– Kunne vært Norges fineste gate

Se flere unike historiske bilder i vinduet over!

Oldtidsvei. Kongeveien fra Kristiania og nordover. Også kalt Stalsberveien og Gjelleråsfjerdingen. Men mest kjent som Strømsveien. Oppkalt etter gården Strøm i Rælingen. Den gamle hovedfartsåren til byen, der hestene sto for tungtrafikken i gata. Enn så lenge.

Vi kjører E6

På begynnelsen av 1920-tallet ble det bygget en bensinstasjon på hjørnet av Strømsveien og Østerdalsgata – Sætrehjørnet, etter Sætre kjeksfabrik. Den åpnet 1. januar 1927. Men som det står i boka «Gatelangs på Vålerenga»: «Det fantes ikke mange biler på Vålerenga i 20-30-åra, så beboerne ble ikke særlig plaget av trafikk til og fra stedet». Stasjonen lå der bare som et lite forvarsel på framtida. Varebilen til Baker Eid rett ned i gata fylte sikkert opp tanken der. Men det var fremdeles hestene som trakk lasset, nå side om side med trikken, linje 8 Vaalerengen – Sagene, som hadde enkeltspor og krysset rett nedenfor Ingeborgs gate.

Det var først i 1960 at det eksploderte i bruk av privatbiler. Og E6 gikk rett gjennom Vålerenga.

Les også: Gjermund trodde ikke det han så på møtet med Bane NOR. Carmen begynte å grine.

Slik ser Strømsveien ut i dag, sett fra Galgeberg busstopp øverst i St. Halvards gate. Christiansens bageri er borte. Trehusvillaen i Opplandgata 2 er borte. Tvillinggården til Opplandgata 2 er borte. Kun murgården står igjen på tomta.

Foto: Hilde Unosen

Eksos, bråk og flytting

Utover 60- og 70-tallet ble det stadig økende bilisme og tungtrafikk gjennom bydelen. Tre kjørefelt gjennom Strømsveien og ett felt nordover i Vålerenggata. Eksos, bråk, og støy utgjorde en stor belastning, både på folk og på trehusbebyggelsen. Vedlikeholdet uteble. Mange flytta. Det var til tider nesten umulig å krysse Strømsveien på grunn av all trafikken. Og det skulle visstnok bli verre. Oslo kommune leker i disse årene med tanken om en 12-felts motorvei. Det står falleferdige trehus med igjenspikra vinduer nedover gata. Saneringsspøkelset truer.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

800 unike bilder

– Strømsveien kunne vært den fineste gata i hele byen og hele Norge, sier forfatter Bjørn Arild Gjerdalen. Sammen med fotograf Reiner Schaufler har han i to og et halvt år jobbet med å samle unike bilder fra bydelen. Mange av de 800 bildene i fotoboka «Gatelangs på Vålerenga» har ikke vært publisert tidligere.

– Det er mye nostalgi, kulturhistorie og mimring.

Gjerdalen synes det er trist å se bilder fra gamle Strømsveien.

– Bildene viser utviklingen fra jordvei til brusteinsbelagt gate med butikker, kafeer og bakeri – og til E6, med to kjørefelt ned og ett opp, forteller Gjerdalen.

– Husene i Strømsveien var helt fantastiske, det kunne vært et turistmål.

Bjørn Arild Gjerdalen har sammen med fotograf Reiner Schaufler skrevet og samlet bilder til boka «Gatelangs på Vålerenga». Foto: Privat

Boka inneholder blant annet unike bilder fra Strømsveien 2–6. I alt åtte eiendommer, fra nummer 2 til 16, ble ekspropriert på 30-tallet for å bygge Østkantens bad. Bygningene ble revet, men badet ble aldri bygd. Her finnes også interiørbilder fra tvillinggården til Opplandgata 2. Den vendte ut mot Strømveien, og ble revet en gang på 80-tallet.

– En flott gård, som ble revet til ingenting. Det er det verste, sier Gjerdalen, når bygningene bare ble borte, eller det kom opp noe som var mye dårligere.

Han tror trusselen om saneringen var det som ødela mest for gamle Vålerenga.

– Når kommunen beslutter at alt skal rives, da vedlikeholder ikke folk husene sine lenger.

Les også: Rev vernet villa på Vålerenga – vil rive mer og bygge blokk

(Artikkelen fortsetter under bildene).

Strømsveien 5: Bygget rundt 1870. Her har de ansatte i Christiansens bageri stilt seg opp i Strømsveien for fotografering rundt 1900. Rett bak sees murgården Opplandgata 2, en av de få som er igjen på Vålerenga. Gavlveggen på tvillinggården kan skimtes til venstre, den ble revet på 80-tallet. Foto: Ramberg/Christiansen/Vålerenga historielag

80 år etter: Et forfallent hus, rett før det blir revet. Murgården er borte, mens trehusvillaen i Opplandgata 2 står fremdeles. Den ble først revet i 2014, etter årelang krangel mellom kommunen og grunneier. Foto: Johnny Vaaga

Rivingsivrig kommune

Saneringsspøkelset hang over Vålerenga både før og etter krigen. I 1954–55 gjennomfører Oslo kommune en saneringsundersøkelse. Rivingsiveren er stor. Hele 17 områder blir pekt ut som mulig saneringsstrøk. Vålerenga er et av disse. Rivningsforslaget er begrunnet med at «mennesker ikke burde bo mindreverdig». Vika, Enerhaugen og Vaterland ble prioritert da rivingen startet.

Oslo-ekspert Leif Gjerland har tidligere kalt 60-tallet for det mest arrogante tiåret i Oslos plan- og bygningshistorie. Trehusene på Enerhaugen blir ofret og erstattet med OBOS-blokker. Vålerenga står for tur.

Så våkner folket.

Kjemper mot kommunen

Husokkupanter flytter inn i flere av de nedslitte, gamle trehusvillaene som kommunen vil rive. De mener at husene bør bevares. De tre gårdene i Hedmarksgate 7, 9 og 11 blir allikevel revet. Nummer 2 og 4 blir reddet. Kamplystne deltar også aktivt i arbeidet for å få tungtrafikken vekk fra Strømsveien. Beboerne på Vålerenga kjemper en intens kamp. Kravet er å få lagt veien i tunnel. Det er mange demonstrasjoner. I 1989 klipper ordfører Albert Nordengen snora til Vålerengtunnelen, og i 1992 stenges Strømsveien med bom. To tiår med kamp blir belønnet med seier.

Fikk du med deg denne? Påsketragedien i Vålerenggata: – Som å ta ut fortanna av overkjeven

Jevnet med jorda

Alle husene som er borte. Bildene der de hundre år gamle trehusene blir jevnet med jorda. Barbersalongen, salmakeren, trehusrekker med små enetasjes hus i laftet tømmer og store trehusvillaer. Gulbua, fruktboden, som ble revet samtidig med nabohuset på 60-tallet. Ingvaldsens isenkram og farvehandel i Strømsveien 49. Borte. Men Eidgården, der familien Eid drev bakeri i 90 år, står. Det er takket være Inger Marie Eid, hun nektet å selge til OBOS, som ville rive og bygge nytt.

Les også: Demonstrasjon i Strømsveien på Vålerenga

Vålerenga 2018

Mye er forandret på Vålerenga, men noe er også likt. Det demonstreres fremdeles i Strømsveien. I vår ble en fire år gammel gutt påkjørt i fotgjengerfeltet. Her går 70–80 busser i timen. Bilister sniker i bommen på Galgeberg, skoleveien for elever på Vålerenga og Jordal skole er for trafikkfarlig til at man kan ha skolepatrulje der.

Gamle, bevaringsverdige hus trues. Bane NOR vil rive hele trehusrekka på historiske «Hylla» i Enebakkveien. I påska forsvant et vernet hus i Vålerenggata. Den hundre år gamle murgården i Opplandgata 2 er også truet av planer om en ny, moderne blokk. Enn så lenge står den der, et grånende tidsvitne, alene tilbake – etter at hus etter hus har forsvunnet rundt den.

Les også: Slik vil de redde Opplandgata 2