte hadde nemlig Rødt fått med seg en liten delegasjon palestinaaktivister som vifta med flagg utenfor rådhuset ved møtets begynnelse. De måtte tydeligvis gå slukøra hjem i april, for saken ble ikke behandlet da likevel.

I dag ble forslaget tatt opp (og stemt ned, sjølsagt), uten palestinsk minidemo utenfor bygget.

Høyre og Frp argumenterte med at krigen mellom Israel og Palestina er komplisert og at man ikke skal ta parti. Byrådspartiene uttrykte i det minste støtte til palestinerne, men ville ikke opprette vennskapsbyer. I stedet vedtok flertallet å legge til rette for at skoler og barnehager kan opprette samarbeid med skoler og barnehager «i Palestina og andre land».

Fiffig formulering, det skal de ha!

Men aller morsomst var bystyrets arabisktalende kohorts reaksjon på SV-ern Arvid Ellingsens innlegg. Han avsluttet det nemlig med et nøye innøvd pro-palestinsk slagord på arabisk. Latteren fra de som faktisk prater arabisk på bakerste benk var ikke til å misforstå: Arvid har fortsatt litt å jobbe med.

Ellers blei det diskutert tannhelse, gjengs leie, torget på Mortensrud og en diger bunke med årsrapporter. Hvis du er gira på sånt som skjedde i fjor, kan du lese undertegnedes digre artikkel om årsberetninger for et par uker sida. Ikke for å skryte, men den er ganske lesverdig, altså.

Oppdatering: Til alle bankende østkanthjerters hell og lykke ble kampen ferdig i god tid før fotballkampen. Og så sier dem politikere ikke bryr seg om viktige ting.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen