Nyheter

– Jeg er ikke noen bråkmaker, men jeg blir til skipet synker

Innen første desember stenger Lambertseterhjemmet, og både beboere og ansatte må finne seg et annet sted å være. Grunnen: 263 millioner kroner fra staten.

– Jeg kan ikke forstå at de kan behandle eldre sånn, rive bort hele grunnmuren i livet vårt sånn? Alle venner, alle omsorgspersoner, alle elementene i livet blir revet bort, helt og fullstendig.

Det blå lyset fra den bærbare pc-en lyser Hilde Kleveland (67) i fjeset.

– Jeg er ikke noen bråkmaker, men jeg blir her til skipet synker, sier hun bestemt.

Skal bygge nytt

Det er bare noen dager siden hun og de andre beboerne fikk vite at de snart blir spredt for alle vinder. Fra den elektriske senga på det gule rommet har aldersavdelingens yngste beboer forfattet protestbrev til politikerne.

Lambertseterhjemmet er et sykehjem i bydel Nordstrand. Det har 74 langtidsplasser og 17 plasser på aldersavdeling.

Men bygget er gammelt. Alle rommene har ikke bad, og verken ventilasjon eller sprinkleranlegg lever opp til dagens krav.

Derfor skal det rives, og bygges nytt. Til å finansiere nybygget med 130 sykehjemsplasser har Oslo kommune fått 263 millioner kroner fra staten. Men tilskuddet avhenger av at bygget er ferdig innen første juni 2022. Da må man nesten sette i gang snart.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Skulle til Lindeberg

Samtidig er beboerne blitt lovt at de skulle få flytte sammen. Til det nye Lindeberg sykehjem, som var ment å stå klart før Lambertseterhjemmet skulle rives.

Nå blir ikke det noe av. Lindeberg er ikke klart innen datoen byrådet har bestemt å legge ned på Lambertseter. Dermed er både beboere, pårørende og ansatte i en skvis. Innen første desember må de finne seg et annet sted å være. Det opprører mange:

Beboerne, må flytte mot sin vilje, og får ikke fortsette å bo sammen med dem de bor med i dag.

Og siden hjemmet er privat drevet, av selskapet Stendi, så har ikke de ansatte som mister jobben krav på noen annen jobb i Oslo kommune heller.

Les også: Sykepleieren «Maria» har fått nok av rasisme fra pasienter

Slutter å jobbe

– Arbeidsgivere står jo i kø for å ansette 64-åringer, sier Turid Olsen ironisk.

Både hun og hjelpepleierkollega Inger-Marie Vinje (62) har jobbet på aldersavdelingen i mange år. På grunn av helsa kan ingen av dem løfte tunge løft, og vil derfor ikke kunne få ny jobb på et ordinært sykehjem.

– Jeg ser ikke at jeg er i jobb etter 1. desember. Antakelig går jeg av med pensjon, selv om jeg opprinnelig hadde tenkt til å vente noen år til, sier Vinje.

Saken fortsetter under bildet

Tvinges til Pensjon: Inger-Marie Vinje (62) og Turid Olsen (64) hadde ikke tenkt til å forlate arbeidslivet helt enda. Men dersom arbeidsplassen deres forsvinner ser de ingen annen utvei enn å gå av med pensjon.

Står først i køen

– Jeg har full forståelse for at flytting fra sykehjem ikke er noe beboere og pårørende i utgangspunktet ønsker.

Det skriver byråd for eldre helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl, i en epost til Dagsavisen.

Hun forklarer at byrådet planlegger å åpne et nytt sykehjemsrom om dagen i neste byrådsperiode.

– Selv om noen dessverre må flytte, skal vi gjøre alt vi kan for at det blir en god prosess. Beboere og pårørende skal få personlig oppfølging og bli involvert og lyttet til, skriver hun.

Hun forklarer at beboerne fra Lambertseterhjemmet vil bli prioritert i sykehjemskøen.

– Lambertseterhjemmet ble bygget i 1969 og ble sist rehabilitert for over 20 år siden. Dette er ikke fremtidens eldreomsorg, skriver hun.

Les også: – Politikerne viser en utrolig arroganse

Frykter framtida

Tilbake på rommet til beboer Hilde Kleveland henger bilder av både barn og barnebarn. På bordet står en bukett med friske blomster hun fikk av personalet, etter å ha blitt erklært kreftfri for bare et par dager siden.

Hun har liten forståelse for argumentene for å rive hjemmet hennes nå.

– De burde vente til det nye sykehjemmet sto ferdig. Jeg håper virkelig at de tar til vettet, sier hun.

Og hun mener situasjonen påvirker miljøet på Lambertseterhjemmet negativt.

– Jeg merker på mine medboere at de er mer nedtrykt nå enn før. Å få nye venner når man er 80, 90 eller 100 år er vanskelig.