Raymond ut mot antirussiske holdninger: Skeptisk til «Ukrainas plass» og utestengelse av russere

Nordmenn ivrer etter å protestere mot Russlands invasjon av Ukraina. Mens verdenssamfunnet sender våpen og innfører enorme økonomiske sanksjoner er det mange små og store utslag av protester også her til lands. Men det er ikke bare demonstrasjoner vi driver med. Norway Cup hadde tenkt til å utestenge russiske lag fra fotballturneringen i sommer. På Svalbard oppfordres folk til ikke å handle hos russere. Og på Frogner har bydelsutvalget vedtatt å kalle et veikryss utenfor den russiske ambassade for «Ukrainas plass». Nå går byrådsleder Raymond Johansen ut og advarer mot å gå for langt.

– Vi er i en krigssituasjon hvor man må holde tunga rett i munnen. Det må vi være litt oppmerksomme på, sier Raymond Johansen til Dagsavisen.

Det er en bekymra byrådsleder vi møter på kontoret hans i Oslo rådhus fredag. Han er opptatt av å vise tydelig avstand fra Putin og invasjonen, men vil også oppfordre folk til å holde hodet kaldt i møte med russere og det russiske.

– Oslo er klare for å ta imot flyktninger, vi vil åpne våre hjerter og våre hjem. Vi står fjellstøtt i den nødvendige solidariteten med det ukrainske folket. Samtidig er jeg bekymra for generelle antirussiske holdninger, sier han.

– Veldig mange russere føler nå på antirussiske holdninger. Studenter på universitetene, for eksempel, de er utsatt for et enormt emosjonelt press.

[ Russiske barn hetses for krigen ]

Sender signal til hele kommunen

Nå vil byrådslederen sende et signal til hele Oslo kommune. Til Utdanningsetaten og skolene, til arbeidsplassene, og særlig der det jobber både russere og ukrainere.

– Vi kan ikke gå langt nok i solidaritet med Ukraina, men vi må ikke bli antirussiske. Det er en enorm påkjenning at landet ditt er i krig. Vi må greie å skille her, men det er faen ikke lett, sier han.

Samtidig anerkjenner han at særlig ukrainere kan ha behov for å gå langt i sin fordømmelse.

– Jeg har ikke noe behov for å moralisere over det. Men jeg er veldig redd for dehumanisering av russerne. Det er én aggressor her, og det er Russland som stat. Om en russisk 19-årig soldat har en bestemor i utkanten av Moskva, som kanskje har et bilde av Putin på veggen, så er hun likevel bekymra for barnebarnet sitt, sier han.

– Putin bruker fattige bondegutter som kanonføde. Det er hjerteskjærende, det også, sier byrådslederen.

Skeptisk til Ukrainas plass

Tirsdag bestemte bydelsutvalget i bydel Frogner seg for å gi et kryss utenfor den russiske ambassaden navnet «Ukrainas plass». De endret ikke navn på noe, og ingen eiendommer får ny adresse. Men plassen er vedtatt, og skal ifølge Aftenposten få et gateskilt. Det må de ansatte passere på vei til jobb.

Byrådet hadde ingenting med avgjørelsen å gjøre, og Johansen jubler ikke av entusiasme når vi tar det opp.

– Vi prøver nå å finne et sted til et samlingssymbol hvor vi kan samles, demonstrere og legge ned blomster. Det er langt viktigere enn et navneskifte. Det er en hårfin grense her. Man gjør det for å uttrykke solidaritet, men også lett å oppfatte det som om at russere ikke er velkomne. Nå er det gjort, men det er en hårfin grense.

– Du er skeptisk?

– Jeg er skeptisk til det. Men det har skjedd, og jeg må ta det til etterretning. Sånne ting blir brukt av Putin, for å understreke vi er antirussiske. Vi må tenke oss godt om så vi ikke gjør dårlige valg i iveren etter å vise solidaritet.

Privat boikott eller offentlige sanksjoner?

