Hagearbeid mot spillegalskap

«Det er gutterne, vi har seet ligge bortover de aabne pladse for at spille kort – og spille om penge. De kunde og burde tage sig noget bedre for.»

Orda i ingressen skal være uttalt av «huslærerinne» Marie Jørstad (1833–1923), og som botemiddelet mot spillegalskapen foreslo hun – skolehager: «For barna er intet saa opdragende som at arbeide med jorden.»

Etter frøken Jørstads eget utsagn hadde hun begynt å agitere for «skolehavesaken» allerede i 1885, på inspirasjon fra Tyskland og Danmark: «Men man bare lo av mig, da jeg foreslog, at byens kostbare grund skulde tas til skolehaver og lægges op til de nye skolehuser, som ble bygget den gang». Hennes stadige påminnelser om skolehagenes oppdragende effekt prella av på myndighetene. I en alder av 73 år så hun seg nødt til å endre taktikk for å «vise i gjerning hvad her kunde gjøres».

Les også: – Det gikk bra helt til en av Torshov-gutta fikk naglen spikra inn i panna

I 1906 overtalte hun Lille Frogners eier Herman Severin Løvenskiold til å låne bort 6 mål av Bondejordet, ved nåværende Arno Bergs plass. Samme høst ga hun 24 gutter i 11-årsalderen sjansen til å forbedre seg ved å plukke stein, pløye mark og bedrive hagedyrking.

Hver gutt ble betrodd ansvaret for en 60 kvm stor «småhave» hvor han kunne dyrke det han måtte ønske. Utbyttet kunne han ta med seg hjem til familien. Gutta skulle også dyrke et stort jordstykke i fellesskap.

Produktene derfra ble solgt for å dekke noen av utgiftene. Tanken bak felleshagen var å «virke til at gjøre gutterne til gode borgere, lære dem at tænke paa samfundet og det heles bedste.»

Saken fortsetter under bildet.

Fra 1906 drev frøken Marie Jørstad skolehage på Bondejordet, omtrent ved nåværende kryss Schives gate/Gyldenløves gate/Eilert Sundts gate. I 1915 overtok Ruseløkka skole hagen. Jørstad sees til høyre i bildet, i skråninga i bakgrunnen skimtes Hans Møller Gasmann og noen elever foran Frogner høyere allmennskole. Bildet er fra 1907.
Foto: Anders Beer Wilse/Dextra Photo/Norsk Teknisk Museum

Fra 1906 drev frøken Marie Jørstad skolehage på Bondejordet, omtrent ved nåværende kryss Schives gate/Gyldenløves gate/Eilert Sundts gate. I 1915 overtok Ruseløkka skole hagen. Jørstad sees til høyre i bildet, i skråninga i bakgrunnen skimtes Hans Møller Gasmann og noen elever foran Frogner høyere allmennskole. Bildet er fra 1907. Foto: Anders Beer Wilse/Dextra Photo/Norsk Teknisk Museum

I et intervju med Dagbladet uttalte Jørstad i 1909 at betydningen av skolehagesaken ikke kunne overvurderes: Barna «lærer at kjende og bli glad i naturen, de lærer sig til orden, paalidelighet og arbeidssomhet, foruten at de lærer at dyrke de planter, som man har mest nytte av i det daglige liv. Og ikke mindre betydning har det, at hjemmene lærer at spise og benytte grønsaker og derved faa en naturligere og sundere levemaate.»

Men å drive skolehage var ingen lettvint jobb: «Gutterne kan aldrig være alene, jeg maa være her hver eneste dag, og selv naar jeg er her, strækker jeg ikke til ofte. De roper paa mig og skal ha hjælp og raad paa mange kanter paa en gang ofte.» Løsninga ble å ansette en kvinnelig assistent som hadde gått i gartnerlæra og jobba på guttehjem.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Jørstad uttrykte også skuffelse over at det ikke var blitt anlagt flere skolehager i Kristiania. Hun hadde trodd «at der hadde været en del damer her i byen, som vilde anlagt slike haver omkring i byen, der ligger jo her saa mange steder tomter ledig, slik som min, gjorde».

Om ingen kvinner så hadde i hvert fall én mann latt seg inspirere. Det var lærer ved Frogner skole og foregangsmann innen speiderbevegelsen Hans Møller Gasmann. Han anla en ny skolehage i skråninga rett ved sida av Jørstads.

Saken fortsetter under bildet.

Elever fra Skøyen skole poserer med grønnsaker i skolehagen på Hengsenga ca. 1920.
Foto: Vilhelm Endresen Hovland/Norsk Folkemuseum

Elever fra Skøyen skole poserer med grønnsaker i skolehagen på Hengsenga ca. 1920. Foto: Vilhelm Endresen Hovland/Norsk Folkemuseum

I en artikkel i Byminner forteller signaturen Oldfux at da han gikk på Frogner skole, så han og kompisene litt ned på gutta i Gasmanns skolehage: «Dustinger – nei, det var ikke akkurat det de var, men at de gadd. Der gikk de og spadde og træla når vi andre hadde fri, og attpå til måtte de høre «Møller’n» strø om seg med sine morsomheter.»

Etter sommerferien hadde tonen blant gutta vært en litt annen: «Vår misunnelse var stor den høstdagen da de utvalgte bar hjem markens grøde: umåtelige bunter av neper, gulrøtter og persille, for ikke å snakke om kålhuer større til og med enn dem bærerne selv opprinnelig var utstyrt med.»

Les også: De døde og levendes park

De to skolehagene ved Bondejordet ble svært populære. Skolefolk fra by og land kom dit på studietur, og Jørstad og Gasmanns engasjement smitta videre. Snart ble det anlagt skolehager flere steder. I 1907 ble det oppretta en komité for å forberede skolehager i Aker, og samme år ble skolehagene på Bryn og Lilleaker oppretta. I 1909 vedtok Kristiania kommune å etablere skolehage på gården Geitmyras grunn for seks skoler i indre by. Mer om den i en seinere artikkel.

Se også: Kampen om beitemarka i byen

Kilder: St. Hallvard 1930/8, Byminner 1976/4, Byminner 1965/2, Byminner 1989/4, Byantikvaren: Oslo, Løvold/Hov: Ut i det grønne : Oslo kommunale skolehager 75 år : 1909-1984, Solheim: Skolehagens fremgang i Norge : et 25-års minne 1905-1930, geitmyraskolehage.no/ oslobyleksikon.no, Morgenbladet, Aftenposten, Dagbladet, wikipedia, snl.no