Færre ambulanseoppdrag under koronakrisen

Ambulansene i Oslo, Akershus og Glåmdalen opplever en nedgang i oppdrag på 10 prosent siden koronakrisen satte inn.

Jarl Aas Strand jobber som paramedic i hovedstaden, og opplever en litt annerledes hverdag i ambulansen i disse koronatider.

– Hvert oppdrag er mye mer omstendelig enn tidligere. Selv om vi nå har færre oppdrag, går det med mer tid. Vi har på oss munnbind, hansker og vernebriller hos alle pasienter vi møter. Vi må også vurdere smittefaren for hver pasient vi møter, sier han til Dagsavisen.

– Etter hvert oppdrag må bilen og utstyr smittevaskes, sier han.

Les denne: Livet ditt styres av tilfeldigheter. Det kan du bruke til å planlegge framtida (Dagsavisen+)

Mange engstelige

Som paramedic i Oslo opplever han et stort spenn i oppdrag. Fra ulykker til rene transportoppdrag.

– Vi har full forståelse for at mange er engstelige i disse dager, og mange er ensomme og kjenner ekstra på frykten. Noen burde ha ringt etter ambulanse for flere dager siden. Andre igjen burde ha kommet seg til fastlegen eller legevakten for egen maskin, og ikke ringt 113, sier Aas Strand.

Også Jarl kjenner mangel på utstyr, og har sine egne triks for å spare utstyr.

– Makker og jeg pleier å se det litt an. En av oss går inn med smittevernutstyr, mens den andre holder god avstand. På den måten kan vi spare inn litt smittevernutstyr, sier han.

Kan pasienten gå selv, får vedkommende på seg munnbind før han eller hun tas inn i ambulansen.

– For de som må tas ut med båre, ser vi an hvor dårlig pasienten er før vi tar på pasienten munnbind. Vi pleier å avklare på vei til dit vi skal om pasienten har luftveisproblemer eller influensasymtomer. Der vi ikke vet noe om pasienten, som ved ulykker kler vi oss alltid opp i fullt smittevernutstyr, sier paramedic Jarl Aas Strand.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona

Mindre fyll

Stenging av utesteder har frigjort mye kapasitet for ambulansetjenesten.

– Det er svært lite rusrelaterte hendelser og skader nå, spesielt i helgene. Dette tar vanligvis mye ressurser, sier Jarl Aas Strand.

Jarl er familiemann, og har to små barn hjemme.

– Jeg er ikke redd for at de skal bli smittet, men jeg har foreldre som er i risikosonen. Jeg er mer bekymret for dem.  For min egen del merker jeg med meg selv at jeg har et mye strengere hygieneregime enn jeg hadde før, sier han.

Forlenges: Dette er smitteverntiltakene

19 ambulansestasjoner

Oslo universitetssykehus betjener 19 ambulansestasjoner i Oslo, Akershus og Glåmdalen. I tillegg har de ordninger med desentraliserte beredskapspunkter, der ledige ambulanser i kortere perioder om gangen kan stå klare til utrykning.

Tilsammen består det operative personellet av rundt 750 ansatte.

– Vi har full beredskap, og vi sørger for alle forholdsregler og avstandsbarrierer. Der vi ikke klarer å overholde den, har vi beskyttelsesutstyr, som munnbind, briller og hansker, sier ambulansesjef Ola Borstad til Dagsavisen.

Les også: Slik opprettholder brannvesenet bemanningen under korona-krisen

Karantene

Søndag hadde ambulansetjenesten 36 ansatte i karantene. Ned fra circa 50 siste onsdag.

– Mange av de som er i karantene etter å ha vært i utlandet, er nå på vei tilbake. Vi har ansatte som er blitt smittet, men ikke når de har vært på jobb, sier han.

– Våre ansatte har kone, mann og barn hjemme, så vi har full fokus på smittevern for våre ansatte, sier han.

Hverdagen for ambulansearbeiderne er blitt en del forandret de siste ukene.

– Vi har en nedgang på 10 prosent i forhold til vanlige. Dette skyldes blant annet at det er mindre å gjøre i helgene, fordi utestedene er stengt, og det nesten ikke er folk ute, sier han.

