Helse

Slapp av, det er ikke jod du trenger hvis det smeller

Nordmenn har løpt til apoteket for å hamstre jod-tabletter. Det er nok unødvendig. Men hva skal vi med jod, egentlig?

Utsolgt for jod

I forrige uke solgte Apotek1-kjeden ut et halvt års forbruk av jod-tabletter. Apotekhyllene var tomme. I dag gikk meldinga ut om at kjeden innfører begrensninger på kjøp av tablettene. Maks tre pakker, er det nye kravet til kjeden.

Men trenger vi egentlig jod-tabletter akkurat nå? Jo da, men kanskje ikke mer nå enn i fjor eller til neste år.

– Vi anbefaler at man har jod-tabletter hjemme. Men det er primært med tanke på hendelser som kan skje i Norge, sier Ingrid Landmark.

Hun er seniorrådgiver, fysiker og jod-ekspert i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Med hendelser mener hun ulykker. På for eksempel atomdrevne fartøy. Det kan være ubåter og isbrytere og sånt. En ulykke eller brann der kan gi skade på en reaktor og igjen føre til utslipp av radioaktivt materiale til luft, sier hun.

Og omtrent der kommer jod-tablettene inn.

En 24-timers vaksine mot radioaktiv jod

– I jod-tabletter er det naturlig jod, forklarer Landmark.

Ingrid Landmark

– Og i radioaktive utslipp er det veldig ofte radioaktiv jodd. Hvis du puster inn radioaktiv jodd vil det kunne samle seg i skjoldbruskkjertelen, og bestråle deg innenfra. Det kan føre til kreft. Men hvis du har tatt en jod-tablett først, vil skjoldbruskkjertelen mettes av det naturlige jod, da vil den ikke kunne ta opp det radioaktive jodet.

– Så jod-tabletter er en slags vaksine?

– Ja, som varer i 24 timer.

– Vi kan ikke bare spise salt, da? Med jod i?

– Nei, det er i alt for små mengder til at det hjelper. Men jod er et salt, og det er helt sunt.

– Så hvorfor er det jod i radioaktive utslipp, da?

– Det er et biprodukt i kjernekraft. Det og cesium er det nesten alltid i et radioaktivt utslipp.

Svært lite sannsynlig at et utslipp i Ukraina vil føre til strålefare her

La oss holde denne tanken likevel. For hva slags situasjon kan oppstå hvor vi trenger jod-tablettene vi altså helst burde ha liggende bakerst i medisinskapet? Hvis en atomubåt går på grunn i Lofoten, liksom?

– Da er det flere ting som vil skje. Hvis utslippet er veldig stort, vil man vurdere å evakuere. Men mest sannsynlig vil man få beskjed om å ta jod, og så holde seg innendørs i to dager. For jod hjelper bare mot jod-et. Ikke mot cesium.

– Men da det smalt i Tsjernobyl på åttitallet, vi trengte ikke jod da?

– Nei, det er så langt unna. Før det utslippet kom hit, var det så lave konsentrasjoner igjen at det blir ikke var store doser. Derfor anser vi det som svært lite sannsynlig at et utslipp i Ukraina vil føre til strålefare i Norge.

– Med andre ord, egentlig burde jeg blåse i hele denne artikkelen, og ikke tenke mer på jod?

– Tja, nå er jo alle veldig opptatt av det.

– Og det var plutselig utsolgt overalt?

– Ja. Men nå er det på vei fra leverandørene. Det er gode leveranser. Pluss at det er veldig lite sannsynlig at situasjonen i Ukraina gjør det nødvendig. Men vi er jo opptatt av at folk skal ha det hjemme, sier Landmark.

Ikke spis pilla før du får beskjed

Noen ting kan likevel være viktig å huske: Det ene er at du ikke skal kjøpe jod-tilskudd. Tilskudd er noe som skal hjelpe skjoldkjertelen å produsere stoffskiftehormoner, for folk som har mangel på den slags. Men det er altså noe helt annet enn jod-tabletten som skal beskytte deg mot radioaktivt jod.

Kosttilskudd med jod er også utsolgt på Boots Bekkestua, Kosttilskuddet inneholder 225 mikrogram jod, mens Jodix inneholder 130.000 mikrogram jod.
Foto: Torstein Boee / NTB

Og det andre er at du ikke faktisk skal spise pilla, før du får beskjed om det fra myndighetene.

– Vi har jo en atomberedskapsorganisasjon. De vil ta seg av varsling før du skal spise pilla, sier Ingrid Landmark.

Ting tre: Det er egentlig mest for barn, dette.

– Mest sannsynlig vil dette være for dem under 18 år. Skjoldbruskkjertelen er mer aktiv hos dem. Det rammer spesifikt barn.

– Men skolene og barnehagene har uansett jod-tabletter til barna, har de ikke?

– Jo da. Men det kan jo skje noe i helga. Pluss, jeg vil regne med at de fleste foreldre vil hente hjem barna sine hvis noe sånt skulle skje.

Jood eller jådd

– Skjønner. Men du … jeg har et spørsmål til. Det virker som om noen ikke helt veit hvordan de skal uttale jod.

– Hva? Jådd!

– Ja, ikke sant? Men det skrives jo ikke sånn!

Ingrid Landmark, selveste jod-eksperten i direktoratet for den slags tar en ørliten spørrerunde i jod-avdelinga for sikkerhets skyld, før hun kommer tilbake med et krystallklart svar.

– Alle her sier i hvert fall jådd.

Og da er det vel sånn, da.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen