Ett år med covid-19: Hva vet vi nå om senskader og hvor lenge symptomene vil vare?

– Jeg har blitt veldig mye bedre, men jeg sliter fortsatt med svimmelheten. Smak- og luktesansen er heller ikke 100 prosent.

Unni Torill Krohg (68) var i Spania da koronapandemien brøt ut i Norge i mars i fjor. De norske turistene ble hentet hjem og satt i karantene. En uke etter hjemkomst, fikk Krohg høy feber og ble fraktet til sykehuset. Tilstanden ble raskt kritisk. Krohg fikk akutt lungesvikt og ble lagt i koma. Hun var tilkoblet respirator i 16 døgn. Da hun våknet igjen, var hun i en akutt forvirringstilstand.

Krohg kom seg sakte, men sikkert på beina. Dagsavisen møtte henne på Sunnaas sykehus i august i fjor, fem måneder etter at hun ble syk. Da hadde hun vært gjennom et rehabiliteringsløp med tett oppfølging og opptrening. Hun var ved godt mot, men kjente seg ikke helt frisk. Krohg fortalte at hun hadde et sterkt ubehag inni seg, som om noen hadde «grafset rundt» inni kroppen hennes. Svimmelheten var også plagsom.

Nå er det gått ett år siden hun ble innlagt. Krohg forteller at hun ikke kjenner ubehaget i kroppen lenger, men svimmelheten har ikke sluppet taket.

– Når jeg er ute og går, er det fortsatt som om hele himmelen detter i hodet på meg. Jeg er ikke helt som jeg var, sier hun.

Hun skulle også gjerne sett at smak- og luktesansen ble normal igjen.

– Jeg er jo så glad i mat og vin. Det blir mye krydder for at jeg skal kjenne smaken, jeg salter og peprer meg nesten i hjel, sier hun og ler.

For tida er Krohg i Strømstad i Sverige, der hun bor deler av året. Hun skulle egentlig vært inne på Sunnas igjen til en sjekk i januar, men utsatte det på grunn av de strenge innreisereglene mellom Norge og Sverige. Hun forteller at broren hennes også ble alvorlig syk av covid-19 for noen måneder siden. Han havnet på samme intensivavdeling og lå i respirator i 24 døgn, men han har kommet seg på beina og er på bedringens vei.

– I dag har de en helt annen kontroll. De er så flinke. Helsevesenet i Norge er utrolig bra!

Krohg er usikker på om plagene hun fortsatt har vil forsvinne helt, men hun bekymrer seg ikke.

– Jeg hater sånne folk som er negative og bare klager, det er det verste jeg vet. I går gikk jeg en tur på tre timer. Jeg er så god i pusten at du ikke vil tro det. Når jeg leser om dem som virkelig sliter med pusten, tenker jeg bare at jeg har vært kjempeheldig. Nei, jeg vil ikke klage. Jeg er en sånn type som tar ting på strak arm, og jeg skal fint greie å leve med de små plagene jeg har.

[ Overvekt er risikofaktor nummer to etter alder ved covid-19 ]

De vanligste symptomene

«Den langsiktige effekten av covid-19 på livskvaliteten i befolkningen er fortsatt uklar», skrev Folkehelseinstituttet (FHI) nylig.

Det er fortsatt stor grad av usikkerhet knyttet til hva slags senskader eller langtidsvirkninger covid-19 gir. I begynnelsen av mars publiserte FHI den første oversikten over hva forskningen viser så langt. Forskere ved FHI har pløyd gjennom flere titalls studier. Basert på disse studiene, skriver FHI i konklusjonen at en stor andel av pasientene som har vært innlagt på sykehus, opplever at de har symptomer seks måneder etter innleggelse.

De vanligste symptomene er tungpustethet, tretthet og nedsatt lukte- og smakssans. Det ser ut til at et alvorlig sykdomsforløp som krever innleggelse på intensivavdeling, gir mer langvarige senvirkninger. I studiene som FHI har sett på, er det en overrepresentasjon av pasienter som har vært innlagt med alvorlig covid-19, og funnene er derfor ikke representative for dem som har hatt et mildere sykdomsforløp.

– De fleste som har vært hos oss har hatt alvorlige forløp med komplikasjoner. De vanligste følgene etter mer alvorlig covid-19-sykdom, er pustevansker, nedsatt utholdenhet og styrke, økt trettbarhet og emosjonelle og kognitive vansker, sier Frank Becker, som er klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus.

Han forteller at de har hatt rundt 20 pasienter inne til rehabilitering så langt.

– De som trenger intensivbehandling i akuttfasen, har mer nedsatt funksjon og har mer langvarige symptomer. Noen får også alvorlige komplikasjoner i akuttfasen som hjerneslag og nerveskader, som fører til ekstra behov for rehabilitering.

Han understreker at det er for tidlig å si noe sikkert om pasientene som har havnet på intensivavdeling med covid-19, vil få mer alvorlige senskader enn andre som har vært gjennom intensivbehandling.