– Det er også færre biler på veiene, folk kjører mer forsiktig, og det er også færre ulykker, sier han.

Ambulansesjef Ola Borstad. Foto: OUS

Les også: Pelskledd sjarmør skaper glede hos demente beboere

Smittevern

Smittevernutsyr, eller mangel på sådant, er et av problemene til ambulansetjenesten.

– Vi har klart oss hittil, men det går fra dag til dag. Det er mangel på utstyr, så vi har en plan B.  Det er noe utsyr som er mulig å vaske og gjenbruke, slik som frakker. Vi bruker også en maske, som kan minne om en gassmaske, men uten dekslet over øynene, sier Borstad.

Les også: Bekymret for smitte i hjemmetjenesten

– Det gjør det hele litt mer tungvint at vi også må rengjøre utstyr, sier han.

Ambulansearbeiderne prøver å dempe inntrykket, og bruker alt smittetvernutstyret kun når det er nødvendig.

– Det kan se voldsomt ut om vi kommer i fullt smittevernutsyr. På alle oppdrag bruker vi maske, vernebriller og hansker. Smittevernfrakk bruker vi kun når situasjonen tilsier det, sier Borstad.

113-trøkk

Hovedtillitsvalgt for ambulansetjenesten i Fagforbundet, Thomas Renngård, kjenner seg igjen i sjefens beskrivelser.

Hovedtillitsvalgt Thomas Renngård. Foto: Oddbjørn Hagen 

 

– Antall oppdrag har gått en del ned, som han også sier. Noe som er bra, siden hvert oppdrag nå tar lenger tid på grunn av smitteverntiltakene.  Så selv om antall oppdrag er noe redusert har ikke dette ført til at arbeidsbelastningen hos de ansatte er noe mindre av den grunn, sier han til Dagsavisen.

– Antall henvendelser til 113-sentralen økte dramatisk en periode. Ikke fordi folk trengte øyeblikkelig hjelp nødvendigvis, men mest for å få råd og veiledning vedrørende koronaen. Dette trøkket har avtatt en del nå, sier han.

Renngård jobber nå 60 prosent som hovedtillitsvalgt og 40 prosent som Paramedic.

– De siste ukene har jeg hatt mer enn nok å gjøre som tillitsvalgt. Men tilbakemeldingene jeg har fått fra kolleger er blant annet bekymring rundt utfordringene med henhold til smittevernutsyr. Dette er noe flere av ambulansetjenestene sliter med. Det går med en del utstyr på hvert eneste oppdrag, siden vi må bytte hver gang, sier han.

Les også: Hva skjer med pensjonen min om jeg permitteres? Her er seks spørsmål og svar (+)

Maske

– Det er snakk om å begynne ta i bruk en annen type maske som er gjenbrukbar i stedet for munnbind, lignende en gassmaske fra Forsvaret, som kan rengjøres og brukes flere ganger, sier han.

Han mener at det kan se ut som man har lyktes godt med tiltak som skal hindre smitte blant de ansatte.

– Det være seg gode tiltak og rutiner som er iverksatt lokalt ved stasjonene med henhold til vaktbytter og fokus på renhold av utsatte kontaktflater som samband, ratt, dørhåndtak, multimonitorer og annet medisinsk teknisk behandlingsutstyr. Vi er i en utsatt og sårbar liten gruppe med spesialisert helsepersonell i utgangspunktet, sier han.

Les også: Marianne Borgen: – Vær nær uten å være fysisk nær

Han skjønner at det kan virke skummelt når de kommer hjem til en pasient i full mundur.

– De kan nok få dem til å føle seg ekstra syke.  Det er ikke for dem vi har på oss smittevernutsyr nødvendigvis, men for vår egen del og for å hindre smitte til eventuelt andre pasienter senere, sier Renngård.

Ambulansemedarbeiderne lever i en uforutsigbar hverdag, hvor de aldri vet hva som er rundt neste sving.

– Det er vår hverdag. Korona eller ikke. Jeg har ikke hørt om noen som er redde for å bli smittet på jobb, eller for å ta med seg smitte hjem. Mange av oss har familie og barn hjemme, og vi tar alle de forholdsregler som skal til, sier han.