En førsteklasses restaurant for arbeidsfolk

Schous bryggeri oppførte bygningen i Grønlandsleiret 15, og i 1893 hadde Kristiania Morskabsteater stor åpningsforestilling på Olympen. Skribenten «Sven» skrev i Dagbladet at de ukjente skuespillerne ble mottatt med glede, men framtida hadde han sine tanker om: «Hvordan Livet vil komme til at arte sig der, er ikke saa godt at si. Verst tør det bli at holde ‘Olympen’ fri for det finere Oschlokrati …». Olympen, som fikk navnet Grønland Folketheater, ble en populær scene for folkekomedier og revyer. Dagbladet skrev i 1899 at publikum oppførte seg overraskende dannet med tanke på at «den noget ubekvemme Materie, som heder Forstadsbefolkning i Kristiania, lavet et publikum». I 1904 startet Jørgen og Cathinka Jensens Restaurasjon i førsteetasje, og i 1912 fikk stedet navn Olympen Café og Restaurasjon. Det ujålete stedet ble snart kjent som Lompa.

Skeive menn

I tida rundt første verdenskrig ble Lompa et treffsted for skeive menn. Pioneren Erling Næss fortalte at en venn viste han miljøet her da han flyttet til Kristiania i 1913: «Han fortalte meg om de homofile som vanket der, og pekte dem ut for meg den ene etter den andre.» Harald Herulfsen, kjent som «Labben fra Grønland», fortalte at naboene hans pleide å vanke på Lompa i dameklær. Han forsto nok ikke at de var del av et skeivt miljø da de fikk andre menn til å spandere på seg: «det på freda’ene og lørda’ene kom så mange bønder til byen og dem skulle ha tak i kvinnfolk. Dem dompa fort bort i Henrik og Herman Dama der dem gikk og vrikka. På den måten fikk de to det som dem var ute etter og var veldig glad i, nemlig øl. Det var mange bønder som blei lurt til å rive i på dessa to som spelte dame.»

Rudolf Muus skrev i 1924 at «Drukkenskapen blev overvældende og tonen raa. Olympen blev et beryktet sted, som østkantens prester ivret mot». Men Olympens innehaver, Thina Berg Moen, hadde andre ambisjoner. I 1927 ble Lompa pusset opp. Arkitekt Lars Backer, som også tegnet Skansen og Ekebergrestauranten, sto for ominnredningen. I 1928 fikk restauranten sitt særpreg med ni store malerier av Hans Henrik Sartz Backer med historiske motiver fra Grønland og Enerhaugen. Berg Moen ønsket å gjøre Lompa om til en pen og «helt tidsmessig 1ste klasses restaurant». På dagtid skulle alle bli servert, men om kvelden skulle det stilles krav om pent antrekk. Drømmen var å gjøre om taket til en friluftsrestaurant, «en liten østens Eden» med villvin, blomster og prydbusker.

Pigalle og korona

Ønsket var å servere øl og vin i begge etasjene og brennevin i andreetasje. Vinmonopolet støttet planen og argumenterte ovenfor kommunen for behovet for skikkelige skjenkesteder for byens arbeiderbefolkning. De skrev til rådmann Sverre Iversen at det ville være i edruelighetens interesse om brennevinsforbudet kom under kontroll. Men Lompa og de andre arbeiderrestaurantene som søkte om skjenkebevilling, fikk nei, og øst-vest-skillet i skjenkebevillingene fortsatte.

På 1950-tallet var Lompa blitt et etablert familiested. På menyen var det til og med en egen familiemeny. Onsdag 23. juli 1958 kunne man i andreetasje få en familiemeny bestående av fiskesuppe med boller, salt lapskaus og fruktgrøt med fløtemelk for fem kroner. På 1950- og 1960-tallet ble Lompa pusset opp to ganger. I 1965 åpnet nattklubben Pigalle i andre etasje. I løpet av 1990-tallet forsvant mange av byens brune puber. Også Lompa gikk gjennom en forvandling, og gjenåpnet i 2007. Bildene fra 1928 ble renset, og særpreget som ølhall ble bevart. I 2021 ble både Olympen og Pigalle lagt ut for salg, men overlevde det store presset under koronaepidemien.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen