Nyheter

Slapp av, Oslo veit skikkelig lite om deg

Jeg prøvde å finne ut hva Oslo kommune veit om meg. Jeg ble litt skremt. Men av feil grunn.

Før sommeren sendte jeg en liten epost til byen min.

«Hei Oslo kommune», skreiv jeg. «Jeg ønsker herved å be om alle personopplysninger kommunen har registrert om meg. Håper det lar seg gjøre.»

Det var bare et innfall. Rett etter lønsj, på en onsdag hvor jeg uansett ikke hadde noe spesielt å gjøre.

Vi har nemlig fått en ny lov, GDPR. Den sier at vi alle har rett på å vite hva forskjellige selskaper veit om oss.

Egentlig tenkte de nok mest på Facebook og Google og Twitter og sånt, da de lagde den loven. IT-selskapene som har så mye info om oss alle at vi egentlig burde ligge våkne hver natt og være skremt.

Men det er jo ikke bare bedrifter som har informasjon om oss. Hva har egentlig kommunen? Byen jeg er født i, har vokst opp i, gått på skole i, blitt forelska i og arrestert i? Byen jeg har sparka fotball i og jobba i, sånn omtrent alltid?

Hva veit de om meg? Det ville jeg finne ut. Og det var veldig lett. For meg, i hvert fall.

Les også: Navn og logo-tabbe til 15 millioner

«Heisann, er det Borgersrud?»

«Ja, hvem er det som ringer?»

«Det er arkivavdelingen i bydelen her, er du den Borgersrud som har bedt om innsyn i hele kommunen?»

I ukene etter at jeg hadde sendt eposten til kommunen, fikk jeg stadig nye telefoner, fra folk ansatt stadig dypere i byråkratiet og i bydelene i Oslo kommune. Selveste Byrådslederens Kontor hadde nemlig videresendt mailen min til alle etater, med streng beskjed om å besvare den så godt som mulig.

«Den enkelte virksomhet bes om å besvare henvendelsen direkte, uten kopi til overordnet byrådsavdeling», skrev Raymond Johansens kontor. Til alle bydeler, etater og kommunale foretak. Underforstått: Ikke bland Raymond oppi dette, bare fiks det!

Og dermed var stormen i gang.

Rundt tredve eposter. Et titalls brev i posten, hjemme. Rundt åtte meldinger i Oslo kommunes eget meldingssystem. Omtrent like mange på Digipost. Og altså en god del telefonsamtaler med forvirrede arkivarer fra de innerste kartoteker.

Det var mye rare henvendelser i noen uker der, altså.

De aller fleste, og kjappeste, beskjedene kom fra de som ikke har noen personopplysninger om meg, selvsagt.

Bydel Vestre Aker, for eksempel, har åpenbart ikke noen database over folk som skriver litt frekke avisartikler om forhåndsstemmingsbodene i bydelen, for de hadde ingenting lagret om meg.

Boligbygg: Ingenting (Heldigvis. Der er det jo bare skandaler.) Pasient- og brukerombudet: Ingenting. Sosial- og eldreombudet: Ingenting der heller! Ennå ung!

Energigjenvinningsetaten: Ingenting! (Aner ikke hva det skulle være uansett) Undervisningsbygg? Niks!

Fornebubanen har ingenting lagret om meg! Men nå veit i det minste jeg at de har en egen etat. Det er jo noe!

Sykehjemsetaten, ingenting. Gravferdsetaten, ingenting. (Skuffa!)

Byrådslederens kontor selv påstår at de har registrert navnet og epostadressen min femti ganger. Og at alt sammen er innsynsforespørsler, noe vi journalister tross alt driver en del med. Men for eksempel en database over journalister som skriver saker om byrådslederens kontor, det finnes tydeligvis ikke andre steder enn i hodene på PR-folka.

Klimaetaten sier at de bare registrerer personopplysninger i forbindelse med søknader til fond, og når folk abonnerer på nyhetsbrevet deres. Jeg abonnerer tydeligvis ikke på nyhetsbrevet til Klimaetaten.