Også utenfor Oslo kommune har det vært mer og mindre privat boikottvirksomhet av russiske interesser. Men skal vi overlate til myndighetene å reagere mot Russland, eller bør vi gjøre noe som enkeltmennesker også? Men hvor går egentlig grensa mellom boikott og sanksjoner?

– Jeg er enig i problemstillingen. Det kan få veldig mange rare utslag, sier Raymond Johansen.

Byrådslederen har reagert på flere situasjoner. En i Barentsburg, hvor Visit Svalbard har og oppfordret reiselivsselskaper til å ikke kjøpe tjenester fra russiske selskaper. Andre steder har hoteller gått ut og sagt at russere ikke får bo der, i solidaritet med Ukraina.

– Her er det en hårfin grense. Det gir en følelse man har av at man har gjort noe riktig. Men hvis vi nå tenker «hva er russisk, og det skal vi boikotte», da river vi noen bruer som det vil ta lang tid å bygge opp igjen. Det er mange opposisjonelle som kan gå med i dragsuget i en massiv konfrontasjon med ikke-kontakt, sier han.

Johansen frykter at utestengelse og avslutning av samarbeid med Russland på forskjellige nivåer i samfunnet vil føre til at man også stenger opposisjonen ute.

– Når folk vil slutte å lese russiske bøker, er vi fullstendig på ville veier. Dette gir bensin til Putins nasjonalisme. Den bekreftelsen må han aldri få. Det er jeg bekymra for. Vi må være tydelige: Russere som er her er velkomne. De har ikke skylda for Putins galskap. Det er ikke det russiske folket vi er i krig mot, sier han.

Balansegangen har satt selv byrådslederen selv i en vanskelig situasjon. Torsdag kveld postet Raymond Johansen en kommentar til at et russisk og oligark-eid handelsskip med aluminium lå i Oslo havn. «Vi vil ikke at det ligger der!», skreiv Johansen på Facebook. Siden sletta han innlegget, som Avisa Oslo kunne fortelle.

– Jeg veit ikke nok om det. Jeg skulle bruke det som et eksempel og snakke om sanksjoner. Men jeg må tenke nøye over det. Det viser hvor tynn den linja er, sier han.

[ Ukrainas presidentpars sosiale medier-strategi ]

Tar avstand fra høyreekstrem retorikk

Mange har reagert på at andre flyktninggrupper som har kommet til Norge tidligere ikke har fått den samme utstrakte hånda som ukrainere får. I Danmark har det vært foreslått å fjerne den kontroversielle smykkeloven spesielt for Ukrainere. Her til lands har Fremskrittspartiet argumentert for å gi unntak i regelverket for ukrainske flyktninger.

– Mange føler på at her er det en annen type behandling. Det er mange dilemmaer man står i. Det er krig på vårt kontinent, nesten et naboland. Man trår ekstra til når det er krig i Europa, sier Raymond Johansen.

Samtidig er han opptatt av å ikke skape formelle skiller mellom flyktninger fra Ukraina og fra resten av verden.

– Hvis det nå skal være gratis for ukrainske flyktninger på trikken, så må vi også finne en løsning som gjør at det gjelder alle med en flyktningstatus i en periode. Mange føler på dette, og det forstår jeg, sier han.

– Så er det noen høyreekstreme som roter seg inn i en fullstendig usmakelig retorikk. Som argumenterer med at vi etnisk ligner mer på ukrainere enn andre flyktninggrupper. Det beklager jeg veldig at man sier, sier byrådslederen.

Må forstå det russere er utsatt for

Oslo kommune har på sin side ikke satt i gang noen boikottaksjon mot Russland eller russere. Det eneste er et samarbeid med St. Petersburg, som nå er lagt på is.

– Vi kan ikke stille vanlige russere til ansvar, og kreve at de skal avsverge Putin, sitt land eller sin familie. Vi må forstå det de er utsatt for nå. Det er ikke å vise mindre solidaritet med Ukraina.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen