rapport: Hanne Jordell fra Samfunnsøkonomisk analyse og Stian Kvil fra DARK Arkitekter har vært med på å utarbeide rapporten «Boligprosjekters betydning for byliv». De to har også kommet med sine vurderinger for hver bydel.

– Bygg byer, ikke bomaskiner

– Det virker som at utbyggerne er mest opptatt av å selge unna, sier arkitekt Stian Kvil. Se hvilke boligprosjekter i Oslo som får skryt og hvilke som får stryk i ny rapport.

Samfunnsøkonomisk analyse og Dark Arkitekter har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidet en rapport som drøfter hvordan utforming av boligprosjekter påvirker samvirke med resten av byen og byens liv.

Møteplasser

– Hva skal til for å skape et vellykket boligprosjekt?

– Et boligprosjekt som bidrar positivt til byliv, handler blant annet om møteplasser. Enten det er en kafé, en butikk eller et annet sosialt punkt, sier prinsipal økonom i Samfunnsøkonomisk analyse Hanne Jordell til Dagsavisen.

– Andre viktige egenskaper er aktive førsteetasjer, med tilbud som retter seg mot beboerne og besøkende, sier hun.

– Byliv er kjennetegnet ved lag på lag med ulike funksjoner og mennesker. Leiligheter skaper således ikke alene en bydel, legger arkitekt Stian Kvil i DARK Arkitekter til.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Seks caser

Rapporten tar for seg fire boligprosjekter i Oslo: Sørenga, Kværnerbyen, Dælenenggata 36 og Sjølyststranda, samt Fleicher brygge i Moss, og Vannkanten i Stavanger. Hensikten er å identifisere læringspunkter som byutviklere kan ta med seg videre i utvikling av boligprosjekter som bidrar til byliv.

– Er utbyggerne flinke til å tenke bymiljø når de planlegger prosjektene?

– Nei, selv om det finnes unntak. Det er gunstig å bygge boliger, og det virker som at utbyggerne er opptatt av å selge unna og bruke fortjenesten på neste prosjekt, sier Stian Kvil.

Les debatt: Om vi fikk 300 nye høhys vil vi fortsatt få masse sol

Dagsavisen møtte de to i Kværnerbyen, et av områdene i Oslo som er med i rapporten.

Kværnerbyen var tidligere et lukket industriområde få hadde et forhold til.

Selve grunnen Kværnerbyen bygges på, har trolig vært i bruk siden slutten av steinalderen. Oslos første kornmølle sto her i Lodalen på slutten av 1200-tallet, derav navnet Kværner. Noen hundre år senere var det produksjonen av vannkraftturbiner ved Kværner Brug som gjorde området kjent.

Nå har den siste industriarbeideren for lengst stemplet ut.

– Kværnerbyen hadde et vanskelig utgangspunkt og ble liggende avskåret uten noen naturlig tilknytning til områdene rundt, sier Stian Kvil.

Selv om beboerne stort sett trives, er det en del som ikke er på plass. Felles for tilbakemeldingene er at beboerne er fornøyd med leilighetene, men de synes det er for lite som skjer i nærområdet.

– Her har ikke disponeringen av næringsvirksomhet fungert helt. Men på sikt kan vi håpe det vil komme til å fungere bedre. Kafeen som er på området, ligger i nordenden, mot en snuplass og en parkeringskjeller. Den burde ligget på hjørnet her, ved bussholdeplassen og hovedgata, hvor folk går hele tida. De som bygger byer, må sørge for at de blir byer, og ikke boligmaskiner, sier Stian Kvil og peker rundt seg.

– Rapporten påpeker at det er få tilbud her, men det positive er at det er kort vei til sentrum, legger han til.

– Beboerne vi snakket med, sa at de savnet serveringssteder og hyggelige møteplasser, sier Hanne Jordell.

Dette sier naboene: – Skal du noe, må du inn til Oslo. Her er det bare blokker

Sørenga

Sørenga er et av de nyeste boligprosjektene i Oslo og et som de to betegner som vellykket.

– Før havnepromenaden ble ferdig, var den mentale avstanden inn til sentrum stor. Men de gjorde noe veldig smart ved å veldig tidlig i prosjektet etablere en kafé. Det gjorde at beboerne hadde et sosialt møtested, og etter hvert som havnepromenaden ble bygget, hadde de som kom til området et sted å sette seg ned, sier Kvil.
For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

 

Pluss og minus med nye boligprosjekter

Kværnerbyen

Kværnerbyen er et stort utbyggingsområde regulert med 161.000 m² bolig, 48.000 m² kontor/forretning og 10.000 m² skole/barnehage. Hele området er bygget ut og driftet av OBOS. Antall leiligheter: 1.650. Ferdig: 2007–2018.

Pluss: Tilrettelagt for en aldersmessig sammensatt befolkning. Førsteetasjer er satt av til næringsarealer, som på sikt kan fungere bedre enn det gjør i dag.

Minus: Flere av virksomhetene i hovedgata har ikke et tilbud rettet mot lokalbefolkningen. Beboere venter på at det «snart skal skje noe» med tjenestetilbudet. Fellesarealene i gårdsrommene oppleves veldig private.

Sørenga

Sørenga er et boligprosjekt oppført på Sørengaut­stikk­eren, opprinnelig brukt som containerhavn. Prosjektet består av 8 kvartaler. Antall boliger: 970. Ferdig: 2012–2017.

Pluss: Sjøbadet og Havnepromenaden, gjør området attraktivt for besøkende. Kvartalsstrukturen tydeliggjør de offentlige sonene hvor folk skal oppholde seg. Gårdsrommene er semi-private, men like fullt ikke avvisende overfor tilfeldig besøkende. Boligprosjektet har tilrettelagt for næring som støtter opp mot besøkende.

Minus: Kan ikke se noe direkte negativt.

D36 – Dælenenggata 36

Dælenenggata 36 er et lite infill-prosjekt, oppført inntil en branngavl som addisjon til en eksisterende kvartalsbebyggelse. Antall boliger: 21. Ferdig: 2013.

Pluss: Kombinasjonen av en spennende fasade og en interessant næringsvirksomhet i førsteetasje gjør det opplevelsesrikt å bevege seg gjennom gata. Knappe private utearealer bidrar til å øke bruken av fellesarealene eller byen for øvrig. 

Minus: Ikke noe direkte negativt med boligprosjektet, men i området for øvrig er det mange prosjekter som gir lite til gatelivet.

Sjølyststranda

Boligprosjektet Sjølyst­stranda ble bygget i årene 2005–2008 på arealer frigjort etter at Norges Varemesse flyttet til Lillestrøm i 2002.
Antall leiligheter: 570. Ferdigstilt: 2005–2008.

Pluss: Karenslyst allé, fungerer som en livlig bygate, til glede for besøkende og beboere. 

Minus: Besøkende ser fortsatt området som kontorområde. De offentlige utearealene i tilknytning til boligprosjektet oppleves lite brukbare for beboere og lite tilgjengelige for besøkende.
 

Les også: - Barn må kunne ta heisen uten å være redde for naboene