Erna Solberg (H) og Sylvi Listhaug (Frp) og Jonas Gahr Støre (Ap), Marit Arnstad (Sp), Trine Skei Grande (V), Knut Arild Hareide, Trond Helleland (H) og Harald Tom Nesvik (Frp) trykket sammen i heisen etter møtet om innstramningsforslagene i asylpolitikken 1. mars i år. FOTO: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Knallhardt i sentrum

KOMMENTAR: Venstre-leder Trine Skei Grande går kraftig ut mot KrF. Sps parlamentariske leder Marit Arnstad går i strupen på Venstre. Det er ingen tilnærming i sentrum.

Oslo


At Sp bruker tida på å hamre løs på Venstre, er vel som det skal være. De to partiene er tyver på samme velgermarked. Sp har en lang historie for først og fremst å tenke på seg selv.

Nå som Venstre har hengt seg på den blåblå regjeringens sentraliseringspolitikk, åpnes det en gyllen mulighet for distriktspartiet Sp. Da tenker man ikke taktisk om et mulig regjeringssamarbeid.

Det er mer oppsiktsvekkende at de nære samarbeidspartiene Venstre og KrF i sak etter sak går hver sin vei. I helgen sprakk det for Venstre-leder Trine Skei Grande. På partiets landsstyremøte uttrykt hun «ekstrem skuffelse» over KrF. Grunnen til den ekstreme skuffelsen er at KrF har skilt lag med Venstre når det gjelder regjeringens sykehusplan. De to partiene sto lenge sammen i forhandlingene om sykehusenes framtid, blant annet i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord. I siste runde hoppet KrF av. Årsaken var at KrF frykter for at småsykehusene kan miste akuttkirurgien med helseminister Bent Høies (H) opplegg.

Sykehusoppgjøret mellom Venstre og KrF er et nytt eksempel på den politiske avstanden som nå vokser fram mellom regjeringens to støttepartier. Uenigheten viser seg i sak etter sak. Det har vakt oppsikt at det bare er Venstre av de to som støtter regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene.

For å få på plass sin store kommunesammenslåing har kommunalminister Jan Tore Sanner (H) foreslått at det skal lønne seg å bli stor. Mindre kommuner vil med Sanners opplegg få mindre penger enn før. Venstre sier ja, mens KrF sier nei takk.

Og hadde det ikke vært for Venstres støtte til det nye overføringssystemet hadde Sanners kommunereform forsvunnet i det blå. Det hadde vært et så tungt nederlag for regjeringen at det knapt hadde vært til å bære. Takken i regjeringen går til Venstre, mens misnøyen med KrF vokser.

Sp gleder seg. Partiet har med kommuneopplegget fått en ny sak å angripe Venstre med. Og Venstre fikk et nytt ankepunkt mot KrF.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Samarbeidet mellom KrF og Venstre brøt også sammen på regjeringens forslag til ny energilov. Venstre sier ja til oljeminister Tord Liens (Frp) pålegg om at også mindre kraftverk skal splitte nettvirksomheten fra elektrisitetsproduksjonen. KrF sier nei. Dette vil svekke de små og styrke de store kraftverkene. Forslaget var en ny lissepasning til Sp. Og en ny belastning for regjeringens sam­arbeids­avtale med KrF og Venstre.

Det er mer. KrF og Venstre er uenige om privatisering av landmålingen og de ble ikke helt enige om kravet til mastergrad for lærerne i grunnskolen.

Det kommer enda mer når forslaget til statsbudsjett for neste år legges fram for Stortinget til høsten. I den økonomiske politikken og i sosialpolitikken, for eksempel, står KrF nærmere Ap enn Høyre og Frp. Venstre har ikke så store problemer med Høyre og Frp. Med et viktig unntak for grønne skatter og avgifter, er spriket mellom Venstre og regjeringen normalt ikke større enn at det lar seg spikre igjen.

Vi har lenge sett klare tegn på at regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre er i oppløsning. Men vi har ikke tidligere sett så klare sprekkdannelser i forholdet mellom Venstre og KrF. Det er tøft når Trine Skei Grande fra landsstyrets talerstol beskylder KrF for å lyve eller fare med direkte usannheter om sykehusstriden.

Les også: Venstre varsler mer avgiftsbråk

Ifølge avisen Vårt Land tenker Grande med «usannheter» på det bildet som ble skapt lokalt av framtida for sykehuset i Flekkefjord. I det området står Venstre forholdsvis sterkt. Muligheten for å tape stemmer på sykehusstriden er dermed stor.

KrFs nestleder Olaug Bollestad var ikke sen med å slå tilbake: «Venstre sa hele tida at de ville følge KrF i akuttkirurgi, men gjorde ikke det på oppløpet. Da må de faktisk forklare sine lokale folk dette».

KrFs drømmeregjering har alltid vært er en sentrumsregjering av Bondevik-typen. Det er en svunnen drøm. Sentrums­samarbeidet er over. Etter valget neste år må KrF velge mellom sittende statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre.