Hun vil være myggen i teltet som gjør at Stortinget ikke får sove

HVEM: Irene Ojala (60)

HVA: Valgt inn på Stortinget fra Pasientfokus Finnmark

HVORFOR: Mange i Oslo aner ikke hva Pasientfokus er for noe. Og sånn kan vi ikke ha det.

Yo! Hvordan kjennes det å komme på Stortinget?

– Takk. Det er jo veldig bra å ha lyktes. Men på den andre sida er det litt trassig at det må gå så langt. At vanlige folk må stille liste til Stortinget for at makta skal få med seg at de må se på dette her.

[ Ti punkter vi kommer til å huske, dette er valgkampens flaueste og beste øyeblikk ]

Ja, det er nok en del som måtte google «PF» i løpet av valgsendingene?

– Hahaha, det er ikke vår skyld! Vi har vært i Oslo mange ganger, og invitert riksmedia med oss til Stortinget. Til slutt ga vi opp, for de var ikke interessert. Ingen! Hovedstadsavisene var bare opptatt av yoga for fred, den dagen. Haha. Vi sto der med teltet vårt, og dem gikk bare rett forbi.

Vi får ta det nå i stedet! Hva er egentlig Pasientfokus?

– Før sist valg gikk 7000 folk i tog i Alta for en konsekvensutredning om sjukehus i Øst-Finnmark. Vi lagde en postkortaksjon, hvor folk fortalte om hvilke utfordringer dem står i. Om lang reisevei til sykehus. Om folk som døde hjemmet, fordi flyet til sykehuset gikk ikke. Og så videre. Vi fikk så mange postkort at det ble billigere å fly ned til Oslo og levere dem, enn å sende dem med posten.

Så er frimerker blitt veldig dyre, da.

– Da vi møtte politikere i Oslo sa dem at de ble berørt av dem. Men likevel stemte de for å bygge nytt sykehus i Hammerfest. Vi har et pasientgrunnlag på 30.000 folk i området rundt Alta og Kautokeino. De må fraktes til Hammerfest for å føde!

Hvor langt er det, da?

– Det er 280 kilometer fra Kautokeino til Hammerfest. Tenk deg om politikerne gikk til valg på at alle kvinner i Oslo måtte reise til Grimstad for å føde! Og når 7000 mennesker i Alta går i tog i Alta, så er det en tredjedel av befolkninga. Hva hadde skjedd om 230.000 hadde gått i tog i Oslo?

Det hadde jo vært ganske kult, ja.

– Vi har bare holdt på med det her i fem måneder. Du trenger 500 underskrifter for å få stille til valg. Vi fikk 1000 på en helg. Og siden har vi styrt dette fra kjøkkenbordet mitt. Med 100.000 kroner som vi har fått av folk på Vipps. Politikerne må slutte å overse folk!

Hva kan du få gjort? Helt aleine på Stortinget?

– Tenk at du sover i telt en natt, og det er en mygg i teltet. Da får du ikke sove. Jeg får i hvert fall være den myggen.

Men hvordan blir det, tror du? Å fly ned og gå inn på Tinget og finne kontoret ditt?

– Jeg har det ikke med å beundre noen. Når jeg går inn på Stortinget går jeg inn som et helt vanlig menneske, med et uvanlig verv. Så er det jo flotte lokaler og fine stoler og alt det der. Men det har aldri vært min drøm. Det er mange kritiserer meg nå, og det er vel fordi det er mange som har drømt om det lenge.

[ Åshild Mathisen om tro, håp og KrFs kollaps ]

Du har bare surfa forbi dem!

– Ja, haha. Men dette har vi jobba for, altså! Med våre 100.000 kroner! Her har vi partier som har fått millioner i støtte fra LO og rike onkler og tanter. Med rådgivere fra First House og Kruse Larsen eller hva de nå heter. Og så har vi gjort det helt sjøl. Uten rådgivere. Vi har bare jobba.

Du, vi må gjennom noen faste spørsmål og! Hva gjør deg lykkelig?

– Det er jo noe så kjedelig som å ha tid med familien. Og dra på tur.

Da må det være en tabbe å bli valgt inn på Stortinget?

– Neida, det blir bra. Jeg er så nysgjerrig, skjønner du. Jeg vil finne ut hvor langt det går an å komme. Valgforskerne sa før valget at det var bortkastet å stemme på oss. At vi ikke kom til å komme inn. Men er de valgforskere eller spåmenn? De veit ikke hva vi kommer til å få til.

[ Valgforsker: Derfor er Rødt over sperregrensa og MDG under ]

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg har alltid hatt respekt for folk som har skapt endring. Bestemora mi var ei sånn dame. Hu hadde barn og gård og jobba hardt hele livet.

Hva misliker du mest med deg selv?

– Jeg har vel avfinni meg med alle mine feil og mangler. Men jeg har ikke pokerfjes. Det skulle jeg gjerne hatt.

Ja, det kan vel bli nyttig framover. Men til slutt: Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En av sønnene mine. Han stiller alltid så gode spørsmål. Man skal jo lytte til ungdommen. Men han vil visst ikke stå med meg. Haha!

Hold deg oppdatert! Motta Dagsavisens daglige nyhetsbrev på e-post!