Mathilde Tybring-Gjedde: – Jeg synes kritikken er litt overraskende

Fredag skrev Dagsavisen om språkforsker Elena Tkachenko som er en av flere fra fagmiljøet rundt barnehager og barns språkutvikling som reagerer på regjeringens forslag om å lovfeste plikt til å vurdere hvert enkelt barns norskspråklige kunnskaper i barnehagen.

Tkachenko mener regjeringens mål om at alle barn skal kunne godt norsk når de begynner på skolen er urealistisk.

– Noen barn kommer til Norge i 4–5 årsalderen, og de kan ikke ta igjen de andre barna i samme tempo. Det tar 5–7 år før man kan bruke et nytt språk som redskap til læring, og det er et urealistisk mål at alle barn kan norsk på likt nivå før de begynner på skolen, og at alt ansvaret skal ligge hos barnehagen, sa Tkachenko til Dagsavisen.

Les saken her: Språkforsker: – Barn har god tid på å lære seg norsk (+)

– Klart vi skal ha en ambisjon

Nå svarer stortingspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde (H):

– Jeg synes det er en del stråmannsargumentasjon i denne debatten. Det er ingen som krever at barn som nettopp har flyttet til Norge skal kunne flytende norsk. Men det er klart at det er viktig å ha en ambisjon om at alle barn som skal begynne på skolen skal kunne det språket de blir undervist i. Jeg syntes det er ganske overraskende om noen mener det motsatte.

Debatten om lovforslaget har rast i medier og sosiale medier de siste ukene. Lovforslaget hadde høringsfrist torsdag 26. februar sist uke. Utdanningsforbundet er blant de mange som ikke støtter forslaget. I sitt høringssvar skriver de: «Vi mener at forslaget kan bidra til å svekke arbeidet med å skape gode språkmiljøer i barnehagen.» Flere i fagmiljøet har vært bekymret for at plikten vil føre til mindre tid til barna, og mer tid på rapportering om hvert enkelt barn.

Les også: Barnehageopprør: – Jeg er redd forslaget vil føre til at vi går rundt og leter etter feil ved barna (+)

– Alle bør ha en rutine

Tkachenko fryktet også at plikten til å vurdere norskkunnskaper også ville føre til råd fra ansatte på helsestasjonen og andre steder om å snakke norsk framfor morsmål med barna.

– Alle barnehager bør ha en rutine på plass for å vurdere norskferdighetene til barna. Det gjør allerede åtte av ti barnehager i dag, og det er fordi man opplever det som en naturlig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er ingen som kommer til å nekte barna å bruke morsmålet sitt. Hva som er best for barnets språkutvikling skal dyktige fagpersoner vurdere. Det er heller ikke noen motsetning mellom å beholde morsmålet, og lære barnet å beherske norsk. Men nettopp ved å vurdere om barnet har behov for mer hjelp med norsk, kan man gi barnet bedre tilrettelegging, sier Tybring-Gjedde.

Les også: Ingen ville lage verktøy for å vurdere om barnehagebarn snakker godt nok norsk (+)

Åtte av ti har rutiner

At åtte av ti barnehager har rutiner for å vurdere barnas norskkunnskaper kommer fram i rapporten «Spørsmål til Barnehage-Norge 2019». I rapporten finner de også at:

• Den dominerende språkkartleggingspraksisen i barnehagen er å kartlegge barns språk når enten foreldre og/eller personalet mener det er behov for det.
• 30 prosent av barnehagene kartlegger også rutinemessig alle barn i barnehagen.
• Språkkartleggingsverktøy brukes av halvparten av barnehagene noen ganger, mens to av fem barnehager alltid bruker disse verktøyene.

Tybring-Gjedde understreker at regjeringens forslag gjør barnehagene og kommunen pliktet til å vurdere hvert enkelt barns språk, og rapportere det til kommunen, enkelt gjennom BASIL – ikke kartlegge barnets språkevner.

– Målet med dette lovforslaget er å styrke den pedagogiske praksisen som de aller fleste allerede gjør i dag, og bedre overgangen fra barnehage og skole. Også så er det noen barn som ikke går i barnehage før de begynner på skolen. Alle er enige om at de bør gå i barnehage, men det er få i debatten som har foreslått andre tiltak for hvordan man kan få vurdert norskkunnskapene til barna som ikke går i barnehagen, før skolestart. Dette lovforslaget sikrer at vi også når frem til disse barna.

– Hvor skal det gjøres, på helsestasjonen?

– Det er opp til kommunene å avgjøre hva som passer best for dem. Det er også opp til dem om de vil benytte et kartleggingsverktøy, eller løse det på andre måter. Det er nettopp derfor vi ikke pålegger dem å bruke et spesifikt kartleggingsverktøy.

– Jeg synes kritikken er litt overraskende. Dette er egentlig bare en presisering av dagens rammeplan. Jeg trodde faktisk flere var bekymret for at to av ti barnehager ikke har rutiner på dette.

Les også: Mathilde Tybring-Gjedde: – Barnehageopprøret, dere blir hørt

– Viktig presisering

Til barnehage.no sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby at vurderingen fint kan gjøres under et måltid eller i lek:

– Selve vurderingen trenger man ikke å sette av egen tid til. Så er det alltid en jobb å gjøre for at rapporteringen skal bli så enkel og ubyråkratisk som mulig.

Tybring-Gjedde peker på at det er viktig at det nå er presisert at de skal vurdere de norske språkkunnskapene og ikke bare språket i sin helhet.

– Dette gjelder ikke bare flerspråklige barn. Dette sikrer også at vi fanger opp barn som har norsk som morsmål, men som har språkvansker. Det kan være barn som ikke har fått bruke språket nok, og ikke har gode norskspråklige rollemodeller hjemme. Men det er ingenting som stopper barnehagene fra å foreta en helhetlig språkvurdering i tillegg.

– Så mener jeg også at det er en utfordring dersom en femåring ikke behersker grunnleggende norsk. Hvis skolene allerede vet det før skolestart, vil det være lettere for dem å tilrettelegge undervisningen.

Les også: Hvem er det som mobber?

– Ikke det eneste tiltaket

– Mange peker på at problemet ikke nødvendigvis er vurderingen i seg selv, men at de trenger høyere bemanning for å kunne gjøre jobben på en god måte. Hva tenker du om det?

– Dette er selvsagt ikke det eneste tiltaket vi har for å styrke språkarbeidet i barnehagene. Godt språkarbeid handler om god bemanning, faglig sterke barnehagelærere, satsning på videreutdanning og god ledelse. De siste årene har vi skjerpet pedagognormen, innført en bemanningsnorm som har gjort at over 100 kommuner har økt bemanningen, og vi har doblet satsningen på videreutdanning av barnehageansatte. Men godt språkarbeid handler også om å ha gode rutiner og systematikk i den pedagogiske praksisen. Jeg mener dette kravet er helt nødvendig, fordi det er for varierende kvalitet i språkarbeidet og vurderingspraksisen i barnehagene i dag.

– Det har vært veldig mange i fagmiljøet som har vært kritiske til dette lovforslaget. Hvem snakket dere med da dere undersøkte dette lovforslaget?

– Det er mange delte meninger i fagmiljøene. Barneombudet har støttet dette forslaget. Jeg opplever stor støtte hos mange skoler som tar imot elever som uten å få beskjed om at de har utfordringer med norsk. Jeg forstår kritikken men jeg opplever at deler av kritikken er basert på feil grunnlag. Dette medfører ikke plikt til å drive med kartlegging. Det er et stort rom for barnehagene å utføre vurderingen slik de ønsker.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.