Navn i nyhetene

Tro, håp og KrF-kollaps

NAVN I NYHETENE: Åshild Mathisen har vært på toppen i Kristen-Norge. Nå tror hun slaget er tapt.

HVEM: Åshild Mathisen

HVA: Tidligere redaktør i Vårt Land, og rådgiver i Kristelig Folkeparti. Nå rådgiver i Try.

HVORFOR: Har skrevet boka «Ingen søndagsskole – Tro, makt og strid i Kristen-Norge».

Yo! Er ikke Kristen-Norge noen søndagsskole, sier du?

– Det. Er. Riktig. Og det tror jeg folk fikk en følelse av i 2018. Men jeg tror ikke folk helt skjønte hvorfor det blei så voldsomt i KrF.

Ahh, da tenker du på det store slaget, hvor KrF valgte mellom rød og blå side, og det endte blått og exit Hareide?

– Ja, det er da det kulminerer. Det er det jeg beskriver i boka mi, hvordan det bygger seg opp til det øyeblikket. Ved at kristenfolket får nye hjertesaker. Den norske kirke blir liberal. Det konservative kristne blir en minoritet. Alt dette bygger seg opp, men KrF tar aldri den samtalen.

Før i 2018, da?

– Man gjorde det heller ikke da. Man snakka bare om regjeringsvalg. Da Hareide pekte mot venstre, var det fordi han forsto at kristenfolket nå har hjertesaker mot venstre. Flyktninger, miljø, menneskeverd. Og motstand mot Frp.

Kristenfolket er så mangt! Tradisjonelt Israel-venner, men også veldig mange Palestina-aktivister, liksom.

– Ja. Det er den splittelsen i kristenheta jeg beskriver. Hva er en kristen hjertesak? For noen er det Palestina, for andre Israel. For noen er Norges fremste kristen-politiker Sylvi Listhaug, for andre er det Støre. Hadde KrF åpna for denne samtalen tror jeg de kunne blitt et spennende og relevant parti.

Hva skal til da, for at KrF skal bli et stort og viktig parti igjen?

– Jeg tror det slaget er tapt.

Hva er det jeg hører i det fjerne? Jubelbrøl fra ateister over hele landet?

– Det er sikkert riktig. Hvis KrF hadde lagt en helt ny strategi tror jeg det kunne finnes en fremtid. Men det har vært en avskalling fra mer eller mindre hele venstresida i partiet. Og det er nok ikke mulig å bygge det opp igjen under Ropstad.

Hva ender KrF som da?

– Jeg tror det blir mer et trosfellesskap og en lobbyorganisasjon enn et parti i rikspolitikken.

Men du. Den tittelen på boka di … «Ingen søndagsskole» … det var da Haakon Lie som snakket om det? Er det et lite spark til arbeiderbevegelsen her også?

– Arbeiderbevegelsen og kristenfolket har veldig mye til felles. Jeg vokste opp i krysninga mellom disse to.

Jojo, men da du fikk sparken i Vårt Land, så var det kanskje noe konflikt med Dagsavisen der også? Siden Vårt Land og Dagsavisen er i samme konsern?

– Det er åpenbart to forskjellige avisprosjekter, der hver av dem skal og må dyrke sin egenart. Spørsmålet er hvordan man da forholder seg til kravet om strømlinjeforming i et aviskonsern. Jeg har også noen illustrerende passasjer om forskjellene på avisene i boka mi, da noen i Dagsavisen syntes det lukta kristenmanns blod i kantina. Haha. Det lo vi av.

Arbeiderbevegelsen og Kristen-Norge har etter min mening gjort nøyaktig den samme historiske feilen. Tør du gjette hvilken?

– Nei, det må være noe med ungdommen og miljø og sånt kanskje?

Neinei! De har slutta med allsang!

– JA! Man må synge sammen! Og være stolt av røttene sine. Det kan jeg være enig i. Man må bare finne relevansen i en ny tid.

Bra vi er på lag der i hvert fall. Til slutt noen faste spørsmål: Hva gjør du når du skeier ut?

– Det kan jeg ikke svare på, jeg har jo vært redaktør i Vårt Land! Jeg prøver å holde en viss … arg … Hvorfor tok jeg denne telefonen?

Jeg veit oppriktig talt ikke.

– Jo, da går jeg et nytt sted på Grünerløkka. I nabolaget mitt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– For strandsona. Og fri ferdsel. Mot scootere.

Vannscootere eller snøscootere?

– Mot alle scootere! Jeg er kjempeopptatt av allemannsretten. Og så demonstrerte jeg for at Munch-museet skulle bli liggende på Tøyen.

Akk, de tapte saker! Er det noe du angrer på?

– Ja, da jeg var i KrF, så lot jeg Knut Arild Hareide bli intervjua i Dag og Tid. Nei, jeg mener Natt & Dag! Den Smil og gift-spalta. Jeg sto til og med litt på for at det skulle skje. Knut Arild er jo en utrolig morsom og kul fyr som takler de fleste sammenhenger. Men det var en slem spalte. Med frekke spørsmål om klining med mannlige statsråder og homofil sex. Nei, han gjorde så godt han kunne, men det ble ikke bra. Og det var kun min feil.

Hvem ville du helst stå fast i heisen med?

– Akkurat nå? Ropstad. Jeg lurer sånn på hva han tenker om de tingene jeg har sagt.

Kan du ikke bare … ringe han, da?

– Jeg vil jo stå fast i heisen med han. Så han må snakke!

Mer fra Dagsavisen