Transmann til sak mot staten

Året er 2004, og Tobias er vei ned i underetasjen på Rikshospitalet. Han føler seg relativt godt forberedt.

I møte med andre transpersoner har Tobias fått vite at han er nødt til å ytre et ønske om sterilisering for å bli diagnostisert med transseksualisme, en diagnose han trenger for å få tilbud om kjønnsbekreftende behandling. Selv om han fremdeles er usikker på om han vil ha barn, og slett ikke ønsker å fjerne muligheten for all fremtid, føler han seg tvunget til å fortelle at han ønsket å sterilisere seg. Tobias lyver, blir trodd, får diagnosen transseksuell og dermed muligheten til å begynne på hormoner. En eventuell operasjon ligger et godt stykke inn i framtida, og han er ikke altfor bekymret for hva han har sagt ja til.

– Jeg tenkte at innen et par år så kom det her helt sikkert til å forandre seg, det kunne umulig være slik det skulle fortsette å være, forteller han.

Tobias tok feil.

Fulgte ikke lovverket

Luca Dalen Espeseth er rådgiver for Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI), som er partshjelp i Tobias sin rettssak. Han mener Rikshospitalet innenfor lovverket hadde muligheten til å informere Skattedirektoratet – som igjen har ansvar for Folkeregisteret – om endret kjønnsstatus uten å kreve fjerning av verken testikler, livmor eller eggstokker. I Finansdepartementets «Forskrift om folkeregistrering» står det nemlig følgende om skifte av juridisk kjønn: «Fødselsnummer kan endres når fødselsdato eller kjønnsstatus endres».

– Begrepet «kjønnsstatus» har ikke blitt definert på noe vis. Dersom man skal gjøre en så heftig inngripen i noen sitt liv så bør man ha hjemmel i loven, men det har man ikke hatt.

I tillegg til å kreve sterilisering har Rikshospitalet, ifølge Dalen Espeseth, også hatt som praksis å fjerne transmenns livmor. Uten livmor aktiveres surrogatiloven, som forbyr personer som ikke kan bære fram barnet selv å fryse ned egg.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Luca Dalen Espeseth er selv transmann, og kjenner seg igjen i opplevelsene til Tobias har hatt på Rikshospitalet: Foto: Frøydis Falch Urbye

Spyttet på og kastet ut

Vi skal tilbake til 2004. Tobias Klingenberg Reitan har blitt henvist til Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) på Rikshospitalet, sykehuset som også i dag er alene om å behandle transpersoner i Norge. Han var 19 år da Rikshospitalet presenterte dilemmaet for ham: Beholde fertiliteten og fortsette livet som mann i en typisk kvinnekropp, eller å gi fra seg sine reproduktive organer i bytte mot hormoner, kirurgi og identitetspapirer som passet den mannen han opplevde seg som.

Det skulle gå hele 12 år fra Tobias’ første møte med NBTS-avdelingen, til Rikshospitalet endret praksis. Han fikk testosteron, og det var etter hvert ikke lenger bare han selv som forsto at han var mann, det gjorde omverdenen også. Etter hvert som kroppen forandre seg, skapte det gamle jentenavnet – som han til tross for et allerede da åpent regelverk fikk avslag på å bytte – og det kvinnelige personnummeret større og større problemer.

– Jeg opplevde å bli spytta på og kastet ut av klubber. Det ble mye styr når jeg skulle reise utenlands, jeg ble nektet å kjøpe øl og jeg ble huka inn av politiet fordi de trodde jeg brukte falsk ID. Det ble for mye etter hvert, man gir opp, forteller han. Til slutt hadde ventetiden blitt uutholdelig, og som 21-åring valgte han bort både eggstokker og livmor for å tilfredsstille sykehusets krav.

Les også: Vestkantbadet legger seg flat etter transkvinne-nekt

Kjønnslimbo

– Du har kunnet ha både skjede, klitoris, penis og pung, bare ikke noe som fører til kids. Det har ikke handlet om det visuelle for omverdenen. Ikke at utseende på genitaliene skulle hatt noe å si for juridisk kjønn, det gjør det bare enda mer idiotisk, sier Luca Dalen Espeseth i FRI.

Han presiserer samtidig at mange transpersoner ønsker å foreta sterilisering som en del av den kjønnsbekreftende behandlingen, og at i motsetning til transmenn er de transkvinnene som ønsker å gjennomgå genitalkirurgi nødt til å fjerne testiklene dersom de ønsker å konstruere en vagina. Men også disse personene har lidd under Rikshospitalets krav. For med flere års ventetid mellom diagnostisering og kastrering blir nesten alle stående fast i en slags limbotilstand mellom kjønn i kropp og sinn og det som står på papiret.

– Til og med for dem som ønsker kastrering er det i hvert fall to år av livet deres hvor de lever med identitetspapirer som ikke har identifisert dem og som dermed er helt ubrukelige. Det har gjort at man blir diskriminert over alt der du må vise legitimasjon, noe som har gjort at svært mange transfolk har unngått å være i jobb og utdanning i denne perioden.

Dalen Espeseth mener Rikshospitalet har valgt en forvaltningspraksis som er langt strengere og med helt andre kriterier enn hva lovverket gir rom for.

– Det er helt absurd. Det handler om at man har tenkt at vi ikke er skikka til å være foreldre, mener Dalen Espeseth.

Staten har ansvaret

Likevel er det altså Staten, ikke Rikshospitalet, Tobias saksøker. Staten har så bestemt at det er Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet som er ansvarlige for at praksisen har funnet sted.

– Staten har ansvaret for lover, hva helsepersonell gjør og for registrering av juridisk kjønn. De visste hva loven var og hvordan Riksen forvaltet den, sier Espeseth Dalen

FRI-rådgiveren roser den nye praksisen til sykehuset, selv om den kom for sent for mange.

– Det som er gull verd nå er at du selv bestemmer når du føler at du er klar for å endre juridisk kjønn. Det vet folk nemlig godt selv. Det handler om når man merker at omverdenen synes det er rart at du er dame i passet ditt. Man merker jo selv når det ikke funker lenger, og da er det er helt idiotisk at det skal finnes noen på utsiden som skal bestemme hva som er det riktige tidspunktet, sier han.

Les også: Eksplosiv økning i kjønnsskifte

Ikke psykisk syk

Mens Psykiatriforeningen allerede i 1976 vedtok at homofili ikke var sykt, opphørte transseksualisme som psykiatrisk diagnose først i 2018, 42 år senere. I dag er det ikke lenger Rikshospitalet som bestemmer når du kan få lov til å bytte personnummer og kjønn i passet ditt, og et uttalt ønske om å fjerne reproduktive organer er ikke lenger et kriterium for å få behandling. Siden 2016 har personer over 16 år hatt anledning til å endre juridisk kjønn, mens barn og unge mellom 6 og 16 må søke sammen med foreldrene.

Rettssaken mot Staten føres i Oslo tingrett starter i dag og går over to dager. Dagsavisen har over flere dager forsøkt å få svar fra Rikshospitalet. I en mail skriver de at saken er for kompleks til å svare før rettssaken, men at de jobber med et tilsvar. Rundt 500 mennesker skal, ifølge FRI, ha blitt sterilisert i Norge i forbindelse med kjønnsskifte.