Nyheter

Slik skal Høyre få til vellykket integrering

Da Mudassar Kapur fikk i oppdraget med å meisle ut ny integeringspolitikk for Høyre dro han Norge rundt. – Uten alle ildsjelene hadde ikke Norge fått til integreringen. Målet er å kunne lage nasjonal politikk av gode grasrottiltak.

Bilde 1 av 4

Da flyktningstrømmen var som størst, ringte lederen av håndballgruppa i Osloklubben Kjelsås IL til daglig leder Truls Nygaard. Kunne klubben bidra med noe? var spørsmålet.

– Et enstemmig styre i idrettslaget sluttet opp om tanken og så satte vi i gang, sier Nygaard til Dagsavisen.

Han tok kontakt med flere flyktningmottak og organisasjoner. Til slutt fikk han positivt svar fra Torshov Transittmottak.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Droppa gullrekka på TV

Hver fredag fra i fjor høst til mars i år har nær tjue gutter mellom 14 og 18 år tatt turen til idrettshallen ved Grefsen stadion for å trene. Istedenfor å se på gullrekka, har et par frivillige foreldre og en håndfull lokale ungdommer brukt fredagskveldene på å spille håndball med de mindreårige asylsøkerne.

– Det har vært en real idrettsglede og innmari moro å se at ungdommene fant tonen gjennom idretten. De norske ungdommene forteller at de har fått et annet syn på fremmedkulturelle, og mottaksledelsen har fortalt at det har hatt mye å si for ungdommenes trivsel og det psykososiale miljøet på mottaket, sier Nygaard.

Avhengig av frivillige

– Det er idrettslag på hvert nes og hver odde i landet. Idretten har infrastrukturen, kulturen og kunnskapen som gjør det lett å sette i gang med lokale initiativ slik som Kjelsås har gjort, sier stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H).

Han har fått i oppdrag å meisle ut Høyres nye integreringspolitikk, og har derfor besøkt ildsjeler land og strand rundt (se undersak). Felles for dem han har møtt, er at det er mennesker som frivillig gjør det de kan for integrere nye landsmenn.

– Uten alle ildsjelene og den frivillige innsatsen, hadde ikke Norge fått til integreringen. Det handler om at en person gjør litt mer enn hva som er forventet, og det kan vi alle gjøre. Jeg har forsøkt å finne de gode historiene rundt om i landet og ønsker å vise dem fram. Målet er å kunne lage nasjonal politikk av gode grasrottiltak, sier Kapur.

– Men hver enkelts innsats er vel vanskelig for politikere å rå over?

– Vi kan ikke forvente at ildsjeler kan løse alt, men vi må legge til rette for dem. Vi må gjøre jobben deres lettere, slik at de kan få fritt utløp for sitt engasjement, sier Kapur.

Les også: Høyrebølge blant 
innvandrere

Vil mobilisere idretten

Kjelsås idrettslag fikk sponset drikkeflasker fra en lokal sportsbutikk, og med støtte fra Oslo idrettskrets, fikk de også ordnet billige hallsko til ungdommene. Tilbudet var så populært at det til og med ble en økt på 1. nyttårsdag:

– I jula ble ungdommene sittende stille uten aktivitet i nesten to uker. Da vi klarte å stable på plass en trening, skal jeg si det var god stemning i hallen, sier Kjelsås-sjefen.

I mars ble Torshov-mottaket gjort om til et familiemottak. Kjelsås IL håper å lande en ny avtale med mottaket og UDI for å tilby et idrettstilbud til de minste barna på mottaket.

– Hvis vi får involvert barna, vil vi kanskje også aktivere foreldrene, sier Nygaard.

Kjelsås IL håper flere kan følge deres eksempel og Nygaard har et budskap til Idretts-Norge:

– Vi må mobilisere. I Norge er det 11.400 idrettslag, med nesten 2,3 millioner medlemmer. Idretten kan gjøre så mye for integreringen om vi med enkle tiltak tilbyr lavterskeltilbud til dem som trenger det, sier Nygaard.

Les også: Oslofolk inviterer til nabolagsfestival

Utfordringer

Men å bidra til integrering, byr også på utfordringer for et lokalt idrettslag, påpeker Nygaard i Kjelsås.

Han viser til at Oslo har minst spilleflate per innbygger sammenlignet med resten av landet. Det er rift om byens haller og gressmatter og ikke bare å finne en ledig tid til en trening.

Idrettens bidrag til den langsiktige integreringen, er også en nøtt: Nygaard peker på at når personer blir bosatt i en kommune, må idrettslagene tilby et mer fast tilbud. Men det krever mer ressurser: Det koster å være medlem og ha utstyr, i tillegg kommer treningsavgifter og utgifter til cuper og treningsleirer.

– Vi har forsøkt å knytte til oss ikke-etnisk norske i vår bydel, men Oslo kommune har ikke en støtteordning for det. Da må de andre foreldrene og klubben betale for dem som ikke selv kan det. Mange foreldre strekker strikken allerede langt fra før, så dette er ikke heldig. Det er store kommunale variasjoner. Jeg etterlyser er én nasjonal ordning hvor alle idrettslag kunne søke om støtte for å jobbe aktivt for integrering over tid. Vi kan gjøre utrolig mye og er innstilt på å bidra, men vi må ha et enkelt system som gjør det mulig, sier Nygaard.

