Folkelig forkynner og fabrikant

Bronsebyste av predikant Hans Nielsen Hauge på museet Hans Nielsen Hauges Minde på Rolvsøy, laget av Thorsten Christensen Fladmoe. Det er ikke grunnlag for å si at Hans Nielsen Hauge så slik ut, det er snarere en ettertidig avbildning. (Kjell Bertheau Johannessen/ Østfoldmuseene/Østfold fylkes billedarkiv)

Lekpredikant Hans Nielsen Hauge ble en hovedperson i norsk historie mot slutten av det danske eneveldet. Årene 1796–1804 reiste han rundt hele landet, og sommeren 1796 kom han til Christiania, hvor han talte i forstedene Vaterland, Grønland og Fjerdingen. Med seg hadde han manuskriptet til den selvbiografiske pamfletten Betragtninger over Verdens Daarlighed, som han fikk publisert samme høst. Forkynnelsen utfordret den autoritære enevoldsstaten. Konventikkelplakaten fra 1741 begrenset folkelig, religiøs møtevirksomhet, men Hauge presset prestene på lovteksten som tillot husmøter om sognepresten godkjente det.

Les også: Å bli skuespiller i 1870-tallets Kristiania

Hans Nielsen Hauges gravsted på Gamle Aker kirkes gravlund. Hauges støtte til venstre. (Henrik Ørsted/Oslo Museum)

Hauge var forkynner, organisator og drev framtidsrettet industrivirksomhet. Han ble arrestert og fengslet flere ganger. Etter han ble løslatt fra Trondheim tukthus i 1799, reiste han til København for å ta opp saken med kongen, men ga opp. I 1804 rapporterte embetsmennene til regjeringen om Hauges virksomhet, som en svermer og folkeforfører. Hjemme fra Danmark i 1804, ble Hauge arrestert på sin papirmølle i Eikers, og ført til Christiania. Her ble han stilt for en kongelig nedsatt undersøkelseskommisjon. «Som en farlig Religions-Sværmer, som Bedrager og som den, der udspreedte en Lære, der siktede til at opvække Mistillid mod Stadens Indretninger i Almindelighed og den geistlige Stand i Særdeleshed, blev jeg kastet i Fængsel», skrev Hauge fra Christiania Rådstuearrest til Kongen i København i 1805.

Les også: Byhistorie: De første norske spillkortfabrikkene (+)

Hans Nielsen Hauge kjøpte storgården Bredtvet i Aker i 1817. Bolighus med tårn og glassveranda på Bredtvet gård 1904. (Anders B. Wilse/Oslo Museum)

Undersøkelseskommisjonen arbeidet hele ni år mens Hauge satt fengslet. Forholdene i arresten var dårlige, og Hauge ble syk av det lange fengselsoppholdet. Først i 1809 kom den omfattende tiltalen om brudd mot konventikkelplakaten, kritikk av prester og embetsmenn, for å villede ungdommen og for å bygge en organisasjon som utfordret staten. I 1809 søkte Hauge om å løslates for å etablere et saltkokeri, noe staten trengte på grunn av den britiske handelsblokaden under Napoleons-krigen. Han ble midlertidig løslatt, men allerede samme høst måtte han tilbake til Rådstuearresten. I 1811 fikk han bedre soningsforhold, og på slutten av året kunne han flytte til Bakkehaugen gård på Tåsen som broren Mikkel hadde ordnet til ham. Mikkel hadde selv blitt dømt til Christiania tukthus i 1799 for sin del av vekkelsen.

Les også: Alette Bull: En erfaren dame i strikkekunstens mysterier (+)

Hauges bauta på Bredtvet gård, Bredtvetveien 12. (Anders B. Wilse/Nasjonalbiblioteket)

I 1813 ble Hauge dømt til to års festningsarbeid. Dommen ble året etter gjort om til bøter for brudd på konventikkelplakaten og fornærmelser mot prester, men han ble frikjent for de andre anklagene. Med hjelp fra gode venner var bota nedbetalt i 1815. Dette året giftet Hauge seg med Andrea Andersdatter Nyhus som hadde stelt på Bakkehaugen, men lykken ble kortvarig. Hun døde da hun fødte sønnen Andreas. Hauge giftet seg på nytt med Ingeborg Marie Olsdatter, som arbeidet på papirmølla i Eiler. Deres tre barn døde som små.

Les også: Johan Johannesen Bodin: En stolt kvakksalver og giktlege

Hans Nielsen Hauges helse ble ødelagt av det langvarige oppholdet Christiania rådstuearrest i Rådhusgata 7. På bygget til venstre finnes et relieff av Hans Nielsen Hauge innfelt i veggen. (Riksantikvaren/Nasjonalbiblioteket)

I 1817 kjøpte Hauge Bredtvet gård, en storgård på nærmere 1300 dekar i landkommunen Aker. Hauge skrev i august 1817 at han og kona var svært fornøyde med kjøpet av «den dyre Gaard; dog han er saa stor, at det er enda godt Kjøb». Bakke hadde han solgt for 7000 sølvspesidaler, men beholdt mølla selv. I 1820 fikk han erstatning fra staten for tapt fortjeneste og formue.

Relieff av Hans Nielsen Hauge innfelt i vegg i Rådhusgata 17. (Foto: Oslo byarkiv )

Biskop A. Chr. Bang samlet i 1872 inn beretninger til sin bok om Hauge. En eldre mann fortalte at han i ungdommen hadde tjent hos Hauge på Bredtvet, som var snill men streng: «En gang hadde han en gutt som han ga 1 spd. til et nytt klesplagg. Gutten kjøpte drikk for pengene, og kom hjem ganske full. Dagen derpå gikk han og ventet med forskrekkelse på alt skjenn han skulle få av husbonden sin. Men Hauge skjente ikke, han kalte ham bare inn til seg, talte kjærlig til ham og gav ham på ny en daler. Den ble ikke drukket opp». Hans Nielsen Hauge døde på Bredtvet gård 29. mars 1824 og ble gravlagt på Gamle Aker kirkegård.