Ekspert om opplysningsplikten: Slik er reglene for hva statsråder må fortelle i Stortinget

– Villedende opplysninger kan være å holde tilbake informasjon eller ikke gi all tilgjengelig informasjon. Det å legge fram opplysninger på en måte som kan gi Stortinget feil inntrykk av saken, vil også være villedende, påpeker Eirik Holmøyvik overfor Dagsavisen.

Eirik Holmøyvik er professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og regnes som en av landets fremste på forholdet mellom storting og regjering.

Les bakgrunn for saken her: Regjeringens hemmelige barneeksperiment (+)

Dagsavisen har latt han lese saken om den kontroversielle smilefjesundersøkelsen som Stortinget ikke har fått høre om, og han kommenterer den slik:

– Hele dette problemkomplekset er ganske omfattende og politisk svært betent. Det vil ikke være unaturlig å vurdere saken opp mot regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget som ligger i Grunnlovens § 82, sier Holmøyvik, som har konstitusjonell rett og Grunnloven som spesialfelt.

Eirik Holmøyvik
Foto: UiB

Foto: Universitetet i Bergen

Holmøyvik vil ikke konkludere men sier på generelt grunnlag:

– For det første skal regjeringen gi Stortinget alle de opplysningene de folkevalgte trenger i behandlingen av en sak. Hva slags informasjon dette er avgjøres ved skjønn. Men det er åpenbart at regjeringen må tenke nøye igjennom hva som er viktig og relevant, og som kan bety noe for å opplyse saken på en god måte, forklarer professoren.

Les barnepsykiaternes dom: Mener smilefjesundersøkelsen skader barn (+)

Informasjonsplikt

Dernest peker Holmøyvik på at regjeringen også har en allmenn opplysningsplikt. Den favner videre enn informasjonsplikten i en konkret sak.

– Dette dreier seg om hva som blir sagt i Stortingets muntlige og skriftlige spørretimer, i statsrådens brev til komiteene, høringer eller annen skriftlig dokumentasjon til Stortinget.

– Det er forbudt å legge fram feilaktige, misvisende eller villedende opplysninger, fastslår Holmøyvik, og legger til:

– Villedende opplysninger kan være å holde tilbake informasjon eller ikke gi all tilgjengelig informasjon. Det å legge fram opplysninger på en måte som kan gi Stortinget feil inntrykk av saken, vil også være villedende, påpeker Eirik Holmøyvik overfor Dagsavisen.

Les alle sakene i serien «Slik formes skolene» her