Da Nasreen Begum kom til Norge som 20-åring på 90-tallet var hun skeptisk til samfunnet rundt seg. Alt var så annerledes enn hverdagen hjemme i Pakistan.
Hun fikk flere barn i løpet av de første årene. Totalt fire døtre og to sønner. Morsrollen gjorde at frykten og følelsen av utenforskap bare ble sterkere.
– Jeg var redd for å bli oppfattet som en dårlig mor, og for at barnevernet skulle hente barna mine. Jeg var til og med redd for å sende jentene mine på basketball-trening og andre fritidsaktiviteter, sier Begum.
– Ble en bedre mor
Spoler man 24 år fram i tid, har Begum for lengst funnet sin plass. Mye takket være hennes frivillige arbeid med barn og familier.
– Det er mange mødre som tenker det samme som jeg gjorde. Det er først og fremst disse isolerte, hjemmeværende kvinnene jeg jobber for å hjelpe, sier Begum.
Ved siden av henne, på en kafe på Tøyen, sitter datter og kollega Tehrim Ahmed. Hun husker godt hvordan oppveksten var preget av at moren ikke alltid forsto seg på den norske kulturen.
Nasreen Begum har ansatt datteren Tehrim Ahmed til å lede «Stolte jenter». Foto: Mina Ræge.
– Jeg sendte barna mine på skolen i tradisjonelle pakistanske klær og forsto ikke hvorfor jeg skulle ta vare på tegningene deres eller møte opp på skoleforestillinger, sier Begum.
Datteren forteller at moren ble en bedre forelder da hun begynte å forstå og lytte mer. Hun minnes da hun og søsknene var små og ville dra til fritidsklubben for ungdom for å spille dataspill.
– Jeg trodde at de ville dra på nattklubb, sier mamma Begum.
– Vi fikk jo ikke lov, men vi dro likevel, sier Ahemd og ler.
Begum forteller at hun etterhvert innså at døtrene hennes trengte et fritidstilbud etter skoletid. Hun startet derfor i 2011 organisasjonen «Stolte jenter», for å gi jenter i lokalmiljøet et lavterskeltilbud for å drive idrett. I dag er det datteren hennes som leder organisasjonen.
Bydelsmødre
I 2016 opprettet Begum den ideelle organisasjonen Bydelsmødre. Organisasjonen består av 131 frivillige «bydelsmødre» med bakgrunn fra 35 ulike land. Til sammen snakker de mer enn 40 ulike språk.
Kvinnene har gått gjennom et utdanningsløp bestående av 17 kveldskurs, og blant annet lært om bydelens tjenester, fysisk og psykisk helse, arbeid og foreldrerollen.
Målet er å skape tillitsfulle relasjoner og bygge en bro mellom sårbare kvinner, primært med minoritetsbakgrunn, og det offentlige. Dette gjøres gjennom samtaler i formelle og uformelle situasjoner. Bydelsmødrene kan for eksempel henvise kvinner til riktig institusjon eller informere om hvilke plikter og rettigheter de har i samfunnet.
Begum forteller at det finnes underforeninger av Bydelsmødre i seks bydeler i Oslo. Disse er Alna, Grorud, Stovner, Østensjø, Søndre Nordstrand og Bjerke.
Tilbudet skal ifølge Begum også etableres utenfor Oslo. I løpet av høsten skal Bydelsmødre starte opp i Drammen, Grong, Levanger og Kvam.
Tippenprisen
Nå er Begum altså nominert til Tippenprisen for sitt engasjement i Oslo. Henry «Tippen» Johansen var et stort forbilde for mange i hele Norge, men spesielt for barn og unge fra Vålerenga, på Oslos østkant. Han var en legendarisk målvakt, og en av spillerne på det smått så berømte bronselaget fra OL i 1936.
Nå får han sin egen pris, som skal gå til en ildsjel i Oslo. Tippenprisen deles for første gang ut under Østkantspellet 21. august, og er et samarbeid mellom Østkantspellet, Norsk Tipping og Dagsavisen.
Prisvinneren mottar en statuett av Henry «Tippen» Johansen, til odel og eie, samt en pengepremie på 25. 000 kroner til en fritt valgt mottaker som er, eller kan bli medlem av Grasrotandelen.
Gjør en forskjell
Begum forteller at grunnen til at hun engasjerer seg i arbeidet, er at det har direkte konsekvenser for folks liv.
– Det er utrolig inspirerende å høre folk si ting som «på grunn av dere kan jeg forsørge barna mine» eller «min svigerinne har begynt å studere på grunn av dere», sier hun.
– Vi jobber døgnet rundt, men jeg blir aldri sliten av det, sier Begum.
Lite kunnskap om korona
I midten av mars startet Bydelsmødre en hjelpetelefon for korona-relaterte spørsmål. Tjenesten er bemannet av 50 frivillige som snakker 24 språk.
Gjennom over 600 samtaler med familier har de informert om smitteverntiltak, dagpenger, hjemmeskole og åpning av skoler og barnehager.
Nasreen Begum har i mange år jobbet for å hjelpe dem som sliter. Foto: Mina Ræge.
– Mange av foreldrene var redde for å sende barna sine tilbake på skolen. De hadde ikke fått med seg at det var trygt, sier Begum.
Datteren Ahmed forklarer at det i noen innvandrermiljøer er vanlig at viktig informasjon blir overført muntlig.
– Ikke alle følger like godt med på mediene eller myndighetenes nettsider. I begynnelsen var det derfor noen som ikke hadde fått med seg informasjonen om smittevernreglene.
Hva med fedrene?
Begum forteller at hun har fått mye respons fra menn som savner et lignende tilbud som Bydelsmødre. Hun har derfor startet pilotprosjektet «Bydelsfedre» for å dekke dette behovet. De første frivillige bydelsfedrene skal etter planen starte arbeidet fra begynnelsen av 2021.
– Det finnes ingen arena for menn, som tilsvarer det tilbudet kvinnene har tilgang til gjennom for eksempel Bydelsmødre, sier Ahmed.
Ifølge Begum savner mennene særlig mer kunnskap om psykisk helse og hvilke tilbud som finnes i Norge.
Bydelsfedre skal også bidra til å motvirke de tradisjonelle kjønnsrollene og få fedre mer engasjert i foreldrerollen.
