I 1841 la en straffanstaltkommisjon fram forslag om at de gamle fengslene Tukthuset og Slaveriet var fordervende for både fangene og samfunnet. Særlig kritiserte de kontakten mellom fangene. De foreslo at det skulle bygges cellefengsler etter den amerikanske Philadelphia-modellen. Her skulle fangene holdes helt atskilt, og cella skulle være både soverom, arbeidsrom, toalett og spisested. Planen var å dele landet opp i sju fengselsdistrikter med slike fengsler, både for menn og kvinner. Men Stortinget mente dette ble for dyrt. Med 53 mot 44 stemmer ble det gitt penger til et prøvefengsel i Christiania. Botsfengslet skulle forbli det eneste i sitt slag.
Moralsk forbedring
Byggearbeidet startet i 1844 i Åkebergveien på Grønland. Arkitekt Heinrich Schirmer tegnet den opprinnelige bygningen som besto av en sentralhall med tre fløyer. Med et slikt panoptikonsystem kunne fangene lett overvåkes fra byggets midtpunkt.
Ved åpningen i mai 1851 hadde Botsfengslet plass til 240 fanger. Botsfengselsloven av 1848 slo fast at fangene skulle være menn mellom 18 og 30 år dømt til straffarbeid på seks måneder til seks år. Forutsetningen var at de skulle være mottakelige for moralsk forbedring. Idéhistoriker Espen Schaanning beskriver Botsfengslet som et laboratorium der fengselsmyndighetene kunne teste ut hvorfor noen ble kriminelle og hvordan straffen virket på dem.
På 1880-tallet ble det bygget en ny fløy tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan hvor det ble innredet en kirke med enkeltbåser, slik at de innsatte selv ikke under gudstjenesten skulle ha kontakt med hverandre. Fangen kunne sende brev hver tredje måned eller bytte det med et besøk på ti minutter gjennom skillevegg. Den eneste menneskekontakten skulle være med fengselets prest, lærer, direktør eller voktere. Fangene kommuniserte likevel gjennom cellenes rørsystemer, men den som brøt isolasjonen og snakket med andre fanger, risikerte å bli straffet med refselser som vann og brød på opplyst eller mørk korreksjonscelle, tap av tobakksrasjonen eller trekk i kosten, og i verste fall spyling med brannslange. Det samme gjaldt ved sang i cella, skrik om natta, forsovelse, klage på maten, banning, ulydighet og arbeids- eller kirkenekt.
Selvmord og angst
Fangene betalte en høy pris for isolasjonen som førte til selvmord, selvmordsforsøk, depresjon, søvnløshet, mørkreddhet og angst. De første sju årene ble 135 fanger flyttet fordi de ikke klarte denne botsøvelsen. En fange skrev i 1870 et dikt med linkene:
«Det er saa saart at høre, / at her er Folk saa nær, /
og ei faa Lov at Spørge /og høre, hvem det er»
Fengselshverdagen besto av elleve til tolv timers arbeid, gjerne enkelt håndverk som produksjon av musefeller, hageredskaper eller leketøy. På 1890-tallet ble det en gradvis oppmykning av bruken av isolasjon, men først etter at Hartvig Nissen tok over som direktør i 1925 og den nye fengselsreformen i 1927 ble det åpnet for noe kontakt mellom fangene under arbeidet.
[ Gravene på den jødiske kirkelunden skal stå som evige minnesmerker (+) ]
Biologi eller miljø?
Mot Grønland står bysten over fengselslege Johan Scharffenberg. Schaanning skriver at et tydeligere symbol på Botsfengslet som menneskelaboratorium knapt kan tenkes. Scharffenberg kartla fangenes bakgrunn i jakten på om biologi eller miljø skapte en «forbryternatur» for å iverksette samfunnstiltak. Kampen mot alkoholen var hans politiske kampsak sammen med sterilisering på arve- og rasehygienisk grunnlag.
I 1970 ble Botsfengslet lagt ned som landsfengsel, og de innsatte flyttet til Ullersmo. Fra 1975 var Botsfengslet en avdeling under Oslo kretsfengsel. I dag har Oslo fengsel, avdeling A eller det som er Botsfengslets fredete bygninger, stått tomme i flere år etter at Kriminalomsorgen flyttet ut i 2017. Alleen fra Grønlandsleiret til hovedporten fikk da navnet Egon Olsens allé etter filmene om Olsenbanden.
[ Her lå en gang et av Christianias mest påkostede herskapsbygg (+) ]
---
Kilder
- Frederik Holst m.fl., Beretning om Beskaffenheden af Norges Strafanstalter og Fangepleie samt Betænkning og Indstilling om en Reform i begge, efter fremmede Staters Mønster, 1841
- Marius Johansen, «Bodsfængslet i Christiania fyller år. Bot og bedring gjennom 150 år», Byminner 4/2001, Oslo museum
- Georges Midré, Bot, bedring eller brød?: om bedømming og behandling av sosial nød fra reformasjonen til folketrygden, 1990
- Espen Schaanning, Menneskelaboratoriet. Botsfengslets historie, 2007
- Regjeringen.no, Kompleks 2571 Oslo fengsel
- Riksarkivet, arkivet etter Botsfengslet
---
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