Kapur nikker:

– Jeg spør meg selv hele tida om jeg tilhører den siste generasjon med minoritetsbakgrunn som ble integrert på en god måte. Jeg lander alltid på at nei, de beste årene er foran oss. Men da må vi ta politiske grep, og det er ingen tvil om at vi også må se på ressursene til idretten og frivilligheten.

Les kommentar: Sylvi Listhaug! Av hensyn til deg selv bør du umiddelbart miste jobben!

Snakker ikke som Sylvi

I dag starter Høyres landsmøte og i ettermiddag skal Kapur involvere partiet i arbeidet sitt. Det hele skal munne ut i innspill til regjeringens stortingsmelding om integrering, som kommer til våren, og til flunkende ny Høyre-politikk i 2017. Han peker på at alle norske kommuner skal i gang med bosetning og integrering, og at dette blir den store innenrikspolitiske debatten de neste årene.

– Når festtalene er over, skal integreringen skje i hver kommune, i hver oppgang, i ethvert klasserom. Vi må skape en velkommen-kultur slik at det ikke bare flytter inn en innvandrer i blokka, men en ny nabo. Derfor er det som skjer på grasrota så viktig, sier Kapur.

– Hvilken retorikk man bruker har vel litt å si om man skal skape en velkommen-kultur?

– Selvfølgelig. Vi har et ansvar for hvordan vi snakker om dette, sier Kapur.

– Har integreringsminister Sylvi Listhaug og du samme retorikk?

– Nei. Men jeg skal ikke være et retorikkpoliti. Frp får si ting på sin måte, så sier jeg det på min måte. Det som er felles for oss, er politikken.

– Men er det lett å skape en velkommen-kultur, når ministeren på feltet har en negativ retorikk om menneskene det gjelder?

– Jeg vil ikke si at noens retorikk er negativ eller tiltaksløs. Det viktigste er politikken som styrer. Ville jeg ordlagt meg som Listhaug? Nei. Men hun må svare for sine egne uttalelser.

Les også: Høyre kan snu om karakterer

Disse har imponert høyrepolitikeren:

(se bildene fra rundturen i bildevinduet over)
Gloria Marquez' språkkafe på Sola, Rogaland

En dag tenkte Gloria Marquez at hun ville starte en språkkafé. Hun var selv på språkkafé da hun var ny i landet. Hun tok kontakt med Røde Kors og i dag er språkkafeen et faktum. Hver onsdag møtes lokalbefolkningen og folk som vil lære norsk på Sola bibliotek.

– Dette er en viktig arena for at innvandrerne selv blir engasjert. Noe av det viktigste vi kan gjøre for hverdagsintergreringen er nettopp å få minoritetene aktive i frivilligheten, sier Kapur. Foto: Privat.

Tilbyr jobb i Bodø, Nordland

Bodø Industri legger til rette for at innvandrere får arbeidserfaring og praksis. Her jobber Soheil Sobhanian med å lage deler til ventilasjonsanlegg.

– Han er en utrolig kul fyr som er et godt eksempel på hva arbeid betyr for selvbildet og inkludering. Å få arbeidspraksis er ofte et skritt inn i arbeidslivet og sosial mobilitet for den enkelte innvandrer, sier Kapur.

Startet bruktbutikk og fikk gratis idrettstilbud i Vadsø, Finnmark

I Vadsø har ekteparet Inger Unstad og Stein Pedersen startet brytebutikken «Atleten brukt og bryting». Her selger de brukte møbler og gjenstander, og alt overskuddet går med på å gi et gratis brytetilbud til barn og unge. Butikken har gitt arbeidsplass og arbeidstrening til 12 mennesker. I tillegg driver ekteparet med gratis svømmeundervisning for innvandrere.

– Ordføreren i Vadsø har satt i gang en satsning med parterskapsavtaler med frivilligheten der integrering står i sentrum. Det er gull verdt for slike prosjekter, sier Kapur. Foto: Privat

Ut på tur i Sula, Sør-Trønderlag

Her inviterer Sula Turlag nye landsmenn med på tur. En tur i natur og friluft koster ingen ting men gir mye tilbake, fortalte turleder Mariann Barstad (midt i bildet) til Kapur.

– En av gutta fra Eritrea fortalte meg at når han går rundt i nabolaget, sier folk sjeldent hei til hverandre, men på fjellet hilser plutselig alle, kjente og ukjente, sier Kapur og legger til:

– Å dele en naturopplevelse med våre nye landsmenn gjør at vi deler våre beste stunder med dem. Det er det hverdagsintergrering handler om. De små samtalene. Det å treffes, gå en tur, gjør at man lærer språk og blir kjent med lokalsamfunnet. Det skaper tilhørighet som ingen politiske vedtak kan få til.