Før fikk folk lov til å være mer gærne

«Det er ei ku i dassen min!» Ordene runget fra poetens munn. Dikter Lars Poverud, Oslos minst anonyme alkoholiker og talererør for stigmatiserte grupper leste ikke dikt. Han skrek dem. Det betyr en soleklar plass i Even Saugstads splitter nye bok «Byoriginaler og personligheter i Oslo». Boka kom første gang ut i 2008, men siden da har Saugstad oppdatert og gjort plass til 11 nye originaler og eksentrikere, kjent fra hovedstadens gater. Og en av dem er altså gatepoeten som sartet sin karriere med diktlesing på Egertorget og Stortinget.

Tidligere bruker Lars Poverud deltar på åpning av nybygg for Psykisk helsevern ved Lovisenberg sykehus. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Hva som er definisjonen på en byoriginal?

– Det kan vi sikkert diskutere, men definisjonen jeg har valgt er at de er anonyme kjendiser - personligheter som folk i byen kjenner ansiktet til og eventuelt klengenavnet - men som de ikke vet så mye mer om, sier Even Saugstad.

Miljøoriginal

23 personer blir presentert i boka, flere av dem levde helt opp til vår tid – og noen er fortsatt aktive i byen. Godt over 180 bilder fra nåtid og fortid er med på å gjøre historien om disse eksentriske personene levende og komplett. Og portretter av hver enkelt er tegnet spesielt for utgivelsen av illustratør Anders Kvåle Rue. I førsteutgaven var det folk som Luse-Franz, Homansbyens dronning, El Jucan og advokat Hermansen som fikk plass. I den nye utgaven har , i tillegg til Lars Poverud også Kyter’n fra Vålerenga, Blomster-Ole, Arnie Norse, Ho Aagot og Pål Jensen  blitt inkludert. Sistnevnte er en av de som faktisk var veldig forut for sin tid. Miljøaktivist Pål Jensen stod på åttitallet væpnet med en barnevogn full av propagandamateriale og byens mest politisk korrekte buttons på Karl Johan og argumenterte for dyrere bensinpriser og bilfri by. Det lo folk godt av.

– Ja, jeg har sett flere gamle intervjuer med han, blant annet i Arbeiderbladet, der han argumenterer for en bilfri by og journalisten nærmest latteliggjør argumentene hans, sier Even Saugstad.

Les også: «Bikkje-Lisa» var Oslos første dyrepoliti

Fra alle samfunnslag

Skraphandleren Luse-Franz, hvis egentlige navn var Frithjof Kristiansenvar selve gudfaren blandt Oslos byoriginaler. vI følge historien var han sky og introvert, og likte overhodet ikke oppmerksomhet. Fakir og operasanger Einar Olsen alias El Jucan - som kanskje er mest berømt for at han spiste lyspærer og slukte flammer - var ekstrovert og oppmerksomhetssøkende. Og mens flere av originalene har kommet fra velstående familier og noen ganger også priviligerte jobber, har andre hatt en oppvekst preget av mobbing, diskriminsering, omsorgssvikt og fattidom. Mange, men absolutt ikke alle, hadde et vanskelig forhold til rus. Men ett fellestrekk er at ingen, i følge Saugstad lot seg kue av konformitetskrav.

Fakiren EL JUCAN alias Einar Olsen på Youngstorget. To menn står på brystkassen hans, mens han ligger på en spikermatte. Mannen t.h er forfatteren Sam O. Kjenne, han veier 104 kg. Foto: Aktuell / SCANPIX

Det er ingen grunn til å romantisere fortiden og livet til byens eksentrikere var ikke noe for sarte sjeler. Det kan man også lese i Even Saugstads bok. Den svenske forfatteren Johan Hakelius som har skrevet bøkene «Døde hvite menn» og «Ladies» har ofte hevdet at originaler og eksentrikere, spesielt i de skandinaviske likhets-dyrkende sosialdemokratier er blitt diagnostisert og medisinert bort. Even Saugstad er ikke uenig. I et samfunn der selv avvikende tannstilling for en hver pris må korrigeres er det elendige kår for originalitet.
– Vi ser færre og færre av denne typen originaler i bybildet, kanskje fordi det er blitt mindre aksept for folk som er genuint annerledes enn normen, og at mange blir diagnostisert og medisinert bort.

– Jeg tror flere av de jeg skriver om i dag ville kunne fått ADHD diagnose for eksempel, sier Saugstad.

El Jucan alias Einar Olsen underholder med fakirkunst på Youngstorget Foto: Aktuell/Scanpix

– De var ikke som dagens hipstere som prøver å skille seg ut og ender med å bli prikk like hundre-tusenvis av andre. Jeg har ikke inntrykk av at de personene jeg har møtt eller skriver om har sett på seg selv som annerledes eller spesielt eksentriske overhodet. Og det er vel nettopp det som ere typisk for en eksentrisk person. det bare er seg selv, samme hva.

Les også: – Peter Pyntelig var datidens Ari Behn

– Så når noen blir bedt om å beskrive seg selv og sier at de er helt klin gærne, så vet du at du ikke har med en original person å gjøre?

– Ja, det er nærmest blitt normalen det å presisere at man ikke likner på noen andre. Felles for originalene er at de ikke ser på seg selv som eksentriske, sier Saugstad.

Færre kvinner

Kun to kvinner har fått plass i boka. Den ene er Astrid Fredrikke Christensen også kjent som Homannsbyens Dronning. Den andre er Ho Aagot, også kjent som Krokryggen med rullatoren, som var fast gjest i Grønland kirke i mange år og kjente alle prester, diakoner og frivillige i menigheten.

Homansbyens Dronning Foto: Fritz Holland

– Det var åpenbart ingen kjønnskvotering på gatas scene, hvorfor så få kvinner?

Even Saugstad er usikker. Han har fundert på det samme selv.

– Samboeren min sa jeg måtte få med flere damer i boka. Men, det er ikke så lett å finne dem og jeg har ikke noe godt svar på hvorfor. Livet som original eksentriker var kompromissløst og ganske tøft, det er ingen grunn til å romantisere over det. Kanskje ble kvinner bundet av andre forpliktelser som familie og barn, og kunne rett og slett ikke leve ut sine eksentriske sider like fritt? sier Even Saugstad.

Les også: Da Løkka luktet sjokolade og kadaver

Gledesspreder

Lenge før restaurant Tranen ble et hipt spisested, og mest fungerte som et vannhull for lokale stamgjester i Ila-Sagene-området var hovedattraksjonen i helgene opptredenene til Arnie Norse on his one-legged horse. Med cowboyhatt og groviser underholdt han sammen med egenkomponerte viser der teksten gjerne var litt på kanten, som den legendariske Bært-bært-visa. Hver gang han famførte den sørget hans alltid tilstedeværende kone Nipaporn å bærte med et horn hver gang han sang et ekstra grovt ord. Og hesten? Det var selvsagt etthjulssykkelen.

Arnie Norse på Original Pilsen i 1992. Foto: Per Flaathe Scanpix/Original Pilsen

Arnie Norse opptrådte ukentlig på Tranen fram til 2012. Da ble stedet stengt for oppussing. Selv i ettermælet skiller han seg ut, med Grorud kirkegårds kanskje mest markante gravstøtte. Å lete etter Arnies grav på Grorud er omtrent som å lete etter Jim Morrisons grav på Père Lachaise - du kan rett og slett ikke unngå å se det.

– Om disse folka hadde levd i dag, så hadde de kanskje vært mer opptatte av å lage Youtube-videoer insta-stories?

– Jeg vil tro at mange ville brukt litt forskjellig type slike kanaler for å få ut sin eksentrisitet, sier Even Saugstad.

Han er blitt spurt om eventuelle nyere personligheter som kunne kvalifisert for å komme med i en slik bok. Folk som Stein Lillevolden, Olav Thon og Petter Stordalen er nevnt som mulige kandidater. Og Hans Olav Lahlum.

– Hans Olav Lahlum har aldri prøvd å tilpasse seg forventninger og normer, han sier selv at han er litt rar og at han ikke prøver å skjule det. Han kunne eventuelt ha fått et eget kapittel i boka. Men det får vente til neste utgave, smiler Saugstad.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!