Nyheter

Frykter for folkehelsa med fortsatt stengte treningssentre

I mars gikk flere lange turer og brukte nedstengingen til fysisk aktivitet. Men om motivasjonen er like sterk nå i vintermørket, er eksperter Dagsavisen har snakket med i tvil om. Nå advarer de om konsekvensene av at vi er mindre aktive.

Det er mange av de som trener på treningsenter som finner all motivasjon knyttet ti det å trene akkurat på «sitt» senter og med «sine instruktører/PT'er». Dersom disse ikke får hjelp til å finne alternativer vil det resultere i inaktivitet for veldig mange, noe som selvfølgelig er vil gi konsekvenser både for den enkeltes mentale, sosiale og fysiske helse, men også i et folkehelseperspektiv, sier Jorunn Sundgot Borgen, professor ved seksjon for idrettsmedisinske fag, ved Norges idrettshøgskole.

Hun mener at folk som har ekstra utfordringer knyttet til folkesykdommer som hjerte-kar, diabetes, overvekt og mentale utfordringer er de som nå taper stort på stengte treningssentre.

Det at ikke disse får sine regelmessige treningsøkter vil forverre deres helseutfordringer og dermed også folkehelsa. Vi vet jo tross alt at trening er medisin for flere av disse gruppene, og mister de tilgang på regelmessig trening mister de en essensiell del av behandlingen sin, sier hun.

Torsdag ble det klart at Oslo forlenger den sosiale nedstengingen av byen til over nyttår. Det betyr stengte treningssentre i flere uker framover. Borgen mener treningssentrene nå vil få en stor utfordring i å holde på motivasjonen til sine medlemmer over nyttår.

Vi snakker her om mestringsfølelse, velvære, psykisk og fysisk overskudd og  «god samvittighet». For alle de som ikke finner en alternativ måte å tilfredsstille disse forhold vil det påvirke enkeltpersoner mentale helse og livskvalitet, noe som på sikt kan være svært uheldig for folkehelsa, sier hun.

Professor ved Norges idrettshøgskole og spesialist på ernæring, Jorunn Sundgot Borgen

Foto: Morten Holm/NTB

Trenger det mest

– Jeg frykter at det er de som trenger det mest som nå får trent minst.

Det sier Audun Havnen, som er førsteamanusensis ved NTNU og har forsket på folks treningsvaner under den første koronanedstengingen i mars og april.

###

Foto: NTNU

Økte treninga i mars

–Den gangen var det 1.300 som svarte på spørsmål knyttet til sine treningsvaner, og 44 prosent av dem hadde medlemsskap i senter. Dette var folk som var medlem av Kondis, en organisasjon for utholdenhetsidrett. Så de var nok mer fysisk aktive en den jevne nordmann. Men det interessante da, var at 22 prosent svarte at de hadde økt treninga under nedsteningen, forteller Havnen.
Han forteller at undersøkelsen fra i vår viste at mange av de treningsglade økte treningen, og brukte mer tid på det enn før, fordi nedstenginga frigjorde en del tid.
Blant de som hadde økt aktiviteten sin, fant Havnen også et annet interessant funn:
–Vi så en klar sammenheng mellom økt trening og mindre forekomst av angst og depresjon. De som trente mer, var mindre plaget med depresjonstanker, sier Havnen.

Mer motstandskraft

Dette stemmer med annen forskning på feltet, som viser at mennesker som er mer fysisk aktive, i mindre grad er plaget med psykiske problemer.
–Det er nok også slik at de som er mindre plaget, kanskje også er de som opplever at de har overskudd til å trene. Vi så også at de som svarte at de trente mye, var de samme som oppga å ha stor grad av resiliens, altså psykisk motstandskraft. Det er nok en klar sammenheng her, som gjør at de også har mer mestringstro, påpeker Havnen.

Motivasjonen

I januar skal NTNU igang med å forske videre på hvordan den samme gruppen de undersøkte i vår, har håndtert nedstenging nummer to, altså nå i november og desember.
–Det skal bli svært spennende å se om de har endret noe i hvor fysisk aktive de er, sier han.

–Tror du det er sjanse for at været, årstiden og at det er andre bølge nå, påvirker folks motivasjon til å trene?

–Det er et veldig interessant spørsmål. Og det er ikke usannsynlig at motivasjonen kanskje er mindre nå. I vår var det mange som begynte å ta i bruk marka og gå ekstra mange turer. Når det er glatt og kaldt ute, er det ikke sikkert at folk opprettholder dette, sier Havnen.

Han er ikke så bekymret for folk som fra før har gode treningsvaner. Men det er verre med de som har trent lite tidligere, og som nå er på hjemmekontor.

–Den jevne nordmann er i mye mindre aktivitet enn tidligere, og vi har ganske klare tall fra hele Skandinavia som viser at folk i større grad enn tidligere har angst- og depresjonsplager, sier Havnen.

Online-trening

Christine Thune driver Treningsverkstedet.no og har i en årrekke vært brukt som treningsekspert i media. Hun forteller at mange av medlemmene hennes sliter med koronastengte treningstilbud.

Christine Thune

Foto: Privat

Jeg tror det er summen av endringer og begrensninger i aktiviteter, samvær, tilbud og muligheter over tid som tærer mest på. Alle blir påvirket, men effekten rammer oss ulikt. Stengte treningssentre i den kiipeste, våteste mørketiden er et ikke uvesentlig tap og endring for de som trener fast inne. I tillegg er det jo også stengt for organisert trening i grupper ute, så i sum er det nå få møteplasser og vanskeligere enn vanlig å få drahjelp og motivasjon til å holde seg aktiv. Dermed er det naturlig å tro at flere nå beveger seg mindre og at det over tid kan påvirke folkehelsa.  Men de fleste tåler nok noen uker til med savn av favoritttreningen sin. Får vi snart åpnet opp litt igjen, i alle fall for organisert trening i grupper ute, hjelper det nok mye. Og år vi snø og mulighet for aking, skigåing, skøyter og lek blir det også mye lettere å holde seg aktiv, sier hun.

Vanskelig å holde seg igang

Thune mener mindre fysisk aktivitet påvirker hele livsstilen til nordmenn, og hun er bekymret for folkehelsa.

Å falle ut av treningsrutiner gjør det mer krevende å starte opp igjen. Jeg merker det selv også når jeg nå ikke kan lede mine faste treningsgrupper, og vet at de som pleier å trene med meg savner fellesskapet, energien og effekten av å møtes til dyst. Vi har laget en treningsvideo, men terskelen er nok langt høyere for å sette i gang selv når man er vant til faste avtaler og en instruktør som leder an. Rådet er selvsagt å forsøke å holde i gang litt uansett. Bruk gode tilbud om online trening som sentrene har og kom deg ut i dagslys for en liten tur daglig. På denne tiden er det også ofte enklere å løpe litt intervaller på en opplyst gangvei, løpe mellom stolper eller liknende enn å få til de gode, lange turene, sier hun.

Mer fra Dagsavisen