– Peter Pyntelig var datidens Ari Behn

Christiania 1855: I byens sørvestlige forstad ligger de trange trehusene i klynger oppover skrentene. Her bor de aller fattigste, opptil fire og fem mennesker på hvert eneste rom. Berg med stinkende avføring og søppel fyller gårdsplasser og gater, sistnevnte oppkalt etter «ville» afrikanske land: Algier, Tunis og Tripolis. Aller verst er det nederst i Tripolis, der det stinkende avfallet fjernes kun to ganger i året. I dette idylliske scenarioet leker unger blant omvandrende husdyr mens fulle folk ramler ut av skjenkesteder og horehus. Dette er Røverstatene, byens slum. Et ikke-regulert forstadsområde utenfor byens murtvang.

– Det offisielle navnet var Ruseløkken eller Ruseløkkbakken, men på folkemunne gikk bydelen under navnet Røverstatene, inspirert av sjøfolks fortellinger om sjørøveriet som foregikk i Middelhavet, sier lærer, forfatter og osloekspert Leif Gjerland.

– Men den som skulle komme til å rydde opp i dette slumkvarteret var rikingen Peter Petersen, kjent som Peter Pyntelig, et stutt-tjukt rasshøl av en jålebukk som pissa opp og dreit ned og sleika kongefamilien oppetter ryggen, sier Gjerland.

Slankere dager: Grosserer Peter Petersen var en av Oslos aller rikeste menn på 1800-tallet. Foto: Oslo bymuseum

Konsul-kvikkas

Peter Petersen var generalkonsul for Østerrike-Ungarn og direktør for Nydalens Compagnie. Han var berømt for sin hang til luksus og hadde blant annet fått bygget om Gimle terrasse – et gammelt løkkehus i empirestil – til et minislott som passet hans rause, eksklusive smak. På sommeren holdt han kulturaftener og stilige hagefester her og inviterte kjente kunstnere, forretningsfolk og europeiske fyrster til mingling og forfriskninger.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Byens rikeste

Leif Gjerland, som har skrevet flere bøker om Oslos historie, tegner et fascinerende portrett av den driftige generalkonsulen.

– Peter Pyntelig var en god venn av kongefamilien, en posør, ja som en datidens Ari Behn, sier Leif Gjerland.

– Han var ikke spesielt høy, og hadde ikke spesielt mye hår, noe han skjulte med å bytte på med tre forskjellige parykker: en lang, en halvlang og en kort. Når han tok på den lange klagde han høylytt over at han var blitt så lang på håret at han måtte gå og klippe seg. Så skiftet han til den korte og sa han hadde vært hos frisøren. Etter som håret liksom «vokste» skiftet han til den mellomlange, og så den lange igjen. Slik holdt han på. Alle visste det var parykker men ingen sa noe. Han var jo rik.

Les også: Slaveøya i Oslofjorden

Petersborg

Ettersom byen vokste så de bemidlede borgerne seg lei på elendigheten i Røverstatene og Vika. Under en fest på Slottet i 1870-årene skal kongeparet ha beklaget seg sterkt over det stinkende naboskapet til den alltid tilstedeværende konsulen.

– Peter Pyntelig lot seg ikke be to ganger: «Dette skal vi fikse, herre konge!» Så kjøpte han hele dritten, sier Leif Gjerland.

Bad og elektrisitet

Ingen skal beskylde den bolde konsul for å fare med tomme ord. Han kjøpte opp området, dannet byggeselskapet «Algierkompagniet» som rev slumboligene, fordrev fattigfolka og fikk området planert. Så inviterte han framtredende borgere – apoteker Haanshus og kaptein L’Orange – til «Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelse» og aksjetegning for et stort nybygg i Ruseløkkbakken. Praktbygget, i dag kjent som Victoria terrasse, ble tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer og hadde en gulvflate på 14 200 kvadrat fordelt på 788 rom. Med navnet Petersborg sto det som et gedigent monument over grossererens storslåtte skapertrang og sans for dimensjoner.

– Dette var leilighet for de bemidlede og noen av kåkene hadde opptil 14 rom, egen tjenerinngang, elektrisitet og bad med tre typer innlagt vann: varmt vann, kaldt vann og saltvann. Slik kunne folk bare i sjøen på sine egne badeværelser, forteller Gjerland.

Les også: Barnedrapet som rystet Oslo

Konkurs

Historien sier lite om hva som skjedde med dem som hadde bodd i Røverstatene, men de flyttet i hvert fall ikke inn i Petersborg. Det gjorde derimot Henrik Ibsen. han bodde i en leilighet i dem sørvestre fløyen i 1891 og skrev blant annet Lille Eyolf og Byggmester Solness mens han holdt residens her. Peter Petersen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1874 og døde i 1896. Firmaet overlot han til sin adoptivsønn. Som så mange overdådige påfunn gikk Petersborg-komplekset dundrende konk og ble overtatt av den norske stat i 1913 for en kjøpesum på 1 620 000 kroner.

– Men initialene PP kan du fortsatt se på smijernsgitrene foran vinduene i Victoria Terrasses første etasje, sier Leif Gjerland.