Møllearbeideren i massegrav 1

31. oktober 1942 ble den 47 år gamle møllearbeideren Reidar Svensen arrestert for å dele ut illegale aviser på arbeidsplassen Bjølsen Valsemølle og for å hjelpe en desertert tysk soldat som senere anga ham. 23. januar 1943 utstedte tyske SS og Polizei-Regiment Nord dødsstraffen. Han ble ført til Trandum fra fengselet på Akershus festning. 1. mars ble han sammen med seksten andre menn ført ut i skogen til en ferdig grav. Femten av de andre kom fra Grini hvor de hadde sammen skrev en siste hilsen «Leve de som i dag kjemper for de undertrykte folks frihet» på dødscella. Den siste ble ført dit fra Møllergata 19.

Hemmelig eksekusjonssted

Eksekusjonsstedet var strengt hemmelig og holdt skjult. Det var portforbud i leiren, og de fleste henrettelsene foregikk tidlig om morgenen. Fotografering var forbudt og ingen prest eller lege var til stede. De sytten ble stilt opp med bind for øynene og bundet sammen to og to. På kommando «Feuer» ble de skutt og lempet i den ferdige graven. Tomme patronhylser ble nøye ryddet bort og graven ble så fylt med ulesket kalk for få likene til å gå i rask oppløsning og slik hindre identifisering. Dette var den første massehenrettelsen av kommunister i Norge.

Etter okkupasjonen var deres grav den første som ble utpekt av SS-offiseren Oscar Hans, den ansvarlige for henrettelsene. Graven fikk derfor navn Grav 1, men Trandum hadde blitt brukt som eksekusjonsplass allerede fra desember 1941. 194 ble henrettet her for motstandskamp eller som del av represalier. 37 uten lov og dom. Henrettelsene ble flyttet til Akershus festning høsten 1944 etter at en dødsdømt fange rømte fra transporten til Trandum.

Våren og sommeren 1945 ble alle de umerkede massegravene gravet opp. Ledende nazister, NS-medlemmer og tyske gestapister, ble satt til gravejobben. Identifiseringen av de døde var komplisert. Flere hadde dødd en smertefull død, og sand og grus i lungene viste at de hadde vært i live da gravene ble fylt igjen. En kommisjon ved Rettsmedisinsk institutt ved Rikshospitalet identifiserte likene, 155 basert på tennene.

[ Da Oslo eksploderte i en folkefest uten like ]

Minnesmerke

19. juni 1945 ble Vidkun Quisling ført til massegravene for å tvinges til selv å se krigsforbrytelsene. Hundrevis av mennesker var på stedet, mange med blomster og kranser til gravene. En stor folkemengde samlet seg da Quisling ble ført tilbake til bilen og en spontan demonstrasjon var ikke til å unngå. Under kraftige «fyrop» ble Quisling ført til bilen som tok ham tilbake til arresten i Møllergata 19, ifølge NTBs utsendte.

Allerede i 1946 begynte arbeidet for å sette opp et minnesmerke over de som ble drept her. Alle gravene ble markert. 10. oktober 1954 ble billedhugger Per Palle Storm «Minnesmerket i Trandumskogen» avduket, en laurbærkrans i granitt med inskripsjonen på norsk, engelsk og russisk: «I kampen for friheten under krigen 1940–1945 ble her i Trandumskogen 173 nordmenn, 15 sovjetborgere og 6 briter henrettet av fienden».

[ Så lenge det er kunder ]

Opphevet dom

I 1947 ble Oscar Hans dømt til døden for bøddelvirksomheten, men dommen ble opphevet av Høyesterett og han ble i stedet utvist fra Norge. Han ble senere utlevert til en britisk krigsrett hvor han ble dømt til femten års fengsel.

Reidar Svendsen ble bisatt ved Østre gravlund 10. august 1945. Hallangspollens vel fra hyttefeltet i Frogn hvor han hadde hytte besluttet i juli 1945 å gi en æresgave til hans enke, Hjørdis, ledsaget av en minneadresse.

I forbindelse med oppsettingen av minnesmerket ble størstedelen av området fredet, og i 1968 resten av gravområdet øst for skytebanen. Selve skogen ble fredet av Riksantikvaren i 2020. Til tross for vernestatusen skamhogget Forsvarsbygg det fredede minneområdet året etter.

[ Fastfryste skip og skøyteløp på fjorden ]

[ Hester, honningkaker og slagsmål på Christianiamarken ]

---

KILDER

Aftenposten 07.08.1945 og 15.08.1945, Akershus Amtstidende 22.06.1945, Arbeiderbladet 16.06.1945 og 18.06.1945

Arkivverket, Oslo politikammer, Landssviksak mot Oscar Hans, dom nr. 4434

Birger Bakken, Død over de tyske okkupanter: de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945, Informasjonsforlaget, 1998

Fanger.no

Per Foss, «Av nød til seir»: Blad av Grini fangeleirs historie, 1945

Eystein Linnerud, Trandumskogen, 1969

Oslo byarkiv, Kremasjonsavdelingen, Trandum

Berit Nøkleby, «Skutt blir den … Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945», 1996

Polititidende 1943

Ullensaker museum, Trandumskogen under 2. verdenskrig

Våre falne 1939–1945

Rapport fra Undersøkelseskommisjon etter hendelse i Trandumskogen oppnevnt av Forsvarsdepartementet 25. juni 2021, 2021

---