LOs sjeføkonom: – Det er noen trekk ved kapitalismen som gjør at man blir litt rasende

HVEM: Roger Bjørnstad (49)

HVA: Sjeføkonom i LO

HVORFOR: Energiprisene går i taket og renta skal opp. Men nå er det lønnsoppgjør!

Yo! Blir det høyere lønn på folk i år, tror du?

– Ja, det tror jeg absolutt. Jeg mener det er et realistisk og ansvarlig krav inn i lønnsoppgjøret.

Men altså. Strømmen er dyr, og bensinen er dyr. Mat er dyrt, alt som krever frakt er dyrt. Likevel sier dem at norsk økonomi går så bra at renta skal opp! Det henger ikke på greip?

– Vel, normalt er det jo sånn at prisene stiger når det går bra i økonomien. Så akkurat det henger på greip. Men prisveksten nå kommer jo ikke som følge av høy aktivitet i norsk økonomi. Den kommer av internasjonale forhold, og pandemien. Så dette er det vi kaller et tilbudssidesjokk, og ikke et etterspørselssjokk.

Øhh, ok.

– Norsk økonomi går godt. Det er fart i den. Så det er derfor vi sier at lønnsveksten må overstige kostnadsveksten.

Bra. Men kan det virkelig skje? Tusenlappene flagrer jo ut på hver bidige strømregning.

– Vi har tatt hensyn til strømprisen når vi har gjort våre utregninger. I fjor var prisveksten på 3,5 prosent og lønnsveksten var i gjennomsnitt det samme. Så da fikk vi ikke reell lønnsvekst. I år har vi tatt høyde for de høye strømprisene vi ser nå. Så de tusenlapper som flagrer, de er innbakt i det.

[ Raymond ut mot antirussiske holdninger: Skeptisk til Ukrainas plass og utestengelse av russere ]

Dette er kanskje ikke øyeblikket å kjøpe ny Playstation?

– Det må nesten privatøkonomien bestemme. Folk flest har hatt god økonomi gjennom pandemien, og mange har spart opp litt. Jeg håper jo de fleste kan ha råd til Playstation.

De er faktisk veldig dyre.

– Da bør man kanskje ha satt av litt. Vi skal i hvert fall jobbe for at du får en lønnsvekst som overstiger prisveksten. Det er utgangspunktet for forhandlingene.

Topp. Tror du det blir streik i år?

– Det er alltid et våpen man må være beredt på å bruke. Om det er mer eller mindre fare for streik denne gangen avhenger av arbeidsgiversiden.

Fare for? Liker du ikke streik?

– Jeg liker at man kan streike. Men i utgangspunktet er det få som ønsker seg streik. Den rammer lommeboka til den som streiker, og bedriften som er arbeidsgiver. Og kunder. Så det er et virkemiddel man må forvalte med omhu.

Men noen ganger er det større fare for streik?

– Ja, når det er stort sprik mellom krav og tilbud. For å være ærlig har jeg ikke oppfatta at det er ekstraordinært stor avstand i år.

[ Slapp av, det er ikke jod du trenger hvis det smeller ]

Nå, noen faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Konkret, så er det vel noen fagbøker. Makroøkonomiboka på sosøk-studiet, kanskje? den er skrevet av Asbjørn Rødseth.

Burde vi andre lese den også?

– Det kan nok være litt vanskelig, men jeg anbefaler absolutt flere å lese litt lettere litteratur om hvordan makroøkonomien fungerer. Piketty, for eksempel. Kapitalen for det 21. århundret. Han viser noen langsiktige trekk om inntektsfordelingen mellom kapital og arbeid.

Blir man ikke bare rasende på kapitalismen av sånt?

– Det er noen trekk ved kapitalismen som gjør at man blir litt rasende. Det er derfor vi er nødt til å ikke overlate blindt alle samfunnets problemstillinger til kapitalistene og profittjaget.

Er det noe du angrer på?

– I den tidlige fasen hvor vi forhandlet fram kompensasjonsordninger for næringslivet under pandemien, da beklager jeg at vi ikke fikk til strengere kriterier for bedriftene. At vi ikke greide å kjempe fram en lønnsstøtteordning, så folk kunne stått i jobb i stedet for å bli permittert. Jeg angrer ikke på at vi aksepterte en halvgod løsning, men skulle ønske vi fikk til mer med den borgerlige regjeringen.

Men det var et nederlag?

– Ja, det var vel det. Samtidig var det LOs fortjeneste at dagpengesatsene økte, at permitterte ikke mistet jobben, støtte til kultur og selvstendige, og en rekke andre tiltak.

Men det gjorde at bedrifter kunne permittere de ansatte, og likevel ta ut fortjeneste?

– Ja. I for stor grad. Vi fikk ikke gjennomslag for å stille strengere krav til utbytte og lønnsvekst til ledere, men også at vi ikke fikk på plass lønnsstøtte tidligere. Sånn det ble, så fikk bedriftene for store økonomiske insentiver til å stenge ned og permittere folk.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jens Stoltenberg. Jeg tror vel han kunne gjort en bedre jobb utenfor heisen akkurat nå, men han har jo jobben som generalsekretær i Nato og er den kommende sentralbanksjefen. Jeg tror ikke jeg skulle belært han så mye om krigen mot Ukraina, men jeg håper han hadde lytta litt til meg når det gjelder norsk økonomi.

Ja, der kunne du belært han litt!

– Nei da, å belære fungerer sjeldent. Så det tror jeg ikke jeg skal prøve på Jens Stoltenberg heller.

[ Vil du heller tenke på noe hyggelig? Dagsavisen følger Oslo-fotballen i podkasten Trikkeligaen og på nett ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen