En offentlig pike i Pipervika

Kristianias «offentlige prostitusjon» ble avskaffa 13. februar 1889. Byens sexarbeidere ble kriminalisert, og måtte enten bryte loven eller finne seg noe annet å gjøre. En av disse var Fredrikke Mathilde.

Mathilde kom til verden i mai 1865. Mora hennes het Christiane Bjørn, var innsatt på tvangsarbeidsanstalten i Storgata og levde av å selge sex. Den gifte mannen Christiane mente var Mathildes far vedkjente seg ikke farskapet. Den lille jenta ble satt bort til en familie på Briskeby.

Det var altså en mager start Mathilde fikk på livet. Men hun gjorde det godt på skolen. Gjennom hele skoletida hadde hun “meget god fremgang”. Hun “Søger skolen flittig, viser flid og opmerksomhed. Lærerne ere vel tilfreds med hende”.

Men etter skolen forsvinner hun fra kildene. I denne tida må noe ha skjedd i livet hennes. Når vi finner henne igjen som 20-åring i 1885, bodde hun i Pipervika og levde av å selge sex.

Livet i Pipervika

Mathilde bodde i Mellemgata, en av gatene i byen med mest sexsalg. Bortsett fra et par nye bygårder var husa her små og gamle, og i hele ni av de tolv husa bodde damer som solgte sex. Av de 157 som bodde i Mellemgata var rundt 40 sexarbeidere.

Mathilde leide et rom i første etasje på et toetasjes trehus. Da hun ble folketalt skrev hun selv at hun var “losjerende” i huset, men folketellingsfunksjonæren la til i margen at hun var “Offentlig”.

I 1887 ble det bestemt at «den offentlige prostitusjonen» i Kristiania skulle avvikles. 13. februar 1889 var det slutt. I denne perioden var sedelighetspolitiet i byen opptatt av å følge med på de som hadde vært involvert i sexhandelen. De passa på at tidligere halliker ikke falt tilbake til gamle vaner, og fulgte generelt med på hva damene holdt på med.

Vi vet ikke hvordan denne overgangen var for Mathilde. Vi vet at hun flytta fra rommet i Mellemgata, og at politiet sjelden så henne i byen. En sommerdag fulgte hun med på musikken ved paviljongen i Spikersuppa. En dag gikk hun nedover Karl Johan. Begge gangene var hun sammen med en annen dame fra Vika, men vi kan ikke vite om de var ute i embets medfør, eller om de bare var venninner på bytur.

Sommeren 1888 var hun et par ganger på Centralhallen, en kjellerrestaurant ved Stortinget. Politiet noterte seg at hun hadde herrefølge.

Livet etterpå

Sannsynligvis var politiet vitne til at Mathildes var på date, for like etter gifta hun seg med Thorvald, en styrmann fra Åsgårdstrand. Thorvald var enkemann, ti år eldre enn henne og hadde ei datter.

Bryllupet sto i Vestre Aker kirke, der hun hadde stått til konfirmasjonen ni år tidligere. Etter en måned gikk Mathilde på politistasjonen for å få bildet sitt fjerna fra sedelighetspolitiets register. Ekteskapet ble beviset på at hun hadde begynt et nytt liv.

Mens Thorvald var til sjøs, bodde Mathilde sammen med søstera hans. De hadde tjenestejente i huset og losjerende som leide hos dem. Etter noen år tok de også til seg to pleiebarn. Mathilde og svigerinna drev melkehandel i Nordahl Bruns gate. Senere drev Mathilde pensjonat på Holbergs plass, og avholdskafé like ved Jernbanetorget. Etter hvert gikk Thorvald i land og fikk seg jobb ved Kristiania vedbolag. De levde sammen livet ut.

Det gikk godt for Mathilde. Ulike faktorer gjorde at det gikk bedre for henne enn for mange andre. De som hadde solgt sex i få år, og som var relativt unge når de bytta bransje klarte seg bedre enn andre. Å gifte seg var også en viktig vei til et stabilt liv.

Da Mathilde døde i 1930, 65 år gammel, hadde hun vært gjennom en klassereise som hun nok ikke kunne forestilt seg da hun i slutten av tenåra flytta inn på rommet i Mellomgata.

---

KILDER

Prostitusjon i 1880-årene” på Norgeshistorie.no

“Albertine og hennes medsøstre” på Norgeshistorie.no

“Frederikke Mathilde Jansen” i Hstorisk befolkningsregister.

Sedelighetspolitiets spaningsprotokoll 1888–89.

Søk i eldre dagspresse via nb.no

Johanne Bergkvist, “Den aksepterte prostitusjonen” i Dagsavisen 04.02.2019

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen