Slik vil de redde Opplandgata 2

– Vi må stramme grepet rundt planlagt forfall, der grunneier spekulerer i å rive for å utnytte tomta med nybygg og økt økonomisk gevinst, sier Hallstein Bjercke i Oslo Venstre.

Sammen med Espen Ophaug i Venstres bystyregruppe har han fremmet et privat forslag til bystyret for å redde den bevaringsverdige murgården.

– Det er viktig å ta vare på kulturhistoriske verdier, spesielt på Vålerenga, og murgården i Opplandgata 2 er særlig viktig, som en av de mest intakte i Oslo, sier Bjercke.

Les også: Gjermund trodde ikke det han så på møtet med Bane NOR. Carmen begynte å grine.

Madserud allé

Forslaget går ut på at byrådet inngår en utbedringsavtale med grunneier, etter plan- og bygningsloven §31-8, med formål om forbedring og istandsetting av murgården.

Bjercke forteller at et utbedringsprogram er brukt med suksess tidligere.

– Villaene i Madserud allé ble reddet på den måten.

Det er ikke helt riktig, får Dagsavisen opplyst fra eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. Bystyret hadde riktignok den intensjonen da de i 2007 vedtok at det skulle utarbeides et utbedringsprogram for en av villaene i Madserud allé, nummer 28, innen utgangen av 2008. Selvaag-gruppen, som eide både nummer 28 og flere andre villaer i gaten, hadde lenge forsøkt å få godkjent riving for å bygge blokker. Utbedringsprogrammet ble imidlertid aldri sendt inn for godkjenning, da villaen byttet eier i 2009, og ble satt i stand, riktignok med store innsigelser fra byantikvaren underveis.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Tvangsovertakelse

Hallstein Bjercke mener at det i en utbedringsavtale også ligger sanksjonsmuligheter.

– Vi kan sette makt bak kravene. Hvis grunneier ikke følger opp, kan kommunen i ytterste konsekvens ekspropriere eiendommen.

Bjercke mener Oslo kommune må bli hardere i klypa ovenfor grunneier når det spekuleres i villet forfall.

Tror på gjennomslag

– Utbedringsprogram er et virkemiddel som er sjelden brukt, men som med fordel kunne vært brukt oftere, sier Bjercke. Han håper å få flertall i bystyret.

– Jeg kan ikke se at vi ikke skal få gjennomslag for et ønske om å ta vare på kulturhistoriske verdier i byen vår.

– Men hva hvis grunneier ikke vil samarbeide?

– En utbedringsavtale baseres på samarbeid, men hvis et vedtak er fattet, ligger det en forventning om at grunneier følger opp.

Les også: – Bane NOR har satt skylappene på

Brukt i byfornyelsen

Avdelingsleder Hogne Langset hos Byantikvaren mener det er utfordringer knyttet til denne paragrafen.

– Slik vi har forstått fordrer den at grunneier samarbeider om de føringene som blir gitt på eiendommen, eller selger eiendommen frivillig. Paragrafen er etter vår kjennskap ikke noe maktmiddel i seg selv, sier byantikvaren, men presiserer at dette er det opp til plan- og bygningsetaten eller eiendoms- og byfornyelsesetaten å ta stilling til.

– Den gir kommunen hjemmel til å ta en mer aktiv rolle, men hvis eier ikke er interessert, er det godt mulig paragrafen må kombineres med en ekspropriasjon om en vil realisere tiltaket.

– Paragrafen er så vidt meg bekjent knapt nok brukt i senere år, men tilsvarende paragraf i den gamle plan- og bygningsloven ble aktivt brukt i byfornyelsen i sentrale strøk i Oslo på 80-tallet, forteller avdelingsleder Hogne Langset.

Les også: Hun ble skutt fire ganger. Først i armene. Så i kjeven. Så i brystet. Nå er Ina AUFs nye sjef  (Dagsavisen+)

Omfattende og komplisert

– Avtaleformen om utbedringsprogram brukes sjelden fordi den er omfattende, komplisert og krever enighet og medvirkning fra eier, beboere og kommunen, forklarer Lena Nesset, kommunikasjonssjef i eiendoms- og byfornyelsesetaten. Kravene som stilles paragrafen er at det skal være «et objektivt og uomtvistelig behov for vesentlige utbedringer».

– Dette er svært strenge krav fra lovgiver, sier Nesset.

– Men gir denne paragrafen ekspropriasjonsgrunnlag eller andre sanksjonsmuligheter?

– Dersom eier ikke iverksetter eller oppfyller bestemmelsene i et vedtatt utbedringsprogram, kan bystyret med samtykke av departementet ekspropriere hele eller deler av eiendommen og rettigheter i den til gjennomføring av programmet jf. plan- og bygningsloven § 16 – 3, tredje ledd, sier kommunikasjonssjefen.

Sinsenveien

Nesset forteller at det i den senere tid ikke er vedtatt andre utbedringsprogram enn for Sinsenveien 56-74, etter mye fokus på utfordringer med bomiljø og eiendommen. I 2010 skrev VG en reportasje om den norske slumhverdagen i Sinsenveien. 474 leiligheter, der rundt 250 av beboerne var sosialklienter. Branner. Bråk. Rus. Samme høst ble det vedtatt et utbedringsprogram for de ti boligblokkene som ble bygd som personalboliger for Aker sykehus i sin tid.

Byråden trenger tid

Det er byråden for byutvikling som kan fatte vedtak om utbedringsprogram.

På spørsmål om det kan være aktuelt å vedta et utbedringsprogram for å redde Opplandgata 2, svarer byråd Hanna E. Marcussen (MDG) følgende:

– På generelt grunnlag kan jeg si at vi er svært opptatt av å ta vare på de gamle fine murgårdene i Oslo. De er en del av Oslos identitet. Når det gjelder det private forslaget fra Hallstein Bjercke og Espen Ophaug i Venstre, så mottok vi dette først nå på tirsdag, og vi er i ferd med å utarbeide et svar. Bruken av denne paragrafen har flere sider ved seg som må vurderes nærmere, og vi kommer til å trenge litt tid til å gjøre disse vurderingene.

LES OGSÅ: Rev vernet villa på Vålerenga – vil rive mer og bygge blokk