Det beryktede torgslaget om nasjonaldagen

Da dampskipet «Constitutionen» kom til Christiania fra København om ettermiddagen søndag 17. mai 1829, ble det møtt av en større menneskemengde av alle aldre, kjønn og klasser med hurrarop, til tross for at kong Karl Johan året før hadde forbudt all feiring av 17. mai. Hjuldampskipets navn ga assosiasjoner til Grunnloven fra 1814 og skapte rykter om at en feiring av nasjonaldagen var i gjære. En lirekassespiller skal ha stått på dekk og spilt «Hvor herligt er mit Fødeland» idet skipet nærmet seg Vippetangen og la til land i nærheten av Tollbodbrygga. Blant de frammøtte var den 21 år gamle studenten og dikteren Henrik Wergeland.

Menneskemengden beveget seg fra brygga til Studentersamfunnets lokaler i Øvre Slottsgate, hvor et tjuetalls av studentene skulle spise kveldsmat sammen i anledning dagen som var vedtatt som en av Studentersamfunnets festdager. Flere hundre mennesker beveget seg så mot Universitetsgården, men da de kom til Stortorget, mente politiet at de forstyrret offentlig ro og orden. I granskingen i etterkant beskriver politiet folkemengden på 2.000 personer som: «En tallig Sverm, meest bestaaende af Pøbel». De skriver at folkemengden i ni-ti-tida på kvelden forlot torget mens de ropte hurra, gikk gjennom Storgata til Vaterlands torg, så ned til bryggene og derfra gjennom Rådstugata forbi den svenske stattholder grev Baltzar von Platens bolig, igjen gjennom Øvre Slottsgate forbi Studentersamfunnet til Grensen og så tilbake til Stortorget.

Militær assistanse

Myndighetene ble nervøse. Politimesteren meldte klokka ti om kvelden at han ikke maktet å fjerne menneskemengden, og stattholderen, som selv hadde vært ute i gatene, ba om militær assistanse. Kavaleri og infanteri angrep så med hugg og slag, og rammet helt tilfeldig. Folk ble jagd oppover Grensen, men først i ett-to-tida om natta var alt rolig. Tretti var skadet, men ingen døde. Høker og politiassistent Ertzgaard fortalte at han ble ført mellom hester før han falt overende «hvorved han fik et Stød i Baghovedet, som hovnede op, og i Hoften, hvilket han siden følede i 4 til 5 Dage, saa han maatte holde sig inde og havde ondt ved at gaae».

Volden skapte stor forbitrelse, «fredelige borgere jages som vilde dyr», skrev avisa Patrouillen. Henrik Wergeland, som selv var slått med sabel over ryggen, og andre ga den svenske stattholderen von Platen hovedansvaret og framstilte han som en fiende av det norske folk. Kommandanten på Akershus, baron Ferdinand Wedel-Jarlsberg, ble kritisert for volden. 39 borgere ble hengt ut med navn i avisene for å ha bistått politiet. Fire av dem, håndverkermestrene Eckmann, Holtfodt, Dybsjord eller Solberg, trykket en annonse der de nektet for å ha deltatt.

[ Isolasjonen i Botsfengselet førte til selvmord, depresjon og angst  ]

300 i avhør

En granskingskommisjon forhørte over 300 personer. Henrik Wergeland var nummer 27. Det ble funnet noen spredte sedler påskrevet «17de Mai», men særlig organisert var nok likevel ikke alle. Arbeidsmann Ole Eilertsen forklarte senere at han var «Kanon full - husker ingenting» da han i spissen for et opptog av barn og unge vaklet inn på Stortorget med en flosshatt hvor det stod malt «17de Mai!». Retten mente han selv ikke hadde skrevet på hatten eller hadde begrep om politikken i det.

Ville tiltale Henrik Wergeland

Granskingskommisjonen ville tiltale tolv for samlingen, blant andre Henrik Wergeland. I tillegg skulle Wedel-Jarlsberg som ansvarlig få kongens «misbehag», men Karl Johan var ikke enig. Han mente de ulike autoritetene bare hadde gjort sin plikt, men at den offentlige tiltalen mot de tolv skulle trekkes da han gikk ut fra at de «nu indsaa sin vildfarelse og ubetænksomhet». 150 av byens borgere protesterte mot at byens innbyggere slik fikk skylda. Resultatet ble at Karl Johan opphevet forbudet mot å feire 17. mai, og torgslaget la grunnen for feiringen av nasjonaldagen som vokste fram i årene etterpå.

[ Alfhild Hovdan var en av de første åpne lesbiske i Oslo ]

---

Kilder

Gunnar Bolstad, De uheldige politiassistentene, Oslohistorie

Riksarkivet, Privatarkiv etter Jens Christian Berg, Kommisjonen ang. torvslaget 15.05.1829

Uddrag af de, angaaende Begivenhederne i Christiania den 17de Maii 1829, stedfundne Undersøgelser og Forhandlinger: tilligemed den i samme Andledning under 17de Februar 1830 afgivne Kongelige naadigste Resolution. Udgivet efter offentlig Foranstaltning, Trykt hos Frederik T. Steen, 1830

S. C. Hammer, Kristianias historie 1814-1877, 1923

Erik Melvold, Torgslaget 17. mai 1829, Oslopatriot, temahefte 6

Torbjörn Nilsson, «Torgslaget 1829. Ny tolkning på klassisk mark», I Hemstad og Michalsen, Frie ord i Norden? Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap 1814-1914, 2019

Lars Hammeren Risberg, Slaget på Stortorvet, Nasjonalbiblioteket, 2021

Torgslaget og etterspill på Stortinget, Stortinget, 2019

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen