Så mange elbiler kan få strøm hvis norske boligblokker får solcelle-tak

– Det er fint at vi bygger nye klimavennlig boliger, men skal vi nå klimamålene våre så må vi sette inn tiltak for de 99 prosent av byggene som allerede er bygget. Derfor har NBBL laget det som trolig er verdens første «oppskriftshefte» for rehabilitering av eksisterende bygninger. Dette er en bærekraftsstrategi som vil gjøre det mulig å kartlegge og investere i rehabilitering som reduserer klimautslipp og sparer energi, sier administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen til Dagsavisen.

Fikk du med deg denne? Astrid og Kari deler bad med 17 menn (+)

Administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen. Foto: NBBL

Solceller

Mye av det grønne skiftet i bygningsmassen går på skifte av vinduer, isolasjon, legge til rette for elbiler, eller mer tekniske ting som går på styring av energiforbruk.

Solceller er også et området med et stort potensial.

Norske borettslag og sameier har 12,3 millioner av kvadratmeter (tilsvarende 1.800 fotballbaner) med tak som kan kles med solceller, og et stort potensialet til å bidra i det grønne skiftet, elbillading og ren energibruk.

Les også: NRK: Regjeringen vil kreve at kommuner kjøper nullutslippsbiler

– Vi i NBBL har foretatt en undersøkelse som viser at solceller på boligblokker i Norge kan gi mellom 0,9 til 1,3 TWh/år. Det tilsvarer ladning av mellom 520.000 og 725.000 elbiler. Til sammenligning er det drøye 260.000 elbiler i Norge i dag, men antallet er i kraftig vekst, sier Folke Fredriksen.

– Dette er så mye strøm at det er et vesentlig bidrag til elektrifiseringen av Norge. Sammen med ENØK og energisparing kan det gi store bidrag til å frigjøre fossil energibruk i transport og industri. Og gi gevinst i form av redusert CO2-utslipp, sier NBBL-direktøren.

Les også: Dette er det store boligproblemet

Verktøy

I Oslo vokste det opp den ene drabantbyen etter den andre på 50–60 og 70-tallet. Den gang var ikke klima og miljø på dagsordenen, slik det er i dag.

Og med 60 år på grunnmuren, trenger de fleste blokkene en skikkelig oppgradering og modernisering.

– Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) har derfor utviklet redskaper for grønn rehabiliteringen borettslag og sameier, sier Folke Fredriksen.

Strategien er laget i samarbeid med NTNU, DNV-GL og boligbyggelag i hele landet.

Det er til sammen 12 boligselskaper med i piloten støttet av åtte boligbyggelag. Til sammen er det 1.128 boliger over hele Norge med, av disse har, til tross for pandemien, over 50 prosent deltatt aktivt med å bygge bærekrafts regnskapet i sine respektive boligselskaper.

I Oslo er USBL, med Boretteslaget Sofies gate 6, med som pilot i bærekraftprosjektet.

– Vi kan ikke alene bygge oss ut av klimakrisen, men vi må rett og slett reparere oss ut av den, sier Bård Folke Fredriksen.

Bra for lommeboka

Verktøyene som er utviklet vil gi sameier og borettslag et verktøy der de kan avdekke gapet mellom den faktiske tilstanden og slik boligen/boligbygget burde være for klima, lommeboka og folk som bor.

[ Slik endrer korona boligene våre  ]

– Folk får dermed muligheten til å prioritere hvilke oppgraderinger det haster mest med. I tillegg vil mange oppdage at det kan være lønnsomt for egen lommebok å satse på energisparing, sier Bård Folke Fredriksen.

Mange sameier og borettslag har allerede gjort mye for å rehabilitere og gjøre byggene grønnere.

– Vi greier aldri å nå klimamålene bare ved hjelp av nybygging. I Norge er det ca. 400 millioner kvadratmeter med bygningsmasse. Pluss ca. 40 millioner kvadratmeter med hytter. Av totalen, utenom hytter, utgjør boliger nesten 70 prosent, sier professor emeritus ved NTNU Svein Bjørberg til Dagsavisen.

Professor emeritus ved NTNU, Svein Bjørberg. Foto: Privat

Han, sammen med professor Alenka Temeljotov Salaj ved NTNU, står bak utvikling av verktøyets indikatorer basert på strategien som er gjort i samarbeid med blant annet NBBL.

Han mener at stat og kommune bør gå inn med midler som insitament boligselskaper for å få kartlagt hva som trengs av oppgraderingsplaner i eksisterende bygg. Her er det viktig å påpeke at verktøyet også omfatter miljø- og sosiale forhold i tillegg til tekniske, som grunnlag for oppgradering.

– De færreste er vel interessert i å bruke mye penger på rapporter, uten å få noe igjen for det. Derfor bør det kanskje gjennom Enova og Husbanken, komme tilskuddsordninger som får frem potensialet i et grønt skifte som totalt bidrar til et bedre boliv både i bygningene og uteområder, sier professoren.

– Det er så vidt vi vet ikke noe tilsvarende verktøy hvor beboere engasjeres med innspill til et bedre boliv, avslutter han.

Les også: «Skal vi gjemme bort økosorgen eller prøve å bearbeide dem?»