Kommentar

Toppfotball i Oslo. En øvelse med handicap

Kunstgress-skandalen på Skeids hjemmebane beskriver hvordan det er å drive toppfotball i Oslo. Og det handler om mye mer enn kokos og gamle vinkorker.

Oslo har ni fotballklubber i det som er definert som norsk toppfotball (de tre øverste divisjonene for menn og Toppserien): Per i dag er de rangert i denne rekkefølgen: Vålerenga, KFUM Oslo, Skeid, Grorud, Kjelsås, Ullern og Frigg. Bak disse prøver den gamle storheten Lyn febrilsk å komme opp. I Toppserien har vi Vålerenga, Lyn og Røa.

Hva gjør Oslo kommune for å støtte toppfotballen i hovedstaden? En hel del. For eksempel ved å gi flaggskipet Vålerenga gratis tomt på Valle der klubben kunne bygge en privat stadion (Intility Arena) med finansielle leieinntekter fra kommunen. Skeid har spurt om det samme på Nordre Åsen, men har fått avslag. VIF-gaven var et engangstilfelle.

Bak Vålerenga har byen tre lag på nest øverste nivå. Hva de har felles? Alle har hjemmebaner som ikke er godkjent for bruk i toppfotballen. Grorud og KFUM har flotte kunstgressbaner, men fasilitetene rundt holder ikke. Når de sene høstkampene kommer og ligaene skal avgjøres må de ut på lånte baner, gjerne utenfor byen for å få godt nok lys. Alle kan ikke leie seg inn på Intility Arena, med anslagsvis leiekostnader på 50.000 kroner per kamp.

Johannes Nunez scoret og assisterte da KFUM Oslo slo Grorud borte for første gang siden 2015.

KFUM får etter hvert bygget sin egen arena etter betydelig egeninnsats på Ekeberg. De har mye å si om samarbeidet og fremdriften med kommunen. Grorud har en god bane og en flott ny hall, men lyset er for svakt. Skeid har rustet opp anlegget på Nordre Åsen med egne midler, mens kommunen måtte ta seg av oppgraderingen av selve kunstgresset. Det har nå vært en årelang skandale med først valg av en udugelig leverandør, så har man rotet seg inn i et miljømessig forsøksprosjekt som ikke er ferdig utviklet. Og der mandagens styrtregn fikk avslørt svakhetene.

Det kan bli mye mer styrtregn i Oslo og miljøperspektivet er viktig. Men man må ta tingene i riktig rekkefølge. Og kommunens miljøperspektiv blir kraftig uthult når Vålerenga fikk legge sitt nye kunstgress uten samme miljøkrav.

På 60-tallet hadde Oslo fire lag på øverste nivå: Vålerenga, Lyn, Skeid og Frigg fordelte seg på byens to arenaer: Ullevaal stadion og Bislett. Begge gressbaner. De ligger der ennå. Lyn bruker Bislett når den er ledig, men Bislett er først og fremst et breddeanlegg beregnet på friidrett. Lyn bygde Ullevaal stadion på 1920-tallet, men måtte selge seg ut og har bygget sin nye base på Kringsjå der damelaget spiller i Toppserien. Lyn kan fortelle nesten dem samme historien som Skeid om vanskelighetene med den nye banen. Årets første hjemmekamper måtte spilles på Grorud.

Beveger vi oss til Grefsen stadion (Kjelsås) er historien den samme. Om de kunne få overta det gamle kunstgresset fra Intility Arena? Svaret var nei. Av miljøvernhensyn. Nå skal det legges nytt dekke på Jordal (byens første kunstgressbane) og løsningen skal bli kokos og kork der også.

Ideelt sett burde all toppfotball vært spilt på naturgress. Der er vi helt enig med landslagssjef Ståle Solbakken. Men det er urealistisk i Norge. Brukstimene på kunstgress er dramatisk mye høyere. Men kan ikke gamble med tekniske løsninger som ikke fungerer. Det er sløst vekk millioner av kroner på Nordre Åsen. Oslo kommune må snakke med anleggskomiteen i Norges Fotballforbund, der kompetansen sitter. Ta klubbenes erfaringer på alvor. Fotball må kunne spilles i regnvær.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen