Ap om Dagsavisens skolesaker: – Sjokkerende og urovekkende

Nå har partiet bedt kunnskapsminister Trine Skei Grande (V) svare Stortinget på hvilke grep hun vil ta etter Dagsavisens avsløring om maktstrukturer og pengebruk i Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (Dekomp).

Bakgrunn for saken: Etaten var to år på "selvstyr". Fikk over 40 millioner kroner. (+)

Tjener fett på salg av utdanning: Denne høyskolen selger kompetanseheving i hele landet (+)

– Dette er sjokkerende og urovekkende. Det er jo fra Stortingets side satt av store summer til Dekomp-ordningen hvert eneste år siden 2017. Dagsavisens avsløringer viser at den verken fungerer etter intensjonen eller slik regjeringen har sagt at den skal gjøre, sier Torstein Tvedt Solberg, Aps skolepolitiske talsperson og medlem av utdanningskomiteen på Stortinget.

– Det virker som det har sviktet i alle ledd både når det gjelder oppfyllelse av ordningens intensjon og når det gjelder måten pengene er blitt brukt på, sier Tvedt Solberg til Dagsavisen.

[ Her kan du lese alle sakene i serien "Slik formes skolene" ]

– Utvikling nedenfra

Nå har Arbeiderpartiet en klar forventning til kunnskapsminister Trine Skei Grande (V):

• Full oversikt over pengebruken.
• Full opprydding som sikrer at ordningen fungerer i tråd med intensjonen, der lærerne har en nøkkelrolle i arbeidet med å peke ut behov og tiltak.
• Dernest en grundig evaluering av ordningen. Både for å bringe på det rene hvordan den har fungert, og dernest gi svar på hvorfor man nå har endt opp der man står i dag.

– Vi ønsker svar fra kunnskapsministeren på hva hun vil foreta seg både når det gjelder mangel på oversikt og det faktum at ett enkelt fagmiljø alene står for størsteparten av tiltakene. Videre vil vi vite om regjeringen vil gjennomføre en grundig evaluering for å vurdere om ordningen fungerer etter hensikten, sier Torstein Tvedt Solberg.

Han viser til at Dekomp-ordningen avløste tidligere nasjonale ordninger fordi den skulle sikre lokalt forankret skoleutvikling basert på lokale forhold i hele landet.

– Dekomp ble lansert som et verktøy for å få til utvikling nedenfra. Skoleledere og lærere skulle være med og definere behovene. Kompetanseutviklingstiltakene skulle utformes i samarbeid, påpeker Tvedt Solberg.

Les også: Jus-ekspert om prosessen mellom etaten og Nordahl: – Ser ikke bra ut

– Skal ha en aktiv rolle

Han viser til at det på to år er utbetalt 551,7 millioner kroner fra Staten til Dekomp.

– Den siste tidens avsløringer reiser spørsmålet ved om ordningen fungerer slik den var ment, fastslår Tvedt Solberg.

Han mener også det er bekymringsfullt at ett enkelt fagmiljø står ansvarlig for en så stor andel av utviklingstiltakene.

Slik Dagsavisen har avdekket driver Høgskolen i Innlandet skoleutvikling i hver fjerde norske kommune.

– Arbeiderpartiet mener at det er lærere, skoleledere og skoleeiere som skal ha hovedrollen i arbeidet med å utvikle kvaliteten i skolen. Lærere skal ikke bare være deltakere i de tiltakene som igangsettes. Profesjonen, både skoleledere og lærere, skal ha en aktiv rolle i å kartlegge behov og vurdere hvilke kompetansetiltak kommuner og fylkeskommuner skal gjennomføre, understreker skolepolitikeren.

Han ser med bekymring på tilbakemeldingene fra lærere som forteller at de ikke tas med på råd både i Oslo og andre steder i landet.

– Det ble sagt av regjeringen at dette skulle være en ordning nedenfra og opp. Behovene på den enkelte skole skulle utløse planer og utviklingstiltak. Nå viser det seg at det er det stikk motsatte som skjer – det fungerer ovenfra og ned, sier Ap-politiker Torstein Tvedt Solberg.

Les også: Skolehistoriker: – Det skjer en stille revolusjon i norsk skole