– Har trua på en framtid med færre miljøgifter

---

Hvem: Unni Eikeseth (48)

Hva: Førstelektor i naturfag ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, og utdannet kjemiker.

Hvorfor: Aktuell med boka «Vårt kjemiske liv. Miljøgiftene rundt oss».

---

Du skriver i boka di at mens man for 60 år siden kunne finne seks-sju miljøgifter i blodet til nordmenn, finner man i dag mellom 200 og 400 slike stoffer. Hva har skjedd?

– Det som har skjedd er en rivende utvikling der vi har innført tusenvis av nye menneskeskapte stoffer i ulike produkter. Dessverre har mange stoffer vist seg å ha uheldige egenskaper, som for eksempel at de hoper seg opp i naturen og i næringskjeden, at de er hormonhermere eller andre ting.

Folkehelseinstituttet skriver på sine nettsider at «miljøgifter er stoffer eller stoffgrupper som kan utgjøre en alvorlig trussel mot helse og/eller miljø.» Hvor syke kan vi bli av miljøgiftene vi har i kroppen?

– Forskerne jeg har snakket med er opptatt av å formidle at vi ikke bør gå rundt og ha angst for miljøgifter. Men det er mye forskning som viser at miljøgifter er uheldige og kan påvirke helsa negativt. For eksempel har forskere funnet at barn med høyere nivå av PFAS-stoffer (fluorkarbonstoffer) i blodet har mindre effekt av vaksiner. Forskning tyder også på at det å bli utsatt for hormonhermere i fosterlivet kan påvirke utviklingen av babyens hjerne negativt.

Du skriver også at både slangeagurk, ruccola, aubergine, paprika, roser, epler, bananer og jordbær er på lista over matvarer med mest sprøytemidler. Vondt går vel dermed til verre ved nærmest hvert eneste måltid, da?

– Sprøytemidler er jo noen av de viktige oppfinnelsene som er gjort av kjemikere. Slike stoffer bidrar både til mer matproduksjon og de kan beskytte oss mot virkelig farlige stoffer, som mykotoksiner fra muggsopp. Så her må vi ha tunga rett i munnen når vi snakker om hva som er farlig. Også miljøorganisasjoner jeg har snakket med sier at det er lite grunn til bekymring for sprøytemidler i Norge, men av hensyn til bønder og miljøet er det lurt å holde bruken nede.

Du anbefaler at vi bør unngå å spise stor, feit fisk, fordi den kan inneholde mye miljøgifter. Oppdrettsnæringen vil vel være uenig med deg i det?

– Dette er jo myndighetenes egne råd, og har ikke noe med oppdrettsfisk å gjøre. Dessverre er det jo slik at miljøgifter oppkonsentreres i næringskjedene, og særlig i fett. Derfor får du en del miljøgifter med på kjøpet hvis du spiser stor, feit fisk.

[ Forskningsleder: Sett motorveibyggingen på vent ]

Boka di har et eget kapittel om kosmetikk, og der nevner du en hudkrem med hele 26 ulike stoffer, som du fant i skapet ditt. Har du sluttet å sminke deg etter det?

– Nei, jeg klarer meg ikke uten litt sminke. Nå er det slik at de fleste av ingrediensene i sminke heldigvis er helt ufarlige, men jeg har lært meg at det er noen stoffer man bør unngå, som hormonhermere, PFAS og siloksaner. Det enkleste er å velge svanemerkede produkter, for de er uten slike stoffer.

Antallet kjemiske stoffer vokser hurtig. Nummer 150 millioner ble registrert i 2019. Alle disse stoffene er vel ikke farlige for helsa vår?

– Nei, selvsagt ikke, men dette tallet sier noe om farten på den kjemiske utviklingen. Det er ventet at vi skal passere 200 millioner stoffer alt neste år. Dette er altså en enorm bank av potensielle stoffer, der noen kan være interessante å ta i bruk. Samtidig er det en stor utfordring for forskere å sjekke miljø- og helseeffekt av alle stoffer.

Samtidig kan en grønn kjemikalierevolusjon være på gang. Hva innebærer det?

– Kjemikere har tatt orde for at industrien bør designe kjemikalier på en annen måte. For eksempel bør råmaterialene være fornybare, og stoffer må designes slik at de ikke er hormonhermere, og de må kunne brytes ned i naturen.

Men vi kan vel likevel bare drømme om at det skal bli færre miljøgifter i blodet til oss nordmenn i årene som kommer?

– Vi kan selv ta mange aktive grep i hverdagen vår for å unngå miljøgifter, som å velge miljømerkede varer, eller unngå plast. Ikke minst må vi kreve av politikere og produsenter at de legger føre-var-prinsippet til grunn. I boka mi har jeg snakket med folk som jobber målbevisst for dette, som for eksempel organisasjonen ChemSec. Så jeg har trua på at vi kommer til å få en framtid med færre miljøgifter.

[ Politikere vil ha mer økonomisk vekst: – Vi bør være veldig bekymret ]

Over til våre faste spørsmål i denne spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er mange bøker som har betydd mye, men en av de siste er «Hope matters» av Elin Kelsey. Hun skriver om at håp ikke er noe urealistisk, men tvert imot noe konkret som du jobber mot. Og også at du kan ha håp i tilsynelatende håpløse situasjoner.

Hva gjør deg lykkelig?

– Helgefrokost med familien, gå en tur i naturen eller lytte til musikk.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg verken kan strikke eller spille et instrument.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Veldig mye. Jeg har konstant dårlig samvittighet for demonstrasjonstog jeg ikke går i.

Er det noe du angrer på?

– Nei, tror ikke det. Ikke som jeg vil si offentlig i alle fall.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Ei god venninne. Da går tida fort.

[ – Folk må ha råd til å gi ungene sunne mat ]