Men noe info er lagret! Eiendoms- og byfornyelsesetaten, blant venner og fiender bare Eby, de har masse informasjon om meg. Men det er bare fordi jeg plager dem veldig mye med en milliard innsynsforespørsler i masse greier jeg ikke har noe med. Så heller ikke der finner jeg ut noe særlig om meg sjøl. Ingen ny innsikt.

Bydel Gamle Oslo burde jo være interessant. En bydel jeg tross alt har bodd i, i nesten hele mitt liv. De påstår at alt de kan gi meg er et brev jeg fikk av dem i fjor. Alt annet kan jeg bare få hvis jeg møter opp personlig. Hvilket man ikke skulle tro var nødvendig. Særlig nå som kommunen har fått så fint meldingssystem. Jaja.

Les også: Fremmedgjort av språkmangel

Bydel Grorud ville ikke fortelle om de hadde lagret noe om meg før jeg personlig møtte opp i bydelsadministrasjonen i Ammerudveien 22. Jeg blei hjemme.

Bydel Bjerke tok en spansk en: «Hvis du vet at du har hatt noen kontakt med bydel Bjerke der personopplysninger har blitt levert inn, så vil det gjøre det lettere og raskere for oss å sjekke for opplysninger hvis du forteller oss om det.»

Andre bydeler spurte diskret, over telefon: «... men har du egentlig hatt noe med vår bydel å gjøre?» For hvis jeg svarte nei på det, så slapp de å leite.

Kemnerkontoret, derimot! De kan man stole på! Riktignok var det litt masete. For de krevde at jeg sendte dem et brev i posten med kopi av legitimasjon for at de skulle sende over noe. Og selv da sendte de bare informasjon om hva de har, de sendte ikke over det de faktisk hadde. Så med litt brevveksling fram og tilbake tok det omtrent to og en halv måned fra jeg sendte forespørselen til jeg fikk svar fra futen sjøl.

Men der fant jeg endelig ny informasjon! Der kan jeg lese at jeg har parkert ulovlig i hvert fall fire ganger. Jeg har hatt barn på Aktivitetsskolen, og jeg har på et tidspunkt jobba i en avis som heter Computerworld. Dessuten står det hvilke bankkontoer jeg har betalt regninger fra.

Dette er jo nesten interessant, på et vis. Litt vanskelig å forstå, og tilsynelatende ganske usystematisk. Men noe er i det minste nytt!

I et dokument som heter «Reskontrooversikt» kan jeg også lese at jeg i mange år har betalt (eller fått, hva veit jeg) Overskytende forskudd, Motpost tilbakebetaling, kreditering ved tilbakesøking og bortskriving av småbeløp. Store summer er det også. Men jeg aner dessverre ikke hva det skal bety, noe av det.

Men etter hva jeg kan se, så har heller ikke skattevesenet noen flagging av typen «Han her bør vi følge bedre med på» eller «Mistenkt for å ha bankkonto i Sveits og store eierinteresser i musikkbransjen på Bahamas.» Det hadde jo vært litt artig, i det minste.

Men resten? Stort sett kom svarene omtrent som dette, fra Vann- og avløpsetaten: «Før vi mottok overnevnte henvendelse fra deg var det ikke registrert personopplysninger om deg i Vann- og avløpsetaten (VAV).»

Kort sagt: De visste ingenting om meg før jeg spurte. Nå veit de at jeg spurte.

Av alt dette har jeg lært omtrent følgende:

1. Hvis noen et sted i Oslo kommune prøver å samle all informasjon om befolkningen i en sentral database, så har de en veldig, veldig stor jobb foran seg.

2. Det er sannsynligvis ingen i hele verden som har bedt Oslo kommune om innsyn i alle personopplysninger om seg selv før.

3. Hvis mange skulle begynne å gjøre det, vil det sannsynligvis lamme hele kommunen, fordi det er så mye jobb. Ingen ville fått gjort noe mer. Barnehagene hadde stansa. Skolene! Bilfritt byliv-benkene!

4. Man blir ikke liggende våken om natta og tenke på hvor mye Oslo kommune veit om en. Men man kan bli litt redd av hvor dårlig oversikt de har.

5. Arkivansvarlig i bydel Søndre Nordstrand er trivelig.

Les også: – Må ikke surre dette til med apestreker, sa guvernørkandidat om sin svarte motkandidat

Mer fra Dagsavisen