Å stæla fra byonga

Da Oslos skolehager sto i fare for å bli nedlagt på 1980-tallet, tok motstanderne lyriske våpen i bruk. Og vant.

Etter at kommunen påtok seg utgiftene til skolehagene i 1911, vokste antallet hager sterkt. På det meste hadde nær 90 hovedstadsskoler tilgang til en skolehage, og cirka 4000 elever deltok per år. Fire gartnere og én rektor jobba full tid og cirka 150 lærere deltid.

Men flere av hagene hadde midlertidige leiekontrakter og var stadig på flyttefot. For å «trygge skolehagenes fremtidige eksistens og ekspansjonsmuligheter» beslutta kommunen å anlegge store felles skolehageanlegg ved Ullevål sykehus, Lille Tøyen og på Nordre Åsen ved Sinsenkrysset. På Nordre Åsen sto elever og lærere klare til å sette i gang med våronna da tyskerne kom i april 1940. Kommunen ombestemte seg da og la jordene ut til allmenn matauk i regi av Park- og idrettsvesenet i stedet. Men tiltaket ble visstnok ingen suksess, så skolehagebarna fikk jorda tilbake samme høst.

Saken fortsetter under bildet.

Spadebruk i skolehagen på Geitmyra på begynnelsen av 1930-tallet.  Foto: Arbeidermagasinet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Spadebruk i skolehagen på Geitmyra på begynnelsen av 1930-tallet. Foto: Arbeidermagasinet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Les også: Hagearbeid mot spillegalskap

Da krigen var over og bolignøden åpenbar, fant kommunen at Nordre Åsen var et ideelt område for boligbygging samt park- og idrettsanlegg. Trass i sterke protester fra Skolehagekomiteen og Oslo skolestyre ble skolehagen flytta til fordel for boligblokker, Skeidbanen, ungdomsherberget Haraldsheim og parkanlegget Muselunden.

Flere andre skolehager måtte også vike for boligbygging. Drifta ble likevel opprettholdt på et ganske høyt nivå til godt utpå 1980-tallet, da dalende popularitet og stigende boligpriser gjorde tomtene ekstra attraktive for salg. I 1988 ble skolehagetomtene vedtatt solgt og de ansatte sagt opp. Rektor og gartnerne ble enten pensjonert eller fikk tilbud om jobb i Parkvesenet.

Vedtaket om salg av skolehagene høsta sterke protester. Blant dem som engasjerte seg, var dikteren Jan Erik Vold, i form av et dikt med tittelen «Vet Oslo byråd hva en spade er?» Å legge ned skolehagene var etter Volds oppfatning ikke å spare, men å «stæla fra byonga en mulighet til å finne ut hva en spade er». Sjøl hadde Vold lært hva en spade er ved å sette «slagstøvvern på spabladet og tråkke til» i nettopp skolehagen.

Saken fortsetter under bildet.

Støvvel på spabla’ i skolehagen på Geitmyra cirka 1910–1920. Foto: Ukjent person/Oslo museum

Støvvel på spabla’ i skolehagen på Geitmyra cirka 1910–1920. Foto: Ukjent person/Oslo museum

Se også: Kampen om beitemarka i byen

Et kraftig fall i eiendomsmarkedet fikk kommunen til å omgjøre vedtaket og la skolehagene bestå. I 1993 blåste et nytt byråd nytt liv i skolehagene igjen. Enkelte ildsjeler hadde klart å holde liv i flere av hagene, blant annet ved å åpne for utleie av parseller til familier og organisasjoner. Seinere har det også blitt anlagt egne felt der oslofolk med ulik kulturbakgrunn kan samarbeide og utveksle kunnskap og erfaringer.

På 2000-tallet ble hemmeligholdte, kommunale planer om å bygge 450 boliger på Geitmyra, avslørt. Som motreaksjon ble aksjonen «La skolehagen leve – Vern Geitmyra» danna med formål å slåss for varig vern av Geitmyra og etablere hagen som en kommunal læringsarena og kompetansesenter for økologi og skolehagevirksomhet.

Kommunen skrinla også disse byggeplanene. Men så var det «Barnehageløftet» som trua skolehagenes eksistens. Flere skolehager ble helt eller delvis omgjort til barnehager, blant annet Lilleaker og Marienlyst skolehager.

Les også: Kortreist mat til dannelsens fremme

Skolehageledelsen og aksjonistene ser nå nye skyer i horisonten. De frykter at skolehagen gradvis skal bli privatisert og kommersialisert. Årsaken er at Geitmyra Matkultursenter, som allerede disponerer Geitmyra gård på Nordre gravlund, har fått tillatelse til å etablere et undervisningsbygg/besøksdrivhus i et hjørne av tomta, etter det aksjonistene kaller enda en uryddig prosess fra kommunens side.

Uansett utfall i denne saken er det håp om at også framtidige byunger skal få lære hva en spade er.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Kilder: G. Wiesener: Norges barneforsorg (1924), Skolehaver i Norge : beretning om norsk skolehaveforbunds virksomhet i 1912–1916, Solheim: Skolehagens fremgang i Norge : et 25-års minne 1905-1930, Løvold/Hov: Ut i det grønne : Oslo kommunale skolehager 75 år : 1909-1984, Jarlsberg og Larviks Amtstidende 1909-07-1, geitmyraskolehage.no, vern-geitmyra.no, Jan Erik Vold: Elg