Da folk slo på tråden

Da Alexander Graham Bell fikk patent på telefonen i 1876, reiste han sjøl rundt og promoterte produktet. I 1877 kom han til Norge. Elias Kræmmer (pseudonym for Anthon B. Nilsen) overvar ifølge «Hallo?! Norges telefonhistorie» av Tor Edvin Dahl begivenheten, som fant sted i Børsen i Drammen.

Bankadministrator Borch hadde æren av å være den første som snakka i telefonen. Etterpå fastslo han: «Ja, mine herrer, dette er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri.» Samtida hadde knapt fått fordøye at en telegrafist kunne formidle «morsetegn» gjennom en telegraflinje ved å stenge og åpne for elektrisk strøm. En oppfinnelse som antakelig førte til uttrykket «å slå på tråden». Og nå skulle altså vanlige folk kunne snakke med hverandre ved sjøl å «slå» på strømmen eller (kobber-)tråden.

Det var vanskelig å se for seg at bruken av telefonapparatet skulle bli utbredt blant folk flest. Og heller ikke i forretningslivet, fordi samtalene jo ikke kunne dokumenteres. Men International Bell Telephone Company fikk i 1880 Kristiania formannskaps tillatelse til å føre telefonledninger «over Byens offentlige Gader og Pladse samt at benytte Gadegrunden til Nedlægning af Kabler».

Den første sentralen lå i Grensen 10. Før året var omme, hadde Kristiania 169 telefonabonnenter. «Telefonkatalogen» besto av en helsides annonse i Morgenbladet 20. november. Den inneholdt ingen private abonnenter, bare bedrifter.

De første telefonapparatene hadde ikke tallskive. Folk som ville ringe noen, måtte kontakte telefonsentralen ved å trykke på en knapp eller dreie på ei sveiv.

«Telefonistinnen» kobla linjene sammen manuelt via et stort panel og sa «klart» når man kunne begynne å snakke. Til å begynne med trengte man ikke si nummeret til personen man søkte, bare navnet, for telefonistinnene kunne numrene utenat.

Bruksanvisning for telefonbruk fantes i «Alminnelige Forskrifter for Telefonering»: «Høretelefonen trykkes godt indtil Øret. Naar man taler, bør dette ske i omtrent en Tommes Afstand fra Mikrofonens Taleaabning og ikke høiere eller stærkere end alminnelig, men derimot langsomt og med tydelig udtale af hver enkelt Stavelse.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Kun hvis der tales på lang Linie, kan det være hensigtsmessig at tale nærmere Apparatet og med stærkere Røst.

(...) Naar samtalen er endt, hænges Telephonen op. Begge de corresponderende, der har endt en Samtale, bør efter at Telephonen er ophængt, dreie Svæven nogle Gange rundt. (...) «Den Sur, Susen og Tikken, som undertiden høres i Telefonen, naar man taler paa længere Linje, hidhører fra Induktion paa Linjen og ikke fra Apparaterne, saa al Banken paa disse er unødig og skadelig. Paa Mikrofonen (Taleapparatet) maa der aldrig bankes.»

Det fulgte ingen enerett med tillatelsen Bell fikk i 1880, og allerede året etter fikk Christiania Telefonforening lov til å etablere et nytt ledningsnett med sentral ved Stortorvet. Tre år seinere hadde selskapene til sammen 1.500 abonnenter. Men nettene hadde ingen forbindelse med hverandre, så folk kunne bare ringe til andre abonnenter innen samme selskap. Hvis de da ikke tegna abonnement hos begge selskapene.

Hele 235 personer så seg tjent med det, sjøl om de da måtte kjøpe to telefonapparater. Det ble etter hvert mange ledninger å holde styr på. Folk klagde stadig over at de hørte andres samtaler, sjøl om det nok hadde en viss underholdningsverdi og ga god gjødning til bygdesladderen.

Telefondirektørens råd lød: «Har man noget at sige, som man ikke ønsker andre skal høre, er det sikrest at tale ganske sakte». Hvorfor lavt tempo skulle sikre at hemmeligheter forble hemmelige, er uvisst.

Kristiania formannskap kom etter hvert til at den frie konkurransen medførte visse ulemper og oppfordra byens to telefonselskaper til å slå seg sammen. 26. november 1885 var fusjonen Christiania Telefonselskab et faktum. Staten fikk i 1899 enerett til opprettelse av telegraflinjer og lignende på landsbasis, men de private selskapene fikk fortsette ei stund til innafor kommunegrensene. I 1901 ble Christiania Telefonselskab overtatt av Telegrafvæsenet.