Navn i nyhetene

– Abort er et evig tema, så lenge vi ligger med hverandre

NAVN I NYHETENE: Lotta Elstad har skrevet en av høstens suksessromaner, «Xiania 1». Men hun kunne endt opp i polisens varetekt for brannstiftelse med kylling.

---

HVEM: Lotta Elstad (40)

HVA: Forfatter

HVORFOR: Får kritikerskryt og utenlandssalg for sin nye bok «Xiania 1».

---

Yo! «Xiania 1» er solgt til Danmark for rekordbeløp. Og fått vanvittig gode anmeldelser. Åssen er det?

– Det er hyggelig, for så vidt. Så er jeg egentlig veldig lite glad i eksponeringa. Jeg veit jo at det er en del av jobben å bli vurdert i offentligheten. Men jeg liker det ikke. De fleste forfattere vil vel si at forholdet til kritikerne er litt som «borderliners» forhold til en kjæreste. «I hate you, don’t leave me». Det verste som kan skje er jo hvis det bare er markedsføringsprat i offentligheten.

Så, hva handler egentlig boka om?

– Om ei jente på 19 som kommer seg til storbyen fordi hun har et svangerskap hun må få håndtert. Men vel så mye om å gå på fylla under forbudstida, og hvordan alkoholforbud kan vikle seg inn i dette med kvinnehelse. Lovlydige og helt vanlige typer tvinges ned i hemmelige rom. Det synes jeg er et interessant fenomen.

En historisk roman om abort? Forleggeren må ha rista litt på huet av den ideen, eller?

– Nei, nå er jo ikke historiske romaner så upopulært i seg selv, haha. Og mange er opptatt av abort, det er jo dagsaktuelt, som alltid. Et evig tema, så lenge vi ligger med hverandre.

Hva med noe spioner eller drap eller krim? Hadde ikke det vært noe?

– Haha, du har åpenbart ikke lest boka. Men hvis det er drap du er ute etter, så er jo abort relevant. Veldig mange mener at abort skal defineres som drap. Men i fiksjon kan du jo vri litt på disse dagsaktuelle kampene og gå rundt dem. Æsj, nå høres jo dette enda verre ut. Men jeg kan love at det er litt drap, altså.

Skal denne boka vinne abortkampen?

– Nei, verken denne boka eller min forrige vil vinne den kampen. På ingen måte. Men bøker er billetter til å kunne snakke om ting. Å åpne opp for å snakke om dette på ulike måter. Dette handler ikke om en kvinne som er voldtatt eller utsatt for incest. Det er ikke offerfortellingen. Det er en del av en hverdag.

Nå, noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Da jeg var liten leste jeg «Mimmis bok». Og «Adrian Moles dagbok». Og den boka til Jonas Gardell, om en familie som skal splittes. Æsj, dette skulle jo være bare en. Men «Den vesle vampyren»! Den synes jeg var kjempegøy. Jeg hadde hvitløk på nattbordet for å holde vampyrene unna. Men jeg ville jo gjerne ha en vampyr på besøk også.

Litt som med litteraturkritikere?

– Ja, kanskje det? Kom hit! Nei, vent litt! Det er jo alltid et erotisk moment med vampyrer. Men kanskje ikke med kritikere.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– Jeg går gjerne i demonstrasjonstog. Jeg liker ikke dyrtid.

Ahh, husker du sånne buttons mot EEC og dyrtid?

– Ja! Jeg ville gått i demonstrasjonstog mot EEC og dyrtid. Og veldig mye annet. Jeg synes det er bedre å gå i demonstrasjonstog enn å trykke «like» hele tida.

Er det noe du angrer på?

– Jeg brente nesten ned kjærestens leilighet en gang. Jeg liker veldig godt å koke kyllingkraft nemlig, men det førte til at jeg nesten ble arrestert.

Oi!

– Jeg satte på kyllingkraften, men så gikk jeg ut for å ta en kjapp kaffe, og så glemte jeg den. Så fikk jeg beskjed om at brannvesen og politi var på vei, så da måtte jeg løpe og få låst meg inn. Mange naboer som sto og så på. Og var ikke min leilighet en gang. I Sverige.

Haha!

– Så kom polisen, og jeg måtte febrilsk forklare alt om kyllingkraftkoking på svensk. Om putring på lav varme og at hjemme har jeg induksjonsovn og blablabla. Så ser jeg at politimannen begynner å flire, og jeg lurer på hvorfor. Til slutt skjønner jeg at … man sier ikke kyllingkraft på svensk, men buljong. Jeg har i prinsippet stått og snakket om «chicken power». Han må ha trodd at jeg lagde noe heksebrygg-greier. Haha.

Men det gikk bra?

– Ja. Ingen ble skada, og jeg ble ikke arrestert. Men stoltheten fikk en knekk.

Helt til slutt: Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg pleier ikke ta så mye heis, for jeg er veldig redd for at den skal stå fast. Så det måtte være en som er flink til å distrahere. En komiker, kanskje? Taylor Tomlinson, hun er morsom. Det måtte ikke være for lenge, for da ville det bli slitsomt. Men jeg kunne hørt på vitsene hennes i en halvtime.

Mer fra Dagsavisen