Nyheter

Hver morgen lager 200 kråker et infernalsk leven utenfor soveromsvinduet. Men hvorfor?

Det er flere kråker i landet enn vanlig. Kråkeeksperten forklarer hvorfor.

Bilde 1 av 2

Det skjer hver morgen, i det store treet i krysset Observatoriegaten og Hanstensgate i Oslo: 2–300 kråker sitter i toppen av et tre og lager så mye bråk at folk ikke lenger trenger vekkerklokke.

Levenet er til tider så høylytt at du bare kan glemme å høre på nyhetene. Hva er det som skjer? Det var på tide å spørre en ekspert.

Jeg føler at jeg lever midt på settet til Hitchcocks «Fuglene», er dette normalt?

– Det er helt vanlig at kråker har faste sittetrær i byen, dit de flyr når de våkner om morgenen, sånn i 06.00-tida etter å ha overnattet på et annet sted i byen. Og så blir de sittende fram til dagen begynner og de flyr hver til sitt i 09.00-tida, sier kråkeentusiast og ekspert Øyvind Gjerde fra Stavanger.

– I Oslo vet jeg om flere faste sittetrær. I Studenterlunden så jeg dem om natten senest i fjor, sammen med Slottsparken. Og på flyplassen på Gardemoen ute ved Gate A2 var det lenge rundt 200 kaier, ikke kråker; altså en nær slektning av kråka som ofte overnattet sammen med kråkene. Der har man kunnet se rundt 200 vagle seg opp på en av bjelkene oppunder taket, sier Gjerde.

SE VIDEO: Slik høres det ut en februarmorgen i Vika: (saken fortsetter under)

Et vinterfenomen

Øyvind Gjerde er ansatt i FN-sambandet på dagtid, men på fritiden er han den fremste eksperten på kråker på Jæren.

Ifølge Jærbladet har han har tidligere tatt med seg over 500 personer på kråkesafari ved Mosvatnet i Stavanger, og han hevder det som skjer i sittetrærne er at kråkene rett og slett ha morgenmøte for å planlegge dagen, slik mange har på arbeidsplassen.

– Det er et vinterfenomen, og vi tror de kommer sammen og deler kunnskap om matplasser etter at de har snakket sammen flyr det ut i grupper til forskjellige plasser der de vet det finnes mat – helst plasser der det er mennesker – og da tjener de på å være større grupper slik at de kan holde vakt mot eventuelle farer, sier Gjerde.

– Det hender også at en og annen måke joiner inn. Det er et fryktelig leven …

– Ja og måkene, de henger jo ute hele natta og er ikke redde for å være oppe og lage leven i boligstrøk. Men, de må jo sitte på bakken, da, så de oppleves neppe som noen trussel av kråkene.

Lest denne?: Donald Trump har aldri hatt flertallets støtte, og det er han alene om

Kråkeprat

 Men, er det noe innhold i samtalene som skjer oppe i toppen av det digre treet, eller er det bare kråkeprat?

– Kråker har et språk med et meget mangfoldig register som inneholder alt fra varselsskrik, lokkeskrik, og andre kontakt-lyder etter som hva de søker å uttrykke.

 – Som når de prøver å finne seg en kjæreste?

–  I hekketiden har ikke kråka en egen sang så vidt jeg vet, og den markerer helst eiendommen med å sitte høyt i tretoppen. Sang er ikke så viktig siden de som oftest er monogame og sammen med en make over flere år.

Jeg var ute og filmet dem en morgen, tror du de la merke til det?

– Å ja, de sitter nok og ser ned på oss, vel så mye som vi ser opp på dem, sier Gjerde.

Det nye Syden

Vanligvis vil kråker gjerne trekke sørover om vinteren, til steder der det er litt mindre kaldt, og vi vet at mange kommer trekkende helt fra Finland og Russland.

– Wow, russerkråka, det høres skummelt ut. Er kråker farlige for noen?

– De er absolutt ikke farlige, men tvert imot veldig kloke og spennende fugler, sier Øyvind Gjerde.

– Med klimaendringene er Oslo blitt det nye Syden?

– Ja, etter som vintrene i Norge er blitt mildere har mange sluttet å trekke særlig lengre.

Kråkeangrep

Undertegnede opplevde å bli latterliggjort i hele vennekretsen for noen år siden etter å ha hevdet at jeg ble fulgt etter av en kråke i Bjølsenparken, og at kråka til slutt angrep.

Men, kan egentlig kråker være kranglete og angripe folk?

– Ja, hevder Gjerde.

– Riktignok vil de aldri angripe folk sånn uten videre. Men de liker ikke direkte øyekontakt, det kan de oppfatte som aggressivitet. Så det beste å gjøre om man ønsker nærkontakt med en kråke er å ikke se direkte på den. Blir man angrepet av en kråke skjer det helst i forbindelse med at et unge har falt ut av reiret før den har lært å fly. Det er for å skremme og beskytte ungen fra mulige farer.

Og – i byen, der lurer det farer overalt, skal vi tro eksperten.

– Blant annet hubro og hønsehauk og en og annen ørn, sier Gjerde og legger til at den sistnevnte, ifølge eksperten kanskje er litt for lat til å ta bryet med å jage en skrattende kråke.

– Men finnes det hubro i Oslo?

– Nei, det gjør det neppe lenger. Jeg vet det ble satt ut en liten bestand på Østlandet på 90-tallet men jeg tror neppe den har overlevd.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Lest denne?: Nakenkampanjen mot pels avvikles på grunn av suksess

Eller denne?: Gigantlønningene i Premier League er elleville. Og hvem må ta regningen? Jo, det er oss

Mer fra Dagsavisen