Kjært barn har mange navn. Men Tøyenbekkens vanligste økenavn, Lortbekken vitner ikke først og fremst om kjærlighet. Navnet vitner navnet om at folk tømte dobøttene sine i bekken, og at den nederste delen av bekken lukta grimt.
Når Asbjørnsen valgte å kalle brua for «dritbrua» når han skrev til sin venn, Moe, var det nok både fordi Dritbrua eller Lortbrua var navn i daglig bruk, men også en henvisning til at dette ikke var noe behagelig sted å bo. Han hadde heller ikke flytta dit frivillig. Han skrev mye, tjente lite og hadde en tendens til å leve over evna, så han måtte stadig flytte fordi han hadde for lite å rutte med.
Les også: Brannen som gjorde at Oslo opphørte å eksistere, og at Kristiania ble grunnlagt (+)
Tøyenbekken og Lillebrua
Tøyenbekken rant gjennom Rodeløkka, kryssa Trondheimsveien ved Tøyen gård og fortsatte ned forbi Grønland og ut i havnebassenget. På midten av 1800-tallet skulle området mellom Grønland og Botanisk hage få gateløp og bli et mer bymessig strøk. Samtidig ble man også kvitt Tøyenbekken. Prosessen med å legge den under lokk begynte i 1862. Samtidig ble den gitt nytt løp. I dag går den ut i Akerselva ved Schweigaards gate.
Ifølge Oslo byleksikon ble Lillebrua bygd i 1807 og revet da bekken ble lagt lokk på i 1862. Det sene bygningsåret er sikkert riktig om man snakker om en bestemt bru, men brua som ble bygd i 1807 var ikke den første Lillebrua som gikk over Tøyenbekken.
Veien gjennom Grønland og Storgata var ei viktig innfartsåre til byen, og ei bru over bekken var helt nødvendig for at folk skulle kunne frakte varer over land. Innfartsåre hadde det vært lenge. På et kart fra 1725 er Grønland bare kalt «Vej til Moss». Første gang en bru ved navn Lillebrua nevnes i Osloavisene er i 1780, og på slutten av 1700-tallet nevnes stadig «Lillebroen paa Grønland» som et sted folk var forventa å kjenne til – enten man skulle levere tilbake et tapt forkle eller jakthund, hente gjenglemte eiendeler eller bare kjøpe ei ku.
Les også: På 1600-tallet ble folk straffet foran hele byen, og straffen skulle gjøre vondt (+)
På gamle kart
Hvor liten brua faktisk var vet ikke jeg. Men den var i alle fall mindre enn Vaterlandsbrua, og det er nok derfor den fikk navnet.
På tre såkalte kadettkart, kart som kadetter ved Krigsskolen tegna som del av utdanninga si, ser vi framstillinger av Grønland, Tøyenbekken og Lillebrua. Karta er tegna i 1805, altså før området mellom Grønland og Tøyen ble bebygd, og før den siste brua over Tøyenbekken ble reist.
På disse karta ser vi at Lillebrua ikke var i nærheten av å være Grønlands minste bru. Snarere gikk det mange småbruer over veigrøftene som gikk på hver side av veien. Den største av disse småbruene lå nederst i Tøyengata der den kryssa veigrøfta og møtte Grønland.
Livet rundt brua
Utover lukta fra Lortbekken, hvordan var det å bo ved Lillebrua? Asbjørnsen skriver ikke om naboene, men noe kan man i alle fall lese seg til i de gamle Christiania-avisene.
Den korte veistubben mellom Lillebrua og Vaterlandsbrua ble avertert som et svært bra sted for næringsdrivende. Som nevnt var Grønland ei innfartsåre for folk som kom over land østfra. Mange søkte losji for både seg og hestene sine utafor byen, og når gårdene her var til salgs averteres det nettopp med at det er stallplass til tilreisende hester.
Fra 1830-tallet lå det en «simpel, men meget besøgt» kjeglebane her. Kjeglespill var forløperen til dagens bowling. Banene hadde gjerne en såkalt kjeglegutt ansatt for å stille kjeglene på plass etter at man var ferdig med å rulle kula. Denne banen eksisterte til ca. 1849. Siste eier var en madame Throndsen, som anbefalte sin kjeglebane «til honette Gjæster»
Les også: Har du hørt om Kristianiakrakket i 1899? (+)
---
KILDER
“Tøyenbekken (bekk)”, “Lillebroen” i Oslo byleksikon, nettversjon.
Lillebroen (Oslo) på lokalhistoriewiki.no
St. Hallvard 4/2011.
---