– Vi vet ennå ikke hvordan dette går på lengre sikt, men når det gjelder de alvorligste tilfellene, vil noen ha varige følgetilstander, sier overlegen.

[ Ett år med korona: Han har ledet Norges største sykehus digitalt ]

Angst og usikkerhet

I fjor utarbeidet Helse sør-øst en rapport som beskrev hva slags rehabiliteringsløp covid-19-pasienter som har vært innlagt på sykehus, har behov for etter den akutte fasen. Arbeidet ble ledet av Gro Elisabeth Aasland, som er klinikksjef for fysikalsk medisin og rehabilitering ved sykehuset i Vestfold. Hun har også vært med på å lage de nasjonale rådene for rehabilitering etter covid-19, som Helsedirektoratet la fram før jul.

At mange har behov for rehabilitering og at sykdommen kan gi langtidseffekter, er hevet over tvil. Men Aasland mener det er viktig å få fram at det også kan ta tid å bli frisk etter andre alvorlige virusinfeksjoner.

– Hvis det blir for mye fokus på at folk ikke blir bra igjen, kan symptomene forverres for en del pasienter. Angst og usikkerhet gjør noe med helsa til folk. Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet og vi skal være forsiktige med å skape for mye angst og usikkerhet, sier hun og legger til:

– Virusinfeksjoner kan gi slitenhet, kognitive utfordringer, søvnproblemer og utmattelse. Vi er opptatt av å trygge pasientene og si at dette kan være vanlige følgetilstander etter en alvorlig virusinfeksjon. Sannsynligheten for at det vil gå over, er veldig stor.

Aasland understreker at det er viktig å skille mellom dem som har vært innlagt på sykehus og de som har hatt et mildere forløp. At respiratorbehandling gir senskader, er ikke overraskende.

– Mange av symptomene vi har sett er gjenkjennbare fra andre grupper som har ligget på respirator og hatt lange intensivforløp, sier hun.

Hun viser blant annet til tap av muskelmasse, utfordringer med lungekapasiteten, kognitive utfordringer og psykiske plager. Når det gjelder lungekapasiteten, har de sett at covid-19-pasienter skiller seg noe ut.

– Flere har utfordringer knyttet til lungekapasiteten, og mange må ha oksygentilførsel også i lengre tid etter at de har kommet hjem fra sykehus.

Aasland mener ettervirkningene må tas på alvor, selv om det vil gå over for de fleste. Hun er også opptatt av at helsevesenet må tenke annerledes når det gjelder covid-pasienter fordi de blir mer isolert.

– Det er viktig å være klar over de pårørendes rolle, særlig i de mest alvorlige tilfellene. Det er viktig for pasientene å ha sitt faste nettverk. Pasientene har vært mye isolert, og det er derfor viktig at det legges til rette for kontakt med pårørende. Samtidig må de pårørende også ivaretas. Mange pasienter med covid-19 som har vært innlagt på sykehus, ønsker seg først og fremst hjem etter utskrivelse, sier hun og legger til:

– Så er det viktig at behovene for rehabilitering fanges opp slik at de pasientene som trenger rehabilitering får det, etter at de har vært hjemme en periode. Og for de fleste pasienter med lettere forløp, er det aller viktigste for å komme tilbake i god funksjon at fastlegen er tilgjengelig og informerer og trygger pasient og pårørende.

[ «Koronakrisen vil sette dype spor etter seg i flere år» ]

Hukommelsesproblemer

NRK skrev nylig om Koronastudien.no. Deltakerne i denne studien, både friske og syke, har blant annet svart på hvilke symptomer de har hatt det siste året. Så langt har rundt 150.000 personer svart på spørsmålene. Arne Søraas som er lege og forsker ved Oslo universitetssykehus, har ledet arbeidet. Nylig publiserte forskerne noen foreløpige funn. Disse er ikke vurdert av andre forskere ennå. Av artikkelen går det fram at om lag ti prosent av dem som har hatt sykdommen, rapporterer om hukommelsesproblemer åtte måneder etter at de ble smittet.

– Det er litt alarmerende om sykdommen på en eller annen måte rammer hjernen direkte. Men vi har ikke sett på det med objektive tester. Dette er det folk svarer, sier Søraas til Dagsavisen.

Forskerne spurte først ikke deltakerne direkte om hukommelsesproblemer. Det var noen av deltakerne som selv skrev om dette symptomet på spørsmålet: «Har du merket andre symptomer?» Søraas forteller at de ble nysgjerrige og sjekket det ut nærmere. Det viste seg at nesten samtlige som nevnte hukommelsen, hadde hatt covid-19, og de fleste av dem hadde også krysset av for tap av lukte- og smakssans.

– I den neste spørreskjemarunden spurte vi direkte om slike plager, og da var det over ti prosent som rapporterte hukommelsesproblemer, sier forskeren.

Deltakerne i studien har også rapportert om en rekke andre plager, som utmattelse, tungpustethet og konsentrasjonsvansker, og hele 42 prosent har svart at de opplever at helsetilstanden er blitt dårligere.

