– Mange har nok i koronaåret følt seg mer avhengig av bil, og de har synets det har vært vanskelig å komme fram, og at de tilbudene de ellers ville brukt i praksis ikke har vært tilgjengelige. Dette er et uttrykk for at kollektivtransporten ikke har spilt like stor rolle nå under pandemien som tidligere, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen, til Dagsavisen.
I Oslo er 43 prosent av befolkningen villig til å bruke bilen mindre for å begrense utslipp, mens 38 prosent i nabokommunene i Viken svarer det samme. Dette er noe mindre oppslutning enn tidligere år.
I den ferske rapporten heter det at koronaen kan være en del av årsaken i et år hvor vi har blitt oppfordret til å ikke reise kollektivt.
Det er femte året på rad at Klimaetaten i Oslo kommune gjennomfører Klimaundersøkelsen i befolkningen i Oslo og kommunene i Viken, som tidligere tilhørte Akershus. Undersøkelsen ble sendt ut i mars, med 1.500 respondenter i Oslo, og 1.000 respondenter i Akershus. Klimaundersøkelsen gjennomføres av Opinion på oppdrag for Klimaetaten.
[ Rektor raser mot byrådet: – Vi taper kampen om elevene ]
Bil i by
- Andelen som mener at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt, ligger på 45 prosent. En nedgang på sju prosent ifra 2020.
- I nabokommunene i Viken sier 38 prosent det samme.
- På spørsmål om Oslo har gått for langt i å fjerne biler fra sentrum, svarer nesten halvparten, eller 49 prosent at myndighetene har gått for langt.
Det er fem prosent flere enn for ett år siden.
– Endring i holdningen til disse tiltakene kan skyldes at flere har følt seg avhengig av bil i pandemiåret, og at det har vært mye debatt om tiltak som har blitt innført eller er planlagt innført, sier Heidi Sørensen.
Det er flest i ytre øst som mener dette.
– Mange har nok i koronaåret følt seg mer avhengig av bil, og de har synets det har vært vanskelig å komme fram, og at de tilbudene de ellers ville brukt i praksis ikke har vært tilgjengelige. Dette er et uttrykk for at kollektivtransporten ikke har spilt like stor rolle nå under pandemien som tidligere, sier hun.
– Fortsatt er det mange som vil begrense bilbruken, og der er det en bred støtte. Folk har fulgt myndighetenes råd, og de har vært redde for å bli smittet, sier Sørensen.
Mange har nok i koronaåret følt seg mer avhengig av bil, og de har synets det har vært vanskelig å komme fram, og at de tilbudene de ellers ville brukt i praksis ikke har vært tilgjengelige.
— Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten
Dette bekymrer
Etatens hovedbekymring er at Klimaundersøkelsen viser at 18 prosent vil reise mindre med kollektivtransport etter pandemien.
– Det er ikke noen god nyhet. Kollektivtransporten er ryggraden i transportsystemet vårt, og vi har en jobb å gjøre for å få folk til å komme tilbake til buss og trikk, selv om det er positivt at flere sier at de vil fortsette å gå eller sykle mer, sier hun.
– Pandemien har endret arbeidsvanene våre. Så selv om vi er aldri så lei hjemmekontor, så vil vi fortsatt ha det i framtiden. Noe som vil ta ned behovet for reiser. Derfor blir det spennende å se neste års undersøkelse, og hvilke vaner vi har tatt med oss videre, sier hun.
De fleste i Oslo mener det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området, 72 prosent svarer dette. Det er en nedgang fra 80 prosent i fjor. En stabil andel av Oslos befolkning er positive til restriktive tiltak i trafikken. Blant annet er 44 prosent svært enig eller ganske enig i at miljø- og tidsdifferensierte bompenger er et viktig virkemiddel. Det er en liten nedgang fra i fjor.
[ Mener private eiere utsetter parkene på Ensjø: – De står i veien for utviklingen ]
Sparkesykler
Mens Oslo oversvømmes av elektriske sparkesykler, mener hele 84 prosent at de bør reguleres, og at det er blitt farligere å være fotgjenger.
– Dette er en økning fra 78 prosent i fjor, sier Heidi Sørensen.
– Sparkesyklene har sin plass i byen, og fyller en nisje. 65 prosent, opp fra 63 fra året før, sier at elektriske sparkesykler gjør det lettere å komme fram i byen. Hele 30 prosent, opp fra 24 prosent, sier at de har brukt dette fremkomstmiddelet det siste året. Og det er mange. Men det handler om å finne måter å bruke dem på, slik at de oppleves trygt for alle. Noe også rapporten viser. Det som ikke er en god ressurs, er at de har så kort levetid, sier hun.
[ Slik vil vi kle oss på den store åpningsfesten ]
Klimavennlige valg
Klimaundersøkelsen 2021 også viser at mange har tatt klimavennlige valg i løpet av året, flere har kildesortert og redusert matsvinn hjemme. Flere ønsker også å fortsette de gode transportvanene de har fått under koronapandemien som å sykle og gå mer. Klimaundersøkelsen 2021 viser også fortsatt bred støtte til Oslos klimamål i et år som har vært annerledes for de fleste av oss.
– Vi har nok hatt bedre tid til å tenke over vår vaner i året vi har hatt hjemmekontor, sier Klimadirektøren.
- Flere har kildesortert og redusert matsvinn hjemme.
- 63 prosent svarer at de allerede kildesorterer plast, det er opp fra 46 prosent fra i fjor.
- 61 prosent svarer at de allerede kildesorterer mat, som er en økning på 16 prosentpoeng fra i fjor.
- Oslos befolkning svarer også at de har gått (42 prosent) og syklet (19 prosent) mer enn tidligere, og flere har allerede byttet til elbil (fra 12 prosent i 2020 til 16 prosent I 2021).
- Samtidig viser undersøkelsen at hele 42 prosent sier de har byttet, svært sannsynlig eller ganske sannsynlig kommer til å bytte. Det er opp fra 33 prosent fra året før. Samtidig svarer flere svarer at de ønsker å fortsette å sykle og gå mer etter at koronapandemien er over.
– Alle disse tiltakene bidrar til å kutte utslipp av klimagasser, avslutter Heidi Sørensen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!
