Barnevernsjef frykter nedstengte skoler

Da landet stengte ned i vår ble alle barn og unge sendt hjem fra skolen. Til en hverdag med hjemmeskole, og med foreldre på hjemmekontor. For noen ble det en tiltrengt pause fra en hverdag full av ting å rekke, og steder man skulle vært. Men for en god del barn og unge ble det risikabelt å være hjemme med foreldrene dag ut og dag inn, uten noe annet sted å være.

Les også: Frykter for de svakeste barna under «lockdown»: – En stor inngripen 

Følger opp

– Vi følger opp en del familier der foreldre har dårlig psykisk helse og andre utfordringer. Der både foreldrene trenger avlastning og barna har et ekstra stort behov for daglig kontakt med andre voksne og ikke minst vennene på skolen, sier Olivia Salles.

Hun er kontaktperson og verneombud i barneverntjenesten og jobber med å følge opp familier som har hjelpetiltak i barnevernet.

Da landet stengte ned 12. mars måtte barneverntjenesten, som alle andre, endre arbeidsmetoder og følge nye smittevernregler.

– Vi ble som mange andre tatt på senga. Men allerede 16. mars hadde vi laget en beredskapsplan med helt klare føringer. Og siden påske har i hovedsak alle ansatte vært tilbake på kontoret, sier Hilde Marie Myrvold.

Hun er barnevernsjef i Bydel Sagene, og har invitert Dagsavisen til kontoret for å se hvordan de jobber, med god avstand og to meter markert med teip på gulvet.

– Vi har lokaler som gjør det mulig at vi kan være på jobb. Det er det ikke alle bydeler som har. Vi har plass til å holde to meters avstand, og alle har egne kontorer, sier Myrvold.

Les også: Ber skoler og bydeler ta grep: – Personale med elevrettet arbeid skal stille på jobb (+)

Ulikt utgangspunkt

29. oktober kom det påbud om hjemmekontor for arbeidsplasser i Oslo kommune der det var mulig inn. 4. november kom en presisering fra kommunen om at dette likevel ikke gjelder helsestasjoner, skolehelsetjenesten og barneverntjenesten.

– Vi vurderte at dette ikke rammer oss allerede før vi fikk disse føringene fra byrådsavdelingen. Barneverntjenesten kan ikke ha hjemmekontor, sier Myrvold.

Men de forskjellige barnevernkontorene i Oslo har ikke samme utgangspunkt, og noen steder har det ikke vært mulig å holde åpent som vanlig.

– Jeg tror dette løses ulikt i de forskjellige bydelene, og det må det nok, for de har ganske ulike forutsetninger. Også tror jeg også man tenker litt forskjellig om hvordan det bør løses, sier Hanne Olstad, nestleder og mottaksleder i Sagene barneverntjeneste.

Leste du denne? Blar opp for nytt kunstgress på Jordal – nytt klubbhus legges på is (+)

En viktig rolle

Da landet stengte ned i mars var barnevernskontoret opptatt av at barn og unge skulle vite at barnevernet ikke hadde stengt.

– Vi var veldig nøye i starten med å informere familiene våre. Vi ringte og sendte ut informasjon til alle familiene vi har kontakt med og informerte om at barneverntjenesten fortsatt er tilgjengelig, sier Olivia Salles.

– Vi vurderte også hvilke familier som absolutt måtte prioriteres i en eventuell kritisk situasjon, sier Myrvold.

– For en god del barn og unge ble det risikabelt å være hjemme med foreldrene dag ut og dag inn, uten noe annet sted å være, sier barnevernet i Bydel Sagene, som fryktre en ny nedstenging av skolene. Foto: NTB

– Vi mener barneverntjenesten i en sånn situasjon som vi har nå, er veldig viktig. Det er viktig at vi klarer å opprettholde så normal drift som mulig. Men det er klart at det kan være vanskelig å veie hensynet til smittevern opp mot hensynet til best mulig barneverntjeneste. Det er krevende.

– Men vi har ikke hatt et eneste smittetilfelle her, legger Olivia Salles til med et smil.

Dobbelt så mange meldinger

I følge en oversikt fra VG ble hver tredje helsesykepleier satt til å løse koronaoppgaver i mars og april - dette gikk ut over tjenesten til barn og unge i skolen.

– Det er motsatt her hos oss. Hittil i år, har vi fått dobbelt så mange meldinger fra skolehelsetjenesten og helsestasjonen som vi fikk på samme tid i fjor. Også fra skolene har vi fått flere meldinger enn vanlig, sier Hanne Olstad.

– Vi har virkelig prøvd å leite, men vi kan ikke finne noen signaler på at våre familier eller sårbare barn i bydelen har fått dårligere tjenester fra barnevernet enn i en normalsituasjon, legger hun til.

Men henvendelsene har vært mange, og det har vært behov for tett oppfølging.

– Jeg, som kontaktperson, har fulgt opp barn som jeg har møtt mye hyppigere i denne perioden. Spesielt da det var hjemmeskole. Det var noen som hadde behov for å treffes hver eneste uke, det gjør vi jo ikke vanligvis, forklarer Salles.

– Vi gikk turer og syklet og møttes ute, for å forstå hvordan de egentlig hadde det, fortsetter hun.

– Man kan selvfølgelig ringes og snakke på skjerm, men det blir aldri det samme. Barnevern er ikke egnet for hjemmekontor, sier Myrvold

– Vi må ikke glemme ungdommene

– Nå øker smitten uke for uke, hva om skolene må stenge ned igjen?

– Jeg tenker at det må ikke skje. Det må ikke skje at skolene stenges ned igjen, sier Myrvold bestemt.

– Men hvis?

– Da er det viktig at vi i samarbeid med skolene og barnehagene raskt finner ut hvilke barn som av ulike årsaker trenger å få et tilbud i skole og barnehage, sier Myrvold.

I vår slapp de yngste barna tilbake til skole og barnehage først. De eldre var det lettere å undervise over nett.

– Samtidig tenker jeg at vi ikke må glemme ungdommene. For dem er også daglig rutine, kontakt med kjente voksne og venner svært viktig. Det er viktig å ikke undervurdere viktigheten av å treffe hverandre, sier Salles.

– Psykisk helse er ekstra utfordrende for mange av dem vi følger opp. Da blir det enda viktigere å ha den stabile læreren, og den klassen som man følger hver dag, som representerer noe av det mest stabile i ungdommenes liv, fortsetter hun.

– Når vi en dag skal evaluere hvordan vi som samfunn har håndtert dette, håper jeg at vi ikke bare blir målt på antall dødsfall, men også er opptatt av hvilken konsekvens dette har det hatt for den psykiske helsa i befolkninga, også hos barn og unge, sier Myrvold.