– Sannsynligvis er det reelle tallet en del lavere, men vi ser at dette med langtidseffekter også rammer yngre, og jeg håper at flest mulig forstår at dette er et helt nytt virus og at det å bli smittet er å være med på et stort eksperiment som sikkert kommer til å gå bra, men ingen kan være helt sikre, sier Søraas og legger til:

– Det er helt tydelig at covid-19 har noen langtidseffekter, men vi vet ikke hvor lenge det varer. Det viktigste nå er å unngå å få sykdommen, og jeg mener det er viktig at myndighetene jobber for at færrest mulig blir smittet.

[ Sånn var 2020: «Grått, trist og foran dataen» ]

Pusteproblemer

Gunnar Einvik, seksjonsleder ved lungeavdelingen på Ahus, tok initiativ til et forskningsprosjekt der målet er å finne ut hvordan covid-19 påvirker lunger og hjerte på lang sikt.

Forskerne har undersøkt hvordan det går med flere hundre personer som ble smittet under den første bølgen. Seks sykehus har vært involvert i prosjektet. Forskerne har både sett på ettervirkninger hos covid-19-pasienter som har vært innlagt på sykehus og de som ikke har det.

Før jul gikk Einvik og forskerne ut med noen foreløpige funn fra undersøkelsene som ble gjort tre måneder etter at pasientene ble skrevet ut fra sykehus.

Blant dem som var innlagt, rapportere rundt 50 prosent at de hadde tung pust ved fysisk aktivitet. Andelen som rapporterte om dette symptomet, var høyere enn hva forskerne fant av begrensninger på lungefunksjon og på CT-bilder.

– Vi fant påvisbare endringer i lungene hos halvparten av dem som rapporterte om tung pust. Noe overraskende fant vi ikke lavere lungekapasitet hos covid-19-pasientene som hadde fått intensivbehandling enn hos de øvrige pasientene, sier han og legger til:

– Uavhengig om de har fått intensivbehandling eller ikke, rapporterer 50 prosent at de er tungpustet etter tre måneder. Dette er høyere enn ved andre virussykdommer og tilsier at covid-19 er knyttet til symptomet.

Det at mange flere rapporterer om tungpustethet enn det de greier å bevise ut fra røntgen og medisinske tester, kan ha mange årsaker.

– Tungpustethet handler om mer enn lungefunksjon. Er det en hjertedysfunksjon? Har de blitt mer fysisk inaktive etter at de ble syke? Fatigue kan også være en forklaring på at mange rapporterer om tungpustethet.

Einvik forventer at forskerne vil se bedring når de får undersøkt pasientene ett år etter innleggelse.

– Når det har gått ett år, vil vi kunne gi klarere svar på om eller hva som skiller covid-19 fra andre lungeinfeksjoner, sier han og legger til:

– Vi tror lungekapasiteten vil bedres når det har gått ett år, og da kan vi også si mer om det er permanente arrdannelser på lungene.

Han viser til at internasjonale studier har vist at det går bedre med de aller fleste når det har gått noen måneder.

– En rapport fra Kina som ble publisert i Lancet (anerkjent medisinsk tidsskrift, journ.anm.), viste at det er en gradvis bedring på de fleste måleområder etter tre måneder, både når det gjelder lungefunksjon og symptomer.

---

Fakta om koronautbruddet i Norge

• 632 koronadødsfall er meldt til Folkehelseinstituttet (FHI). Aldersgruppen med flest dødsfall er personer som er 80-89 år gamle, og 53 prosent av alle døde er menn. FHI presiserer at det ikke alltid er mulig å vite om pasienten har dødd av eller med covid-19.
• 27. desember 2020 ble første koronavaksine satt i Norge. Til nå har 443.696 personer mottatt første dose, og 246.961 har mottatt andre dose.
• Til nå er det påvist 1537 tilfeller av den britiske virusvarianten i Norge, og 87 tilfeller av den sørafrikanske varianten.
• 78.571 personer har siden februar i fjor fått påvist smitte av koronaviruset i Norge, viser Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) fredag. 4.115.415 tester var fram til torsdag utført i landet.
• Gjennomsnittsalderen til dem som har fått påvist smitte, var torsdag 35 år. Det er 42.038 menn som har fått påvist smitte, og 36.533 kvinner.
• Smittetallet, eller R-tallet, sier hvor mange en smittet person smitter videre. Siden siste uke i februar har R-tallet vært på 1,3, ifølge FHI.
• 159 koronapasienter var fredag innlagt på sykehus. Det er like mange som dagen før.
• Pasientene fordeler seg slik på helseregionene: Helse Midt-Norge 4, Helse nord 8, Helse sør-øst 142 og Helse vest 5.
• 21 pasienter fikk fredag behandling i respirator. Antallet er uforandret fra dagen før.
• I alt 540 pasienter hadde fram til torsdag vært innlagt på intensivenhet.

(Kilder: Helsedirektoratet, FHI)

---