Verden

Donald Trump, eneste president som ikke har hatt flertallets støtte en eneste dag

Donald Trump er den eneste president i etterkrigstiden i USA som ikke har hatt flertallets støtte en eneste dag i løpet av sin periode ved makten.

Han er nettopp frikjent i riksrettssaken, og kan notere seg sin beste oppslutning så langt på popularitetsmålinger (approval rate): 49 prosent mener president Donald Trump gjør en god jobb.

Likevel: Trump er den eneste presidenten i USA som ikke –  tre år ut i sin periode – har hatt flertallets støtte en eneste dag, når man ser på oversikten over alle presidenter etter andre verdenskrig. Han har så langt aldri kommet over 50 prosent på popularitetsmålinger, ifølge en oversikt fra Gallup.

Mer stabil 

På målingene over om presidenten gjør en god jobb eller ikke har støtten til Trump i løpet av de tre årene variert fra 35 prosent til 49 prosent, ifølge oversikten.  Trumps forgjenger, Barack Obama, var aldri så langt nede som Trump har vært: Støtten varierte fra 40 prosent på det laveste til 67 prosent på det høyeste, som var helt i starten.

Republikaneren George W. Bush hadde et enormt spenn i sin kurve, alt fra 90 prosent støtte på det høyeste til 27 prosent på det laveste – altså både langt høyere og lavere enn Trump. Demokraten Bill Clintons støtte varierte fra 37 prosent til 69 prosent.

Trump har dermed hatt en mer stabil støtte enn sine forgjenere, siden han har hatt et mindre spenn mellom sine topp- til bunnoteringer. Merk at Trump så langt bare har sittet i tre år, mens de fleste forgjengerne, blant annet Obama, Bush og Clinton, er målt gjennom to perioder (åtte år).

Les også: Slik foregår presidentvalget i USA

Like delt som før

Spørsmålet nå er hvorvidt riksrettssaken mot Trump vil ha noe å si for presidentvalget senere i år. Begge partier bruker saken for hva den er verdt på hver sin måte, men det har skjedd få bevegelser i opinionen på grunn av riksrettsprosessen: Amerikanske velgere er og blir polariserte, og forholdet mellom tallene for eller mot riksrett har forblitt omtrent det samme gjennom de siste månedene. Da det i desember ble bestemt at det skulle bli riksrett mot Trump, støttet 47.4 prosent dette, mens 46.5 prosent var mot, ifølge en samling målinger.  Da saken gikk mot slutten nettopp, støttet 49.5 prosent at han ble stilt for riksrett, mens  46.4 prosent var i mot.

Dette viser omtrent den samme fordelingen som man så i presidentvalget i 2016, påpeker The New York Times. Da stemte 48 prosent på Hillary Clinton og 46 prosent på Donald Trump. Valgsystemet førte likevel til at Trump vant valget.  Få har forandret mening fra tre år tilbake, og det ser altså ikke for øyeblikket ut til at riksrettsprosessen har hatt eller vil ha noen særlig effekt.

Det ligger derfor an til et svært jevnt valg der spørsmålet blir hvilke velgere som eventuelt flytter seg, og hvorvidt de befinner seg i statene som teller mest for utfallet av valget, nemlig vippestatene.

Les også: Krisestart for Joe Biden: –  Får han ikke en eller to seiere i løpet av de neste tre valgrundene, går luften helt ut av ballongen

Enslige Mitt Romney

Det var aldri noen klar vinnersak for Demokratene å gå inn for å stille Trump for riksrett, tvert i mot var det alltid en fare for det motsatte. Derfor nølte mange i partiet også lenge med å innlede prosessen i fjor høst. Trump har brukt riksrettssaken til å påpeke at det er desperat forsøk fra Demokratene på å svartmale ham og «annullere» valgseieren i 2016. Det vil han fortsette med, og han har sine tilhengere på sin side på dette punktet. Avstemningen i Senatet viste en enormt stor lojalitet til Trump blant partifellene.

U.S. Senator Mitt Romney announces his intention to vote to convict U.S. president Donald Trump for abuse of power during Senate debate ahead of  the resumption and final vote in the Trump impeachment trial in this frame grab from video shot in the Senate Chamber at the U.S. Capitol in Washington, U.S., February 5, 2020. U.S. Senate TV/Handout via Reuters

Mitt Romney måtte kjempe mot gråten da han redegjorde for hvorfor han stemte mot Trump, som eneste republikanske senator. Foto: NTB scanpix

Men det fakum at én republikansk senator –  tidligere presidentkandidat Mitt Romney – valgte å stemme med Demokratene og mot sin egen president, kan svekke Trumps argumentasjon, mener The Washington Post i en analyse.

– Romneys stemme forandrer hvordan Trump kan snakke om riksrettssaken framover. Han kan ikke lenger si at Demokratene alene støttet riksrett. Én republikaner – en framtredende en –  stemte for å dømme ham, skriver avisen. 

Trumps team har gått til kraftig angrep på Romney i etterkant.

– Mitt Romney er for alltid bitter over at han aldri ble president. Han var for svak til å slå Demokratene den gang, så han stiler seg på deres side nå. Han er nå offsielt en del av motstanderne og bør bli eksludert fra det republikanske partiet, tvitret Trumps sønn, Donald Trump JR.

Les også: Hvorfor er så mange amerikanske politikere i toppen så gamle? 

Mer fra Dagsavisen